Om senter for antimikrobiell resistens – AMR senteret
Artikkel
|Oppdatert
FHIs forskning på antimikrobiell resistens (AMR) retter seg mot å styrke teknologiske og analytiske kapasiteter for overvåking av forekomsten av antibiotikaresistens og forbruk av antimikrobielle midler på både nasjonalt og internasjonalt nivå.
Dette er i tråd med den nasjonale strategien mot antimikrobiell resistens (AMR), den nasjonale handlingsplanen mot AMR, og den nasjonale handlingsplanen for forbedret infeksjonskontroll i helsetjenestene.
Om AMR-senteret
Senteret har som hovedmål å koordinere AMR-relevant forskning på FHI, særlig på å studere hvilke effekter intervensjoner mot AMR har på folkehelsen og som kan bidra til policyutforming på området. De strategiske målene til AMR-senteret inkluderer å styrke ekspertise, implementere tiltak mot AMR, og vurdere deres effektivitet.
Folkehelseinstituttet etablerte senter for antimikrobiell resistens høsten 2017, og har siden 2020 vært ledet av fagdirektør Ulf R. Dahle.
Senteret skal:
- Studere effekt av tiltak for å redusere risiko for utvikling og spredning av antimikrobiell resistens.
- Studere spredning av antimikrobiell resistens, inkludert genetisk mobilitet.
- Vurdere hvordan tiltak som sikrer god tilgang på antimikrobielle midler og stimulerer riktig bruk, kan redusere resistensutvikling.
- Studere effekt av smitteverntiltak, inkludert effekt av vaksiner, på resistensutvikling.
- Vurdere hvordan bruk av eksponeringsdata og smittestoffenes genetisk profil kan benyttes i evaluering og modellering av tiltak mot AMR.
Antibiotikaresistens er en helsetrussel
AMR er et raskt økende problem som utgjør en stor trussel mot vår framtidige helse. Det er en økende bekymring, reflektert i flere internasjonale rapporter, om at vi kan ende opp i en framtid hvor effektive antibiotika ikke lenger er tilgjengelige. Det kan føre til at helsetjenester som er avhengig av effektive antibiotika og infeksjoner, igjen blir umulige å gjennomføre og dermed livstruende.
For å bevare effektiviteten av antibiotika, og redusere AMR, er det nødvendig med tiltak og strategier som spenner over ulike fagområder og samfunnssektorer. Vi må motarbeide AMR ved å forebygge infeksjoner, begrense bruken av antibiotika til bare når det er nødvendig, og forbedre overvåking og oppfølging av bruk. Det er også viktig å oppmuntre til forskning og innovasjon for utvikling av nye effektive antibiotika, samt andre behandlings- eller forebyggingsalternativer.
Regjeringen har i Norges nasjonale strategi og handlingsplan mot AMR forpliktet seg til å se helhetlig på forbruk av antibiotika og andre resistensdrivere, utvikling og spredning av resistens hos mennesker, dyr, i mat og i det ytre miljø, altså i et «One Health» perspektiv. AMR-senteret ved FHI er engasjert i flere nasjonale og internasjonale nettverk og prosjekter som arbeider med One Health-problemstillinger knyttet til AMR.
Sammensetning og organisering
FHI inkluderer robuste ekspertgrupper med omfattende erfaring med å takle AMR på tvers av nøkkelområdene som er skissert i de nasjonale strategiene, internasjonale initiativer og globale samarbeidsnettverk. Mens instituttet står overfor utfordringen med å optimalisere synergien mellom forskjellige avdelinger, ble et dedikert AMR-forskningssenter foreslått i 2017 for å harmonisere kompetanse og fremme samarbeid.
Opprinnelig fokusert på matematisk modellering og en kjernegruppe som støttet lederen, har AMR-senteret siden 2020 utviklet seg til å være et samarbeidsknutepunkt. Som en gruppe for erfaringsutveksling har det siden den gang hatt som mål å harmonisere all tilgjengelig kompetanse i å løse folkehelserelevant AMR- forskningsbehov. Forskningen strekker seg over infeksjonsforebygging og kontroll, forutsigbare diagnoser, bærekraftig tilgang til effektive antimikrobielle midler, og passende overvåking. Senteret er også aktivt involvert i globale anstrengelser for å stimulere legemiddelutvikling, med vekt på internasjonalt engasjement for å utvikle nye medisiner.
Senteret består av rundt 20 deltidsforskere som bidrar til AMR-relevant forskning med tilsvarende 3-4 årsverk. Senterets medlemmer har forskjellige stillinger, men er alle engasjert i AMR-forskning relevant for deres individuelle avdelingers tildelte tjenester, men harmonisert med andre kompetanseområder innenfor senteret.
