Del 7. Smitteverntiltak

Smitteverntiltak bør iverksettes raskt, og tiltakene evalueres og justeres fortløpende i tråd med ny kunnskap om situasjonen. Hovedmålet er å begrense videre smittespredning. Identifikasjon av smittekilde er ønskelig, men ikke alltid mulig eller nødvendig for å oppnå kontroll.

Grunnleggende smitteverntiltak i berørt enhet

Systematisk gjennomgang av relevante rutiner og praksis

• Basale smittevernrutiner skal alltid ligge til grunn.
• Rutiner og praksis i berørte enheter bør gjennomgås for å identifisere eventuell svikt.
• Gjennomgangen kan for eksempel gjennomføres som en smittevernvisitt med bruk av lokal sjekkliste.
• Identifisert svikt bør korrigeres og følges opp.

Isolering

• Pasienter med påviste resistente mikrober bør isoleres i henhold til anbefalingene i kapittelet om sykehus.
• Isolering av eksponerte pasienter som venter på prøvesvar vurderes ut fra lokal risikovurdering.
• Ved omfattende eller ukontrollerte utbrudd av ESBL kan man ut fra lokal risikovurdering vurdere isolering utover det som anbefales i normalsituasjonen.
• Kohortisolering anbefales som hovedregel ikke, selv ved samme bakterietype, fordi pasientene kan være smittet med ulike varianter. Eksponerte pasienter som venter på prøvesvar, bør ikke kohortisoleres.

Renhold

• Renholdsrutiner og praksis i berørte enheter bør gjennomgås for å identifisere eventuell svikt
• Behov for økt frekvens og/eller omfang av renhold og desinfeksjon, inkludert desinfeksjon av hyppige berøringspunkter, bør vurderes ut fra smittemåte og lokale forhold
• Ved mistanke om mangelfullt renhold kan kontroll av ikke-synlig kontaminering i tråd med NS 6600 vurderes.

Tiltak knyttet til pasientflyt og drift

Informere andre helseinstitusjoner

• Sykehuset bør informere andre helseinstitusjoner ved mulig smitterisiko knyttet til pasientflyt.
• Dette gjelder både institusjoner som mottar pasienter fra berørt enhet og institusjoner der pasienten nylig har vært innlagt dersom smitten kan ha oppstått der.
• Informasjonen bør gjøre mottakeren i stand til å vurdere behovet for lokal smittesporing og andre tiltak.

Se «Varsling ved innleggelse eller overflytning av pasienter» i Del 1.

Besøkende

• Begrensning av besøk er sjelden nødvendig.
• I enkelte situasjoner kan det være aktuelt å begrense besøkendes ferdsel i fellesområder som serveringssteder/kantine.

Matservering

Restriksjoner ved felles serveringsordninger vurderes basert på smittemåte og lokale forhold.

Inntaksstopp og stenging av enheter

Inntaksstopp og midlertidig stenging av enheter kan vurderes i spesielle situasjoner der smittespredningen ikke lar seg kontrollere med andre tiltak.

Belastning for ansatte ved langvarige utbrudd

Utbrudd med resistente mikrober kan få et langvarig forløp. Nye tilfeller kan oppdages over uker og måneder. Slike utbrudd kan være krevende å håndtere.

Ved langvarige utbrudd kan det oppstå såkalt «outbreak fatigue» hvor oppmerksomheten rundt tiltak gradvis avtar, og det blir mer krevende å opprettholde høy etterlevelse av smitteverntiltak over tid. Samtidig kan utbrudd oppleves belastende for ansatte og enheter som blir tett knyttet til hendelsen, og det kan oppstå opplevelse av skyld eller stigmatisering.

Ledelsen bør derfor være oppmerksom på den belastningen et utbrudd kan medføre for ansatte og enheter. Åpen kommunikasjon, tydelig ledelsesforankring og støtte til berørte medarbeidere er viktig for å opprettholde motivasjon, samarbeid og etterlevelse av smitteverntiltak gjennom utbruddsperioden.

Læring og forbedring etter utbrudd

Et utbrudd gir en verdifull anledning til systematisk gjennomgang av praksis, læring og kvalitetsforbedring. Under et utbrudd er oppmerksomheten rundt smittevern ofte høy blant medarbeidere, noe som gir et særlig godt grunnlag for å identifisere forbedringsområder og styrke etterlevelsen av rutiner.