Antibiotikaresistens – informasjon til befolkningen

I Norge virker antibiotika fortsatt mot de fleste bakterieinfeksjoner. Vi har mindre antibiotikaresistens enn mange andre land.

Men siden forekomsten av antibiotikaresistens er høy i andre land, øker forekomsten også i Norge fordi personer smittes i utlandet. Dette gjør at enkelte typer antibiotikaresistente bakterier blir vanligere også her. Derfor må vi bruke antibiotika riktig og hindre at antibiotikaresistente bakterier sprer seg fra de som har en infeksjon eller er bærer av slike bakterier.  

Hva er antibiotikaresistens?

Antibiotika brukes til å behandle infeksjoner som skyldes bakterier.

Antibiotikaresistens betyr at antibiotika som tidligere virket mot bakterien, ikke lenger gjør det. Det er bakteriene som blir resistente mot antibiotika, ikke kroppen til personen som tar medisinen.

Hvis det er flere typer antibiotika som ikke virker for mot bakterien, kalles dette multiresistente bakterier.

Antibiotikaresistens er en del av et større problem som kalles antimikrobiell resistens, og som også omfatter virus, sopp og parasitter som utvikler resistens mot legemidler. 

Hva betyr det å være bærer av antibiotikaresistente bakterier?

Antibiotikaresistente bakterier er vanligvis ikke farligere enn andre bakterier. Du kan ha slike bakterier i kroppen uten å bli syk. Dette kalles å være bærer av antibiotikaresistente bakterier. Men hvis slike bakterier gir deg en infeksjon, for eksempel lungebetennelse, kan behandlingen av infeksjonen bli vanskeligere og ta lengre tid. I verste fall finnes det få eller ingen antibiotika som virker på infeksjonen.

Hvorfor er antibiotikaresistens alvorlig?

Antibiotika er viktig for å behandle blant annet lungebetennelse, blodforgiftning og andre alvorlige infeksjoner.

Vi trenger også å gi antibiotika for å forebygge infeksjoner, som er viktig for å gjennomføre operasjoner, kreftbehandling og transplantasjoner på en trygg måte.

Hvis antibiotika ikke virker, kan infeksjoner som vanligvis er enkle å behandle, bli alvorlige. Dette kan særlig ramme personer som allerede er syke, har svekket immunforsvar eller nylig er operert.

Antibiotikaresistens regnes derfor som en av de største helsetruslene i verden.

Hvorfor blir bakterier antibiotikaresistente?

Bakterier forandrer seg naturlig. Noen bakterier utvikler egenskaper som gjør at de overlever behandling med antibiotika, det vil si at de blir antibiotikaresistente. De kan deretter formere seg og spre seg videre. Bakterier kan også overføre egenskaper som gir antibiotikaresistens til andre bakterier.

Jo mer antibiotika vi bruker, desto større blir muligheten for at antibiotikaresistente bakterier overlever og sprer seg. Unødvendig og feil bruk av antibiotika gjør derfor at antibiotikaresistens kan utvikle seg raskere.

Antibiotika virker bare mot bakterier. Det virker ikke mot virus, som for eksempel forkjølelses- og influensavirus. Mange infeksjoner går dessuten over av seg selv, også noen infeksjoner som skyldes bakterier. Derfor skal lege eller tannlege vurdere om det er nødvendig å ta antibiotika. 

Hvordan sprer antibiotikaresistente bakterier seg?

Antibiotikaresistente bakterier sprer seg på samme måte som andre bakterier:

• mellom mennesker
•  mellom mennesker og dyr
• gjennom mat og vann
• gjennom miljøet

Resistente bakterier kan for eksempel følge med mennesker, matvarer og landbruksprodukter fra andre land til Norge. Vi kan ta med oss slike bakterier hjem fra ferier og reiser til utlandet. 

Situasjonen i Norge

Norge har mindre antibiotikaresistens enn mange andre land. Det skyldes blant annet at vi bruker forholdsvis lite antibiotika, har gode retningslinjer for behandling og arbeider systematisk med å unngå spredning av antibiotikaresistente bakterier på sykehus, i sykehjem, i tannhelsetjenesten, og i andre helsetjenester.

De fleste bakterieinfeksjoner i Norge kan fortsatt behandles med antibiotika. Men situasjonen kan endre seg. Forekomsten av enkelte antibiotikaresistente bakterier har økt de siste årene. 

Viktig å hindre at resistente bakterier får fotfeste i sykehus og sykehjem

Det er særlig viktig å hindre at antibiotikaresistente bakterier får fotfeste på sykehus og sykehjem. Der er det mange pasienter som kan bli alvorlig syke dersom de får en infeksjon med slike bakterier. 

Enkelte antibiotikaresistente bakterier bekymrer særlig

Folkehelseinstituttet følger spesielt med på antibiotikaresistente bakterier og sopp som kan gi alvorlige infeksjoner eller spre seg i helseinstitusjoner.

Dette gjelder blant annet:

• CPO (karbapenemaseproduserende organismer), en gruppe bakterier som kan tåle noen av de viktigste typene antibiotika
• MRSA (meticillinresistente Staphylococcus aureus), en antibiotikaresistent variant av bakterien gule stafylokokker
• VRE og LRE (enterokokker resistente mot vankomycin (VRE) og/eller linezolid (LRE), som er antibiotikaresistente tarmbakterier
• Candida auris, en gjærsopp som kan spre seg i helseinstitusjoner

Folkehelseinstituttet er særlig bekymring for økningen av CPO. Disse bakteriene kan gi alvorlige infeksjoner, samtidig som det kan finnes svært få eller ingen antibiotika som virker mot dem. 

Antibiotikaresistens er også en utfordring ved gonoré. Bakterien som gir gonoré, har utviklet resistens mot flere legemidler. Det finnes derfor bare noen få behandlingsalternativer igjen for gonoré.

Dette kan du gjøre for å forebygge antibiotikaresistens

Forebygg infeksjoner

Når færre blir syke, trenger vi mindre antibiotika. Du kan forebygge smitte ved å:

• vaske hendene når og slik det er anbefalt
• hoste og nyse i armkroken
• ta anbefalte vaksiner
• bruke kondom for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner
• følge råd om mat- og håndhygiene på reise 

Vurder behandling i utlandet nøye

Det kan være mer antibiotikaresistens i helseinstitusjoner utenfor Norge og Norden. Vurder derfor risikoen før du får planlegger medisinsk behandling, kosmetiske inngrep eller tannbehandling i utlandet. Men hvis du blir akutt syk og trenger behandling i utlandet, er det viktig at du oppsøker helsetjenesten der du er. 

Bruk antibiotika riktig

• Bruk bare antibiotika når lege eller tannlege har bestemt at du trenger det.
• Ta medisinen slik legen eller tannlegen har forklart.
• Ikke bruk antibiotika som er igjen etter en tidligere behandling.
• Ikke lån antibiotika av andre.
• Ikke gi antibiotikaen din til andre.
• Ikke kjøp antibiotika uten resept i utlandet.

Lever antibiotika du har til overs, tilbake til apoteket. Ikke kast det i søppelet eller toalettet. Hvis du får en vent-og-se-resept, bør du følge avtalen du har gjort med legen om når du eventuelt skal starte behandlingen.

Mennesker, dyr og miljø henger sammen

Antibiotikaresistente bakterier kan bevege seg mellom mennesker, dyr og miljøet. Antibiotika som brukes til mennesker eller dyr, kan også havne i naturen. Derfor må arbeidet mot antibiotikaresistens omfatte flere deler av samfunnet. Dette kalles «én helse». Det betyr at helse hos mennesker, dyr og miljø må ses i sammenheng.

Slik arbeider Norge mot antibiotikaresistens

I Norge følger myndighetene med på forekomsten av infeksjoner og av antibiotikaresistente bakterier, virus og sopp, og antibiotikabruk. Denne overvåkingen omfatter både mennesker, dyr og mat. De gir også råd for å forebygge smitte og for riktig antibiotikabruk.

Samtidig arbeider helsetjenesten med:

• godt smittevern
• rask og riktig diagnostikk
• riktig bruk av antibiotika
• målrettet behandling
• tiltak for å hindre spredning av antibiotikaresistente bakterier på sykehus og sykehjem

Vi trenger nye typer antibiotika

Det er også viktig å utvikle nye antibiotika, vaksiner og bedre tester. Utviklingen av nye antibiotika går imidlertid sakte. Derfor må vi ta vare på antibiotikaen vi allerede har.