Tiltak ved kjent bærerskap av resistente mikrober
Publisert
Ansvar og rutiner
Virksomheten anbefales å etablere rutiner for håndtering av pasienter med resistente mikrober, og disse bør være godt kjent for de ansatte.
Ledelsen bør sørge for at alle helsearbeidere har god kunnskap om basale smittevernrutiner. Videre bør ledelsen sørge for at helsearbeidere som har kontakt med en pasient med resistent mikrobe får nødvendig informasjon om smitteverntiltak, og har personlig verneutstyr og hånddesinfeksjon tilgjengelig. Personale bør ikke bruke private klær i arbeidet, men ha egnet arbeidsantrekk tilgjengelig. Arbeidsgiver sørger for vask av arbeidsantrekket.
Basale smittevernrutiner
Basale smittevernrutiner omfatter råd om hvilke rutiner og tiltak som bør følges av alle helsearbeidere i kontakt med alle pasienter, i alle deler av helsetjenesten. God etterlevelse av basale smittevernrutiner reduserer risiko for overføring av smitte både ved kjent og ukjent smittestatus, og beskytter både helsearbeidere og pasienter. Det er derfor svært viktig at alle helsearbeidere får god opplæring i basale smittevernrutiner og etterlever disse i arbeidet. Basale smittevernrutiner bør alltid ligge til grunn, også i situasjoner hvor det anbefales ekstra smitteverntiltak som f.eks. isolering. I Håndbok for basale smittevernrutiner beskrives alle elementer som inngår i detalj.
Anbefalinger ved fysisk undersøkelse, behandling eller stell
Ved kjent bærerskap av resistente mikrober er fokus på håndhygiene og andre basale smittevernrutiner særlig viktig. Sørg for å ha hånddesinfeksjonsmiddel lett tilgjengelig i lomme eller utstyrsbag for å ivareta håndhygiene i tråd med anbefalinger for håndhygiene. Utfør håndhygiene før og etter kontakt med pasient eller pasientens omgivelser, før rene og aseptiske oppgaver og etter kontakt med kroppsvæsker, selv om hansker er benyttet.
Ved undersøkelse, behandling eller stell som medfører tett fysisk kontakt (f.eks. hjelp til av- og påkledning og personlig hygiene, avdekking av bandasjer og stell av sår, hjelp ved toalettbesøk o.l.) samt ved skifte av sengetøy anbefales helsearbeidere å benytte personlig verneutstyr som angitt under:
- Ved CPO, VRE eller LRE: smittefrakk
- Ved MRSA eller C. auris: smittefrakk og munnbind
- Ved ESBL
- Uten økt smitterisiko: beskyttelsesfrakk/forkle iht basale smittevernrutiner
- Med økt smitterisiko (se under): smittefrakk
Faktorer hos pasient som kan gi økt smitterisiko er:- Inkontinens for urin eller avføring som ikke lar seg kontrollere på adekvat måte
- Diaré/oppkast
- Pasient som ikke ivaretar vanlige hygieniske prinsipper
- Sår med ukontrollerbar sekresjon eller sår som ikke lar seg tildekke
- Kolonisering i luftveiene og luftveissymptomer
- Ikke-kritisk pasientnært flergangsutstyr (f.eks. blodtrykksapparat, stetoskop) rengjøres og desinfiseres etter bruk. Se også kapittel om Pasientnært utstyr i håndbok for basale smittevernrutiner.
Brukt personlig verneutstyr kastes som restavfall sammen med resten av husholdningsavfallet.
Smitteverntiltakene beskrevet over anses også virksomme for å hindre smittespredning av C. auris. Siden dette er en relativt ny, fremvoksende mikrobe anbefales det likevel at man rådfører seg med kommuneoverlege dersom en får en bruker med C. auris i hjemmesykepleien, og at kommuneoverlegen kontakter Folkehelseinstituttet for oppdaterte faglige råd.
Utover dette er basale smittevernrutiner i de fleste situasjoner tilstrekkelig for å redusere risiko for videre smitte. Personlig verneutstyr er ikke nødvendig i situasjoner som innebærer kun kortvarig kontakt, som samtale, utdeling av medisiner, tilrettelegging av måltider e.l.
Råd om når det er indikasjon for bruk av hansker ved smitte er oppdatert i 2026 og kan leses her.
Oppsummert er det ikke lengre anbefalt bruk av hansker rutinemessig ved smitte av mikrobene som omfattes av denne håndboka. Som angitt i håndbok for basale smittevernrutiner er bruk av hansker anbefalt i følgende situasjoner:
- Når det er forventet direkte kontakt med kroppsvæsker (sekreter, ekskreter og blod), slimhinner, ikke-intakt hud eller annet mulig infeksiøst materiale.
- Ved håndtering av synlig eller mulig forurenset utstyr, gjenstander eller flater i omgivelsene.
- Ved kjent eller mistenkt smittestoff der håndhygiene ikke har tilstrekkelig effekt (f.eks. skabb og Clostridioides difficile)
- Når helsepersonell har eksem eller sår på hendene*.
- Ved risiko for kontakt med skadelige medikamenter eller kjemikalier.
*Når helsepersonell har eksem eller sår på hendene, bør det gjøres individuell vurdering i samråd med leder/lege om deltagelse i pasientnært arbeid, og i hvilke situasjoner hansker eventuelt bør benyttes.
Det planlegges også revisjon av Isoleringsveilederen, inkludert anbefalinger for bruk av personlig verneutstyr ved kjent eller mistenkt smitte. Rådene i denne håndboken vil bli oppdatert i tråd med reviderte anbefalinger når disse foreligger.
Figur 1 Trinnvis økning av smitteverntiltak ved resistente mikrober i hjemmesykepleien
*Listen over tiltak er ikke uttømmende
Grunnlag og vurderinger - hjemmesykepleie
Tjenester som omfattes av dette kapitlet ytes i pasientens eget hjem. Pasienter som er bærere av resistente mikrober kan ikke pålegges å følge smitteverntiltak i eget hjem, og man kan heller ikke legge føringer for hvor ofte eller hvordan pasienten utfører renhold e.l. i eget hjem. Dette legger begrensninger for hvilke smitteverntiltak som er aktuelle. Kontakten ved helsetjenester som ytes i hjemmet er oftest mer kortvarig og innebærer færre og mindre invasive undersøkelser og behandlinger enn ved f.eks. en sykehusavdeling eller et sykehjem. Dette medfører også at risiko for smitte er lavere her. Helsearbeidere som arbeider i pasientens hjem, har imidlertid ofte mange pasienter samme dag. For å redusere risiko for at helsearbeideren overfører smitte til andre pasienter eller selv blir smittet, anbefales helsearbeidere å være nøye med etterlevelse av basale smittevernrutiner (spesielt god håndhygiene), benytte personlig verneutstyr som anvist ved fysisk undersøkelse, behandling eller stell hos pasienter som er bærere av resistent mikrobe, samt utføre desinfeksjon av pasientnært utstyr etter rengjøring av utstyret, mellom hver pasient. Dette samsvarer i stor grad med retningslinjer fra Nederland, Danmark, og Finland.