Australsk teppebille
Publisert
Australsk teppebille er et relativt nytt innslag blant innendørs skadedyr i Norge. Den angriper først og fremst ull og tekstiler, men kan også gnage på ulike matvarer. Billen er funnet kun et fåtall ganger i norske boliger, men kan utgjøre en betydelig risiko i museer og i lagerlokaler.
Utseende
Australsk teppebille (Anthrenocerus australis) hører til billefamilien klannere (Dermestidae), som ofte har kølleformete antenner og karakteristiske fargetegninger på ryggsiden. Voksne individer av australsk teppebille er 1,2–3 mm lange [1]. Ryggsiden med hode, halsskjold og dekkvinger har mørk grunnfarge, men små fargete skjell som på halsskjoldet danner lyse flekker og på dekkvingene fem bølgeformete linjer. Disse kan være noe vanskelig å se siden skjellene ofte løsner og faller av.
Larvene er kremhvite, bortsett fra hodet og de fortykkete platene på oversiden av hvert kroppsledd som er brune. Kroppen er dekket av hår, blant annet hår som er formet som små piler (såkalte pilhår), og de har også bakerst en haletust av noe lengre hår. Fullt utvokst er larvene 4–7 mm lange [1]. Både de voksne og larvene er svært like museumsbille og andre såkalte teppebiller, og kan lett forveksles med disse.
Utbredelse og biologi
Som navnet tilsier kommer australsk teppebille opprinnelig fra Australia, men den er introdusert til New Zealand og Europa [2]. Den ble påvist i Norge for første gang i 2016, og har siden den gang dukket opp flere steder. De fleste funnene er fra Vestlandet og Sørvest-Norge, men den er også funnet i Trøndelag. Arten vil ikke kunne overleve vinteren utendørs på våre breddegrader, men den kan enkelt etablere seg innendørs.
I sitt naturlige utbredelsesområde forekommer arten i fuglereir, på kadavre av smågnagere og fugler, eller i bolene til bier, veps og maur [2]. I naturen spiser de voksne pollen [1]. De voksne billene lever i 40–50 dager, og i løpet av levetiden legger hunnene opptil ca. 30 egg [3]. Voksne biller behøver ikke å ta til seg føde for å produsere levedyktige egg [3], og de kan derfor opprettholde mindre bestander i lukkete miljøer med god tilgang på næring til larvene. I innendørsmiljøer vil de voksne legge egg i sprekker og hulrom i materialer som larvene kan leve av. Eggene klekker i løpet av to-tre uker ved vanlig innendørstemperatur [4], og larvene befinner seg for det meste på selve næringssubstratet som vanligvis består av gjenstander av animalske fibre fra ull, pels, fjær og døde insekter samt sjeldnere fra vegetabilske kilder.
Larvene går gjennom flere stadier med hudskifte før de er ferdig utvokst, og hele larveperioden varer i ca. 40 uker før de har fullført utviklingen og forpupper seg [4], men de kan greie seg uten mat i flere måneder hvilket gjør at utviklingstiden blir betydelig lengre. Under gunstige forhold bruker australsk teppebille ca. ett år på å fullføre sin livssyklus [4].
Skade, forebygging og bekjemping
Australsk teppebille er kjent for å angripe tekstiler, i første rekke produkter av ull [3], men det er også rapportert skader på blant annet lær, korn- og meieriprodukter samt entomologiske samlinger [3, 5]. I Europa har den vist seg å være et problem for museumssamlinger [6]. Skader forårsaket av australsk teppebille vil ofte være hull etter gnag fra larvene, og man vil ofte finne tomme larvehuder spredt rundt i det angrepne materialet. Larvenes pilhår brytes lett av, og kan gi ulike allergiske reaksjoner [7].
Ettersom hverken larvene eller de voksne billene vil greie seg særlig lenge utendørs i Norge vil spredning mellom bygninger og til nye geografiske områder i hovedsak skje via transport av objekter.
Angrep fra australsk teppebille i privathusholdninger kan forebygges ved å oppbevare mulige næringskilder i tette beholdere. Grundig støvsuging er fordelaktig for å fjerne larver og voksne biller samt matrester og andre ting som disse kan leve av. Støvsugerposen bør frysebehandles eller kastes slik at den ikke blir en kilde til nye angrep.
Tekstiler som tåler det, kan vaskes på 60 °C. Angrepne ullprodukter kan fryses ned på ca. -20 °C i minimum to døgn. Angrepne matvarer bør kastes. Regelmessig nedfrysing er også et behandlingsalternativ i museer og samlinger. I tillegg kan plassering av angrepne objekter i anoksiske miljøer være en mulighet [8].