Svikt i sanering
Publisert
Vurdering ved mislykket sanering
Hvis sanering ikke lykkes bør man vurdere mulige årsaker til svikt i sanering.
- Har pasienten gjennomført saneringen som anvist?
- Har pasienten manglende motivasjon for, eller evne til, å gjennomføre saneringen?
- Er bakteriene resistente for mupirocin?
- Har pasienten ubehandlet sår, eksem, fremmedlegeme eller andre individuelle risikofaktorer for bærerskap?
- Har pasienten brukt brukt kremer, såpe e.l. lignende som inaktiverer klorheksidinglukonat?
- Er det noe som kan ha bidratt til rekolonisering?
- ukjente bærere i familie eller nære kontakter
- mangelfullt renhold av tekstiler, utstyr, rom og inventar
- mangelfullt renhold av høreapparat, tannproteser o.l.
- bruk av kosmetikk, kremer o.l.
- kontakt med kjæledyr, hest eller produksjonsdyr som kan være smittet (konsulter evt. veterinær for råd)
Prøv å løse de forhold som peker seg ut før ny sanering evt. forsøkes. Man bør også på ny vurdere indikasjonen for sanering, og avveie hvor viktig det er å lykkes med sanering opp mot byrden av å forsøke et saneringsforsøk til. Smittevernlege (i sykehus) eller kommunoverlege (utenfor sykehus) kan rådføres i denne vurderingen.
Gjentatt saneringsforsøk
Hvis man beslutter å iverksette gjentatt saneringsforsøk, anbefales det å rådføre seg med spesialist i infeksjonsmedisin, alternativt spesialist i barnesykdommer. Antibiotikabehandling i tillegg til lokalbehandling kan da være aktuelt, og spesialist må konsulteres for valg av antibiotikum, dosering og varighet. Valg av antibiotika for sanering er ikke lik de antibiotika som vanligvis brukes ved behandling av infeksjon. I tillegg kan man ved nytt saneringsforsøk vurdere å øke varigheten av det topikale saneringsregimet til inntil 7 - 10 dager.