Oppsummert status på forekomst i Norge
Sist endret
Tall fra MSIS viser at det i 2024 var en økning i antall personer i Norge som var smittet med resistente bakterier som har spesiell betydning for smittevern i helsetjenesten.
Sammenlignet med 2023 økte antall personer meldt med bærerskap eller infeksjon med karbapenemase-produserende bakterier (CPO) med 21 %, resistente enterokokker med 91 % og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) med 15 %. Dette er bakterier det er spesielt viktig å forhindre at etableres og spres i helsetjenesten.
Økningen i CPO er mest bekymringsfull fordi det er bakterier som kan forårsake alvorlige infeksjoner, men hvor resistens gjør at vi har veldig begrensede, noen ganger ingen, effektive antibiotika som fungerer. Økningen skyldes i hovedsak utenlandsreiser og migrasjon til Norge fra land med høy forekomst av CPO. Forekomsten av denne typen resistente bakterier øker i Europa og andre deler av verden. Medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til norske sykehus som følge av krigen kan forklare noe, men bare deler av økningen.
Karbapenemase-produserende bakterier (CPO)
- I 2024 ble 305 personer meldt til MSIS med karbapenemase-produserende bakterier (CPO), en økning på 21 % sammenliknet med 2023. Forekomsten av CPO har økt markant de siste tre årene. Etter en nedgang under koronapandemien i 2020 og 2021, trolig på grunn av reiserestriksjoner, har det siden 2022 vært en betydelig økning som i hovedsak skyldes utenlandsreiser og migrasjon til Norge fra land med høy forekomst av CPO. De fleste (64%) ble meldt som smittet i utlandet. Forekomsten av CPO har økt betraktelig i Europa de siste årene. Medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til norske sykehus kan forklare noe, men bare deler av økningen.
- Av alle CPO utgjorde karbapenemase-produserende Enterobacterales (CPE) den største andelen (83 %), hvorav hovedsakelig E. coli (55%) og Klebsiella pneumoniae (35%).
- Av de som ble meldt med CPE-infeksjon, hadde 11 personer (11 %) blodbaneinfeksjoner. Blodbaneinfeksjon med CPE er en alvorlig tilstand med høy dødelighet dersom man ikke får virksomme antibiotika i tide.
Resistente enterokokker
- Forekomsten av resistente enterokokker økte betydelig (91 %) fra 2023 til 2024, hovedsakelig som følge av et omfattende utbrudd av vankomycinresistente enterokokker (VRE) i østlandsområdet. Det er verdt å merke seg at antall personer som antas å være smittet i utlandet også har økt, noe som bidrar til den generelle økningen i forekomsten av resistente enterokokker.
- Totalt ble det meldt 288 personer med resistente enterokokker til MSIS i 2024. Av disse utgjorde VRE den største andelen (79 %), hvorav de fleste (89 %) ble meldt med bærerskap, få (10 %) hadde VRE-infeksjon.
- Linezolidresistente enterokokker (LRE) utgjorde 17 %, det var en nedgang i LRE sammenlignet med året før.
- En mindre andel (4 %) var resistente mot både vankomycin og linezolid (LVRE).
Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA)
- Forekomsten av meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) økte med 15 % sammenlignet med 2023. Totalt ble 2 952 personer med MRSA meldt til MSIS i 2024. Forekomsten av MRSA har vært relativt stabil over flere år, med unntak av en nedgang under koronapandemien, men i 2024 var insidensraten høyere enn den var i toppåret 2017. Det er usikkert hva som var årsaken til økningen, dette vil bli fulgt opp videre.
- Av de som fikk infeksjon (42%) med MRSA var det få (2%) som fikk blodbaneinfeksjon.
Candida auris
- Bærerskap og infeksjoner med gjærsoppen Candida auris er fremdeles sjeldent i Norge. Totalt 6 personer med Candida auris ble meldt til MSIS i 2024. Alle ble rapportert som antatt smittet i utlandet.
Clostridioides difficile infeksjon (CDI)
- Antallet personer meldt med Clostridioides difficile infeksjon (CDI) i Norge var 3 256 i 2024. Forekomsten av CDI har vært relativt stabil de siste tre årene.
