Stikk og kløe som ikke skyldes insekter
Oppdatert
Folkehelseinstituttet får ofte tilsendt prøver fra folk som rapporterer om vedvarende kløe eller gjentatte stikk med spørsmål om hvilket insekt eller annet dyr som forårsaker plagene.
Det er ikke alltid lett å finne et dyr som stikker eller biter. At folk sender inn dyr som mistenkes for å være synderen, uten at det stemmer, er ikke uvanlig. I mange tilfeller er det imidlertid opplagt at det ikke er noen insekter eller andre dyr som er årsak til plagene. Om personen likevel insisterer på at det må være et insekt som er årsak til plagene, kan man stå overfor innbilte insektplager. Det er ingen grunn til å tvile på kundens opplevelse av plagene. Problemet er at personen feiltolker årsaken.
Undersøkelser har vist at personer med innbilte insektplager finnes i alle lag av befolkningen og i alle aldere, men med en sterk overvekt av eldre mennesker, særlig eldre kvinner. Blant yngre mennesker synes det å være lite forskjell mellom kjønn.
Få dyr på mennesker
Det er kun et fåtall dyr som stikker, biter eller gir vedvarende kløe hos mennesker. Vi har kun hodelus, kroppslus, flatlus og skabb som bor permanent på oss, og av disse er det bare skabb som går under huden. Andre dyr kan plage oss over tid og forårsake kløe, for eksempel veggedyr og rød hønsemidd. Alle disse skadedyrene er høyst synlige med det blotte øyet, med unntak av skabb som gir tydelige hudmerker og bør kunne identifiseres av lege.
Mange har plagene lokalisert til hodebunnen. Der lever kun hodelusen. Finner man ingen av de nevnte dyrene, er det naturlig å vurdere at plagene ikke skyldes noe insekt eller annet dyr.
Tegn på innbilte insektplager
En rekke beskrivelser er gjengangere og gode kjennetegn på innbilte insektplager. Det vanligste er at plagene har pågått i lang tid, uten at synderne er funnet. Et klarere eksempel er at personen forteller at det er millioner av dem, at de kan stå opp som skyer fra møbler eller at de er over alt. Når man da ber om å få tilsendt dyr for analyse, forteller personen at de er umulige å få tak i. ”Men hvordan kan du se dem når de er umulige å få tak i?” er et godt kontrollspørsmål. Hvis det kommer vage svar som at ”de er så bitte små”, eller ”usynlige”, så er dette et sikkert kjennetegn på innbilte dyr.
Andre ganger beskrives ting som er fysisk umulig, som at insekter gnager seg gjennom stålbøtter og glass eller at de lager høye lyder. Når en person i tillegg sender inn ”ikke-dyr” til analyse, styrker det inntrykket av innbilte dyr. Det kan sendes inn ulldotter i ulike farger, plantefrø, utklemte hudormer, hudskjell eller skorper, ofte sammen med insekter som er funnet i vinduskarmer og kroker, men som ikke kan bite eller leve på mennesker.
Typisk er klannere som fins i huset, eller tilfeldige dyr utenfra som har dødd i vinduskarmen. Ofte følger det lange skriv i form av ”dagbøker”, der ”insektene” og de plager de har medført er nøye beskrevet. Noen ganger vil personene gjerne vise fram sår som insektene har dannet. I noen tilfeller kan disse være selvpåførte, eller oppstått når de har prøvd å grave ut insektene med nåler eller barberblad.
Når personen får som svar at det innsendte materiale var ”ikke-dyr” eller ufarlige insekter, vil det ofte føre til ytterligere jakt for å finne de ”virkelige” synderne. Gjentatte prøver sendes inn, fortsatt med samme negative resultat.
Smittsomt
Et pussig fenomen er at innbilte insektplager kan være smittsomt. Spesielt eldre ektepar har en tendens til å jage hverandre opp slik at begge to etter hvert kjenner kløe og stikk. Dermed er de sannhetsbevis for hverandre om at det må være noe i huset. Tilsvarende har man sett på enkelte arbeidsplasser eller institusjoner. Eksempel på sistnevnte var et pleiehjem for eldre der det gikk en skabbepidemi, noe som faktisk kan skje. Haken var at ingen pasienter ble sikkert diagnostisert med skabb. Det hevdes at det å se andre mennesker klø seg, gjør at man selv begynner å klø. Dette kan være mekanismen bak de ”smittsomme” innbilte dyrene.
Forringet livskvalitet
De som lider av innbilte insektplager har det ikke bra, det er det ingen tvil om, for kløen og fornemmelsen av stikk er høyst reelle. Plagene kan fullstendig dominere livet deres, og de blir ikke kvitt dem. Noen går til drastiske tiltak som å vaske kroppen med pesticider eller bruke sterke husholdningskjemikalier, noe som kan forverre plagene.
Overdreven vasking og bading, kasting eller brenning av klær, sengetøy og annet innbo kan forekomme. Selv avliving av kjæledyr og hyppig flytting kan skje, uten at problemene gir seg. Vanlig er oppsøking av mange forskjellige leger, til slutt hudleger, bare for å finne ut at de er «komplett inkompetente». Hudlegen «nektet å hjelpe dem». Vi på Folkehelseinstituttet møter ofte dypt ulykkelige mennesker som trygler om at vi er deres siste håp. Plagene gjør dem helt fortvilet, og tilstanden forringer sterkt deres livskvalitet, og de fornemmer at ingen tror på dem.
Årsaker til innbilte insektplager
Når det er fastslått at insekter eller midd ikke kan være årsak til problemene, hva kan de da skyldes? De kan grovt deles i to grupper, ikke-psykiske og psykiske.
Blant de ikke-psykiske vet man at ulike allergier samt soppinfeksjoner kan forårsake kløe og fornemmelsen av stikk. Feilernæring med vitaminmangel, dårlig håndtert diabetes, tørr hud, stoffskiftesykdommer og leversykdom kan også gi seg utslag i det samme. Både reseptbelagte og ikke-reseptbelagte medisiner samt urtepreparater kan gi slike bivirkninger, ofte hvis ulike midler blandes. Illegale rusmidler, i særlig grad kokain og metamfetamin er vanlige årsaker. En undersøkelse har vist at mellom 13 og 32 % av kokainmisbrukere opplevde fornemmelsen av mauraktig kravling under huden, såkalte ”kokain-kryp”.
De vanligste psykiske årsaker til innbilte insektplager er depresjon, angst eller stress samt begynnende demens. Underliggende årsaker kan være schizofreni, paranoia, bipolar lidelse eller tvangstanker. For å bli kvitt plagene må personen behandles, for eksempel med psykofarmaka. Det er ikke uvanlig at personer mener alt skyldes en sammensvergelse. Legen eller skadedyrbekjemperen kan bli direkte truet eller angrepet hvis man tviler på historien deres, nekter å behandle med legemidler eller sprøyte huset med insektmidler.
Mange kan gi en nøye beskrivelse av hvordan plagene startet. Eksempler er at de har hatt en overnattingsgjest på besøk, vært i kontakt med et dyr eller hatt mus i huset. Forklaringer som at de må ha fått lus, lopper eller midd fra dyrene kan raskt avvises, da dyrenes parasitter ikke kan leve på mennesker over tid. Dog kan kattelopper og noen midd fra katt eller kanin i korte perioder gi mennesket stikk. Dramatiske hendelser i livet kan utløse fenomenet, for eksempel dødsfall i nær familie, skilsmisser eller tap av jobb.
Kundebehandling for skadedyrbekjempere
Hovedregelen er at man aldri skal behandle mot noe dyr hvis man ikke vet hva det er. Selv om kunden insisterer på å få sprøytet huset, må det forklares tydelig at man ikke har lov til behandle mot noe man ikke ser. Protokollen, som profesjonelle skadedyrbekjempere har plikt til å føre, skal blant annet inneholde navn på det eller de dyr man fjerner.
Om man behandler med pesticider uten å kjenne dyret, så bryter det kraftig med lovverket. Noen skadedyrbekjempere velger derfor å behandle med vann, for da tror de at de ikke gjør noen skade. Det er feil. Det har vist seg at en behandling legitimerer at det er dyr i huset, og på sikt øker det kundens psykiske plager. Behandlingen kan ha en kortvarig positiv effekt, for kunden er glad for endelig å ha blitt kvitt udyrene. Men etter kort tid kommer de tilbake, og kunden klager på at behandlingen ikke har virket. Man har skaffet seg et problem som er vanskelig å komme ut av. Hvis man har tatt betaling for en juksebehandling, så kan man bli saksøkt med garantert tap for skadedyrbekjemperen som resultat.
Det er viktig å tro kunden på de plager som beskrives, de er høyst reelle. Ved å lytte til kunden skaper du dessuten et tillitsforhold. Problemet er at kunden feiltolker plagene til å være forårsaket av insekter, midd eller andre dyr. Forklar nøye at du ikke har lov til å behandle mot dyr du ikke har sett. Forklar at du ikke er lege, men at du vet at en rekke sykdommer, medisiner eller annet kan gi seg utslag i fornemmelse av kløe eller stikk. Anbefal at lege oppsøkes.
Ofte har kunden allerede vært i kontakt med lege, men ”legen trodde ikke på meg”. Anbefal da at man prøver igjen, men at man neste gang forteller legen at skadedyr-bekjemperen mente det kunne være noe annet enn insekter. Hva kan det være da? Riktignok er denne grad av selvinnsikt sjelden eller fraværende hos folk med innbilte plager, men da har du gjort hva du kan. Etterlat gjerne et visittkort og tilby at legen kan ringe deg. Du vil kanskje vite mer om innbilte insektplager enn legen, og du kan gi verdifulle råd.
Pasientbehandling for helsepersonell
Pasienter med innbilte insektplager er en svært krevende gruppe. De har svært vanskelig for å akseptere andre årsaker enn at plagene er nødt til å skyldes ett eller annet insekt, midd eller annet dyr. Allmennleger møter problemet sjelden, og blir fort usikre. Hudlegespesialister møter dem oftere. Enda oftere påtreffer skadedyrbekjempere dem.
Når en oppgitt hudlege er sikker på at plagene ikke skyldes noen kjente hudsykdommer eller levende organismer, mens pasienten fortsatt insisterer på at det da må være noen nye og ukjente dyr, er det fristende å be dem ringe skadedyravdelingen på Folkehelseinstituttet. Det samme er fristende for en skadedyrbekjemper som ikke finner noe dyr. Pasientene blir lett kasteballer mellom ulike aktører fordi man bare ønsker å bli kvitt dem. Til slutt havner de på telefon eller med innsendte prøver til oss på Folkehelseinstituttet, der rundt 5–10 % av henvendelse kommer fra denne pasientgruppen. Vi er nok de i landet som oftest har kontakt med denne pasientgruppen.
Vi på skadedyravdelingen prøver å bryte kasteballtilværelsen. Når den som sendte inn prøven får tilbake et svar som f.eks. «Ikke-dyr. Prøven innehold bare ulldotter, rusk og rask.», da får vi ofte en telefon om hva plagene da kan skyldes. Vi er imidlertid ikke leger, men naturforskere, så pasienten må tilbake til helsevesenet. Det beste vi kan gjøre, er å tro på at pasienten føler plagene – det er ingen tvil om at stikk og kløe føles. Vi må også uttrykke med stor sikkerhet at de prøver som ble sendt inn ikke inneholder noe former for dyr som kan gi plagene.
Ofte hører vi: «Men hvem kan jeg be om å analysere dem da?» Da sier vi ubeskjedent, men som sant er, at vi er Norges spesialister på denne typen dyr, så de har levert prøven på siste og riktigste sted. Vi forteller så, om spørsmålet kommer, på generelt grunnlag hva slike plager kan komme av, jfr. hva som er beskrevet tidligere i denne artikkelen.
Igjen, «på helt generelt grunnlag», som vi sier til innringer, vet vi at de ofte kan skyldes bl.a. psykiske plager og visse illegale medisiner, «uten at jeg sier at det gjelder deg». Det er meget sensitivt å antyde dette, da pasienten kan være svært oppegående på andre måter.
Samtalen leder etter hvert fram mot følgende konklusjon, dersom personen forteller at de har gått hele runden mellom skadedyrbekjempere, leger, hudleger og oss: «Nå har du blitt kastet fra sted til sted, og ingen finner noe. Like fullt fortsetter plagene dine. Er du villig til nok et forsøk? Jeg er sikker på at du er et flott menneske, men sett at du kunne få hjelp av en psykolog og eller de medisiner denne kan gi deg? Kunne det være verd et forsøk? Det er en reell sjanse for at du da kan bli kvitt plagene. Vi er insektspesialister, ikke leger eller psykologer, men tenk om du kunne be fastlegen din om hjelp til den muligheten? Dette er et valg du selv må ta.»
Med dette kan vi kanskje hjelpe pasienten, men vi har også opplevd å få meget opprørte svar tilbake, om at vi fornærmer dem osv. Pasientgruppen kan som sagt være meget krevende.
