Bydue
Oppdatert
Bydua (Columba livia var. domestica) er en av de fugletypene som dominerer mest i byer. I byer finnes duene ofte i parker, på fortau, på torg og i gågater der de finner mat. De benytter seg oftest av bygninger og broer som hvile- og hekkesteder.
Utbredelse
Bydua er utbredt over hele Norge (1), og spesielt i byer og tettesteder kan den opptre i stort antall. Bydua er etterkommere etter klippeduer (2), men er nå i stor grad avhengig av mennesker for føde og hekkeplasser.
Kjennetegn
Vanligvis har byduene grå kropper med to svarte striper på vingefjærene. Kroppsfargen varierer imidlertid fra grå til hvit og svart. Gjennomsnittsvekten er 400-500 gram, og lengden omtrent 30 cm.
Livssyklus (3)
Bydua er monogam, dvs. at den har samme partner hele livet. Hannen beskytter reiret og hunnen. Åtte til 12 dager etter paringen legger hunnen ett eller to egg. Omtrent 18 dager senere klekkes eggene, og ungene fôres på et sekret (duemelk) som foreldrene gulper opp. Fire til seks uker etter klekkingen forlater ungene reiret. Ofte kan foreldrene legge flere egg før de første ungene har forlatt reiret. Bydua har vanligvis tre til fire kull i løpet av året. Paringen foregår oftest om våren og høsten, men man kan også finne duer som ligger på eggene i februar. Bydua lever vanligvis i tre til fire år.
Atferd
Bydua er hovedsakelig stasjonær, selv om den kan foreta en del streif- og næringstokt. I byer opptrer duene oftest i flokker, og i ekstreme tilfeller kan de opptre i et antall på tusenvis. De kan bli svært tamme, og spise direkte fra hånden på folk som mater dem. Duene sitter ofte på gesimser, takrenner, vinduskarmer og andre utspring på bygninger.
Bydua spiser primært frø og korn, men spiser også insekter, søppelrester, brød og annen mat som mennesker gir dem. Duer kan klare seg i dagevis uten mat, men trenger daglig tilgang på vann.
Duer som skadedyr
Duer medfører ofte et problem når de forekommer i stort antall. Ekskrementene griser til tak og fasader på bygninger, statuer, gågater, torg og plasser, biler osv. Takrenner og nedløpsrør kan gå tett, og den sterkt etsende møkka kan ødelegge billakk og materialer som er brukt til taktekking, fasader osv.
Vegetasjon kan skades på steder med mye duemøkk, og man kan etter hvert få et luktproblem. Ekskrementene kan gjøre bygninger og trapper glatte å gå på, og risikoen for ulykker kan øke. Duer kan utgjøre et problem for næringsmiddelbedrifter når fuglene tar tilhold rundt og inne i bygningene.
Smitte fra byduer
I og med at byduer er nært knyttet til mennesker så kan den være en mulig smittekilde for mikroorganismer. Av helsemessige årsaker bør derfor bestandene kontrolleres, og man har nulltoleranse for byduer på steder der det lages og spises næringsmidler. Byduer blir fort tamme, og de kan bli svært nærgående på steder der det serveres mat. For å forebygge smitte fra byduer (og småfugl) er det viktig med (4):
- God håndvask, ikke minst etter håndtering av fugl og fuglebrett og før måltider. Håndvask hos barn etter at de har vært ute og lekt, spesielt dersom de har lekt ved fuglebrettet og på steder der man fôrer fugl.
- Unngå å etablere fôringsplasser for fugl i nærheten av der små barn leker og i barnehager. Bakken under fuglebrettene kan lett bli forurenset av fugleavføring som kan inneholde Salmonella-bakterier.
- Regelmessig rengjøring av fuglebrett og annet fôringsutstyr kan redusere smittepresset. Rengjøring bør gjøres utendørs og med hansker. Best er det å erstatte fuglebrettene med fôringsautomater, frøposer eller annet fôr som kan henges opp, for slik å redusere smittepresset mellom fuglene og dermed også smitte til mennesker.
- Unngå at det samler seg store mengder fuglefrø og fuglemat på bakken.
Den blodsugende fuglemidden Dermanyssus gallinae, som ofte kalles for duelus, og fugleloppa Ceratophyllus gallinae finnes i reiret hos de fleste fugler, også hos duer. Ornitose (papegøyesyke, psittakose) er en bakterieinfeksjon hos fugl som i sjeldne tilfeller kan gi sykdom hos mennesker i Norge. Ved fjerning av dueekskrementer inne i bygninger, eller ved fjerning av store mengder gammel fuglemøkk utendørs, kan folk få i seg sykdomsfremkallende sopp (cryptococcus, histoplasma). Dette gjelder spesielt om møkka er tørr og støvete. Ved fjerning av ekskrementer (både fra fugl og flaggermus), er det derfor viktig å beskytte nese og munn for å hindre inhalering av støvet. Bruk heldekkende ansiktsmaske med filtre som stenger ute partikler ned til 0,3 mikron størrelse. Enkle engangs munn- og nesestøvmasker av ett-lags papp/papir, som festes med enkel strikk rundt hodet, gir ikke tilstrekkelig beskyttelse. Hvis møkka er tørr, kan det lønne seg å fukte den før fjerning. Ved fjerning av ubebodde fuglereir bør man bruke regnklær og hansker. Man kan forsiktig spraye reiret med insektgift før man setter i gang for å drepe eventuelle midd og lopper som befinner seg i og rundt reiret.
Forebygging og bekjempelse
Eliminering av mat, vann, sitte-, hvile- og hekkeplasser er viktig hvis man skal kunne oppnå varig lavt antall av byduer. Man bør oppmuntre folk til ikke å fôre duer i byområder, samt å redusere tilgangen på vannansamlinger som duene drikker av.
Bygninger må sikres mot fugler hvis man skal unngå problemer. Dette kan gjøres ved å tette f.eks. loftluker med netting, og i porter som må stå åpne bør man henge opp plastremser som hindrer fuglenes adgang. Dører som ofte blir stående åpne bør påmonteres automatiske dørlukkere eventuelt plastremser. Man må også prøve å eliminere duenes muligheter for å finne sitte-, hvile- og hekkeplasser på selve bygningskonstruksjonen. Dette gjøres ved å sette opp hindringer av bl.a. duepigger, tråder, vaiere, strømskinner og annet fuglesikringsutstyr på takutspring, takrenner, vannbrett, bjelker, gesimser, lysarmatur og andre plasser der fuglene kan sitte. Duer trenger et utspring på minst 6 cm for å lande, og de kan sitte på utspring som er 5 cm. Er utspringet mindre enn 4 cm så kan de ikke sitte der. Man kan også sperre av områder med nett slik at ikke fuglene kommer til. Maskevidden som brukes på nett mot duer er 4-5 cm, men har man samtidig problemer med spurv kan man med en gang bruke nett med maskevidde på 2 cm selv om disse nettene er dyrere. Som oftest er mørke nett mindre iøynefallende enn lyse nett. Fuglesikring er et komplisert arbeid som må være effektivt mot fugler og samtidig ikke ødelegge en bygnings arkitektur eller estetikk. Etter en fuglesikring av ett bygg vil oftest bare problemet forskyve seg til nabobygninger. Alt av fuglesikringsutstyr som monteres krever jevnlig tilsyn og reparasjon. En enkelt ødelagt pigg på en gesims kan være nok til at duene finner seg en hekkeplass.
Enkelte ganger kan det være nødvendig å fjerne byduer. Dette kan gjøres i feller som fanger duene levende. Fellene må plasseres i nærheten av sitte-, hvile-, hekke- og spiseplassene. Før fellene aktiveres må det legges ut åte rundt fellen i 3-4 dager. Etterpå aktiveres fellen, og åte legges inne i fellen. Bruk av levende lokkeduer ikke er tillatt. Avliving må skje på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Duene kan også settes fri, men de kommer gjerne raskt tilbake igjen på grunn av sine velutviklede instinkter når det gjelder å finne tilbake til hjemstedet igjen. Bruk av såkalte mist-nett, slik ringmerkere bruker, er også en metode for å fange fugl. Nettet er konstruert slik at fuglene ikke skal se nettet før det er for sent, og de blir dermed liggende i lommer eller sittende fast i nettet. Nettene må plasseres slik at de ikke står i sollys, for da vil fuglene kunne oppdage nettet og unngå det. Videre er det ulik maskevidde for ulike fuglestørrelser. Effektiviteten er avhengig av erfaringen til personen som setter opp nettene. De må kontrolleres ofte, dvs. minst hver time. Man trenger offentlig tillatelse for å benytte mist-nett.
Utplassering av duetårn i parker har i enkelte tilfeller vist seg effektivt for å kontrollere antall duer, spesielt når også andre tiltak, som duesikring av bygninger, kontroll av mat- og vanntilgang, gjennomføres samtidig. Disse duetårnene er i prinsippet dueslag for ville fugler. Ved regelmessig å punktere egg, eller fjerne egg og erstatte disse med kunstige narreegg, kan man til en viss grad regulere duebestanden om man har tilstrekkelig med duetårn.
Nedskyting av duer som eneste kontrolltiltak har ingen langvarig effekt på duebestanden. Uten andre tiltak tar det ikke lang tid før bestanden er tilbake på opprinnelig nivå igjen. I enkelte tilfeller kan imidlertid slik skadefelling være den eneste, enkleste og raskeste løsningen på problemet hvis det er snakk om enkeltindivider av byduer. Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) gir regler for skadefelling. Skadefelling av byduer kan gjøres etter skadelidtes egen beslutning uten særskilt tillatelse hele året når det er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom. Et meget viktig poeng i forbindelse med eventuell skadefelling er at viltforskriften gir følgende vilkår som må være oppfylt før skadefelling starter:
- Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning
- Skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt, vurdert ut fra hvilke verdier som skal beskyttes og kostnadene ved alternative tiltak
- Uttaket rettes mot skadegjørende individ
- Uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen
- Uttaket ikke truer bestandens overlevelse
Felling av skadegjørende vilt skal følge de krav til ordinær jaktutøvelse som fremgår av viltloven med tilhørende forskrifter. Det er imidlertid ikke nødvendig å løse jegeravgift for å delta i en skadefelling. Innenfor tettbygd strøk er bruk av våpen i alminnelighet forbudt. Tillatelse må derfor innhentes fra politimyndighetene før felling foretas. Dyrevelferdsloven setter krav til at avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Utstyr som er laget for å skremme bort fugler, som f.eks. rovfuglsiluetter, ballonger, lys- og lydutstyr ser ut til å ha liten eller ingen permanent effekt på byduer. Det finnes også en del kjemiske midler som ikke er giftige, men svært klissete, og som brukes for å hindre at fugler setter seg. Disse stoffene mister sin effekt etter hvert, de kan misfarge bygninger, og være en plage for mennesker som må jobbe på bygningen.
Utlegging av gift er ikke tillatt i Norge.
Finn informasjon om skadedyrhåndboka og generell informasjon om forebygging og bekjempelse i kapitlet Om skadedyrhåndboka og skadedyrkontroll