Fugleloppe/hønseloppe
Oppdatert
Fuglelopper (Ceratophyllus gallinae) er den vanligste loppearten som biter mennesker. Det er mest vanlig å bli bitt om våren, men loppebitt om høsten er heller ikke uvanlig. Det er ikke farlig å bli bitt av fuglelopper.
Bitt av fuglelopper
Typisk for loppebitt:
- Bitt fra fuglelopper er vanlig på beina og rundt midjen, spesielt i linninger der klær og sokker strammer.
- Bittmerkene står vanligvis i grupper eller rekker.
- Noen får store merker og kraftig kløe over lengre tid, andre merker lite til bittene.
Bitt er mest vanlig fra slutten av mars til begynnelsen av juni, men mange opplever også bitt om høsten fra september til november. Man finner svært sjelden loppene på kroppen eller i klærne.
Det er ikke farlig å bli bitt av fuglelopper, og det er heller ikke kjent at fuglelopper overfører sykdom til mennesker her i landet.
Fugleloppa er også den loppa som oftest biter katter og hunder.
Behandling av loppebitt
Eventuell kløe kan behandles med kløestillende middel. Kløen vedvarer sjelden lenger enn 1-2 uker, men dette varierer fra person til person.
Hvor holder fugleloppene til?
Fuglelopper finnes i fuglereir med tørt reirklima som i fuglekasser, i hule trestammer, under takstein og i ventiler i veggen. De er vanlige over hele landet i reir til mange ulike fuglearter. Loppene kan også finnes i hønsehus og kalles derfor for hønselopper.
Slik gjenkjenner du en fugleloppe
Lopper er små insekter som er sterkt tilpasset et parasittisk levevis. Hode, forbryst og andre kroppsledd kan ha kraftige kammer, dvs. rekker av omdannete hår, som brukes til å holde loppa fast i vertsdyrets fjær eller pels. Fugleloppa er brunsvart, 2-3 mm lang og sterkt sammentrykt fra sidene. Antennene er korte og kan legges inn i fordypninger på hodet. Lopper har ikke vinger. Bakre beinpar er kraftige hoppebein som gjør at loppene kan hoppe opptil 30 cm. Munndelene er korte, tynne sugeredskaper.
Larvene er gulhvite av farge, opptil 5 mm lange, uten ben og med en brun hodekapsel. Larvene har rekker med spredte lange hår langs kroppen.
Fugleloppas livssyklus
Fugleloppa formerer seg om våren og legger egg i fuglereir. Fra eggene klekkes larver. Larvene suger ikke blod, men livnærer seg på organisk materiale som finnes i reiret, bl.a. ekskrementene med ufordøyd blod fra de voksne loppene. Larvene forpupper seg i en kokong som er spunnet fast i reirmaterialet, og utvikler seg til voksne lopper i løpet av sommeren eller høsten. De voksne loppene overvintrer inne i kokongen.
Neste vår, fra mars til juni, kryper loppene ut av kokongen og mot inngangen til reiret. Der står de klare til å hoppe over på en ny fugl.
Fuglelopper er avhengig av å suge blod av en vertsfugl for å kunne formere seg. Loppene kan ikke formere seg på menneskeblod eller blod fra hund og katt.
Hvordan kommer loppene på mennesker, katter og hunder?
Loppene som står ved inngangen til reiret, klare til å hoppe over på en ny fugl, hopper også mot andre som forstyrrer reirplassen, som mennesker, katter og hunder. Lopper som bommer på fuglen eller dyret vil havne på bakken under reiret, hvor de fortsetter å vente på et vertsdyr. Disse loppene kan angripe på beina til mennesker og de kan feste seg til katter og hunder og følge med inn i huset. I boligen kravler loppene av dyret og kan angripe mennesker.
Lopper kan også på egenhånd komme inn i hus gjennom ventiler og vinduer fra nærliggende reir. Dette skjer særlig hvis det ikke kommer en ny fugl til reiret, for da vil loppene spre seg i omgivelsene. Loppene kan vandre opp og ned trestammer og husvegger. Fuglelopper er spesielt vanlige på hytter på senvinter og vår, gjerne i påsken, når hyttene varmes opp etter en kald vinter. I tillegg reagerer loppene på rystelser i boligen og blir aktive.
Tiltak for å bli kvitt fuglelopper
Det er mange situasjoner som kan føre til at en person får fuglelopper på seg, men en ting er alltid sikkert: Loppene kommer fra et fuglereir. For å bli kvitt loppene, eller forhindre at de kommer inn i boligen fra nærliggende reir, må fuglereir oppspores og fjernes.
For å redusere muligheten for bitt ved fjerning av reir kan man ta noen forholdsregler:
- Fjern årets nye fuglereir 2-3 uker etter at ungene er fløyet for da er det minst lopper.
- Fjern reir om vinteren før loppene kommer ut av kokongen og blir aktive.
- Bruk regntøy og hansker slik at loppene preller av og ikke kryper inn under klærne.
- Vurder å inaktivere loppene ved å sprøyte insektmiddel eller kuldespray på reirstedet før fjerningen. Husk at insektmiddel kan ha negative helseeffekter.
- Ta reiret direkte i en plastpose. Posen med reir må destrueres slik at loppene drepes.
For å fjerne lopper som allerede er inne i huset, er støvsuging av tepper, sengetøy, ventiler osv. effektivt. Lopper i klær og sengetøy kan også fjernes ved å riste tøyet. Sprøyting mot lopper innendørs har ingen hensikt og er dessuten helseskadelig. Fugleloppa tåler ikke oppvarmet innendørsklima i mer enn 1-2 uker. Den tørker inn og dør uten å kunne formere seg i bolighus. I uoppvarmede hytter derimot overlever den lengre.
Hvis man antar at loppene kommer inn med kjæledyr, kan man gre gjennom pelsen på disse før de tas med inn.
Enkelte personer opplever å bli bitt av fuglelopper på hytta om våren hvert eneste år. I slike situasjoner kan insektnett brukes når man skal sove.
Andre loppearter som biter mennesker
Til sammen 17 loppearter er registrert som blodsugere på mennesker i Norge. Menneskeloppa (Pulex irritans) er regnet som utryddet fra Norge, men er vanlig sydover i Europa. Ekornloppa (Monopsyllus sciurorum), rotteloppa (Nosopsyllus fasciatus), grevlingloppa (Paraceras melis) og piggsvinloppa (Archaeopsylla erinacei) er alle rapportert å suge blod fra mennesker.
Katteloppa (Ctenocephalides felis) er meget vanlig på mennesker i Europa nord til Danmark, men er forholdsvis sjelden i Norge. Økt trafikk med hunder og katter over landegrensene kan medføre hyppigere infestasjoner med denne arten her til lands (se egen artikkel om kattelopper).
