Fugleloppe
Oppdatert
Fugleloppe, som også kalles hønseloppe, er den vanligste loppearten som biter mennesker i Norge. Det er mest vanlig å bli bitt av fugleloppe om våren. Det er ikke farlig å bli bitt av selv om bittet kan være smertefullt og klø i etterkant.
Levested
Fugleloppe (Ceratophyllus gallinae) lever i fuglereir med tørt reirklima som i fuglekasser, i hule trestammer, under takstein og i ventiler i veggen. De er vanlige over hele landet i reir til mange ulike fuglearter. Loppene kan finnes i hønsehus og kalles derfor også for hønseloppe.
Utseende
Lopper er små insekter som er sterkt tilpasset et parasittisk levevis. Hode, forbryst og andre kroppsledd kan ha kraftige kammer, dvs. rekker av omdannete hår, som brukes til å holde loppa fast i vertsdyrets fjær eller pels. Voksne fuglelopper er brunsvarte, 2-3 mm lange og sterkt sammentrykte fra sidene. Antennene er korte og kan legges inn i fordypninger på hodet. Lopper har ikke vinger. Bakre beinpar er kraftige hoppebein som gjør at loppene kan hoppe opptil 30 cm. Munndelene er korte, tynne sugeredskaper.
Larvene er gulhvite av farge, opptil 5 mm lange, uten ben og med en brun hodekapsel. De har rekker med spredte lange hår langs kroppen.
Livssyklus
Fugleloppe formerer seg om våren og legger egg i fuglereir. Fra eggene klekkes larver. Larvene suger ikke blod, men livnærer seg på organisk materiale som finnes i reiret, bl.a. ekskrementene med ufordøyd blod fra de voksne loppene. Larvene forpupper seg i en kokong som er spunnet fast i reirmaterialet, og utvikler seg til voksne lopper i løpet av sommeren eller høsten. De voksne loppene overvintrer inne i kokongen.
Neste vår, fra mars til juni, kryper loppene ut av kokongen og mot inngangen til reiret. Der står de klare til å hoppe over på en fugl som lander.
Fuglelopper er avhengig av å suge blod av en vertsfugl for å kunne formere seg. De kan altså ikke formere seg på menneskeblod eller blod fra hund og katt.
Innvandring
Fuglelopper, som står ved inngangen til reiret klare til å hoppe over på en fugl, hopper også mot andre som forstyrrer reirplassen, som mennesker, katter og hunder. Lopper som bommer på fuglen eller dyret, vil havne på bakken under reiret, hvor de fortsetter å vente på et vertsdyr. Disse loppene kan angripe mennesker, katter eller hunder som går forbi og følge med disse inn i boliger. Der kan lopper forlate dyret og så angripe mennesker.
Lopper kan også på egenhånd komme inn i hus gjennom ventiler og vinduer fra nærliggende reir. Dette skjer særlig hvis det ikke kommer en ny fugl til reiret, for da vil loppene spre seg i omgivelsene på jakt etter en vert. Loppene kan vandre opp og ned trestammer og husvegger. Fuglelopper er spesielt vanlige på hytter på senvinter og vår, gjerne i påsken, når hyttene varmes opp etter en kald vinter. I tillegg reagerer loppene på rystelser i boligen og blir aktive.
Bitt av fuglelopper
Bitt fra fuglelopper er vanlig på beina og rundt midjen, gjerne på hudområder som ikke har vært tildekket om natten. Bittmerkene står vanligvis i grupper eller rekker. Noen får store merker og kraftig kløe over lengre tid, mens andre reagerer mindre og merker lite til bittene.
Bitt er mest vanlig fra slutten av mars til begynnelsen av juni, men noen får også bitt om høsten fra september til november. Man finner svært sjelden loppene på kroppen eller i klærne. De biter og forlater så raskt mennesker.
Det er ikke farlig å bli bitt av fuglelopper, og det er heller ikke kjent at de overfører sykdom til mennesker her i landet. Fugleloppe er også den loppa som oftest biter katter og hunder.
Behandling av loppebitt
Eventuell kløe kan behandles med kløestillende middel. Kløen vedvarer sjelden lenger enn 1-2 uker, men dette kan variere fra person til person.
Tiltak for å bli kvitt fuglelopper
Det er mange situasjoner som kan føre til at en person får fuglelopper på seg, men loppene kommer alltid i utgangspunktet fra et fuglereir. For å bli kvitt dem, eller forhindre at de kommer inn i boligen fra nærliggende reir, trenger man noen ganger å oppspore og fjerne reiret.
For å redusere muligheten for bitt ved fjerning av reir, kan man ta noen forholdsregler:
- Årets nye fuglereir kan fjernes 2-3 uker etter at ungene er fløyet for da er det minst lopper.
- Reir kan fjernes om vinteren før loppene kommer ut av kokongen og blir aktive.
- Ved å bruke regntøy og hansker vil loppene prelle av og ikke krype inn under klærne.
- Man kan inaktivere loppene ved å sprøyte litt insektmiddel eller kuldespray på reirstedet før fjerningen. Det er viktig å huske på at insektmiddel kan ha negative helseeffekter og derfor bør brukes med varsomhet.
- Ved å legge reiret direkte i en tett plastpose vil lopper ikke kunne rømme fra denne. Posen med reir destrueres slik at loppene drepes.
For å fjerne lopper som allerede er inne i huset, kan støvsuging av mulige oppholdssteder som tepper, sengetøy og ventiler være effektivt. Lopper i klær og sengetøy kan også fjernes ved å riste tøy utendørs. Sprøyting med insektmidler mot lopper innendørs har ingen hensikt og er dessuten helseskadelig. Fuglelopper tåler ikke oppvarmet innendørsklima i mer enn 1-2 uker. Den tørker inn og dør uten å kunne formere seg i bolighus. I uoppvarmede hytter derimot overlever den lengre.
Hvis man antar at loppene kommer inn med kjæledyr, kan man gre gjennom pelsen på disse før de tas med inn for å fjerne lopper.
Enkelte personer opplever å bli bitt av fuglelopper på hytta om våren hvert eneste år. I slike situasjoner kan insektnett rundt senga brukes når man skal sove.
Andre loppearter som biter mennesker
Til sammen 17 loppearter er registrert å ha bitt mennesker i Norge. Menneskeloppe (Pulex irritans) er regnet som utryddet fra Norge, men er vanlig sydover i Europa. Ekornloppe (Monopsyllus sciurorum), rotteloppe (Nosopsyllus fasciatus), grevlingloppe (Paraceras melis) og piggsvinloppe (Archaeopsylla erinacei) er alle rapportert å suge blod fra mennesker.
Katteloppe (Ctenocephalides felis) er meget vanlig på mennesker i Europa nord til Danmark, men den er forholdsvis sjelden i Norge. Økt trafikk med hunder og katter over landegrensene kan medføre hyppigere infestasjoner med denne arten her til lands (se egen artikkel om kattelopper).
