Usage of Antivirals and the Occurrence of Antiviral Resistance in Norway 2025

Rapport

|

Publisert

Den årlige rapporten for resistensovervåking av virus i Norge (RAVN) presenterer norske data om antiviral resistens og belyser temaer knyttet til behandling av virusinfeksjoner.

Sammendrag

Bruk av antivirale midler

Det totale forbruket av antivirale legemidler fortsatte å øke i 2025. Legemidler mot hiv utgjør fortsatt den største andelen målt i definerte døgndoser, mens antivirale midler mot herpesvirus er mest brukt målt i antall personer behandlet. Antall personer behandlet for hepatitt C er ytterligere redusert i 2025, og trenden fra de senere år ser dermed ut til å fortsette.
Når det gjelder behandling av hiv-infeksjon, er det kombinasjonsbehandling med en-tablett regimer som dominerer, og bruken av integrasehemmere øker i tråd med gjeldende retningslinjer og innkjøpsanbefalinger. I tråd med anbefalingene var glecaprevir/pibrentasvir det mest brukte legemidlet mot hepatitt C i 2025.

Influensavirus

Influensasesongen 2025/2026 startet tidlig med en positivitet på over 10 % allerede i november, og nådde toppen mot slutten av desember. Influensa A(H3N2) var den hyppigst påviste typen denne sesongen, men A(H1N1) ble imidlertid detektert gjennom hele sesongen, noe som vil si at begge virusene sirkulerte samtidig.  Influensa B/Victoria ble påvist på slutten av sesongen og hadde begrenset forekomst.
Totalt ble 836 influensavirusprøver analysert for antiviral resistens. Fire prøver hadde mutasjoner som ga redusert følsomhet mot oseltamivir. Én prøve hadde i tillegg redusert følsomhet mot zanamivir. Resistens mot adamantaner har vært utbredt blant sirkulerende influensa A-virus siden A(H1N1)pdm09-pandemien i 2009. Denne sesongen ble det imidlertid identifisert fire prøver som manglet de kjente substitusjonene assosiert med adamantanresistens.

SARS-CoV-2

I 2025 nådde andelen SARS-CoV-2-positive prøver en topp på 10,9 % rundt uke 34. Den vanligste varianten blant de analyserte prøvene var den rekombinante varianten XFG, etterfulgt av BA.2.86 og NB.1.8.1. Blant de 678 overvåkingsprøvene av SARS-CoV-2 som ble analysert for resistens, var det ingen sekvenser som viste mutasjoner som medførte betydelig redusert følsomhet for nirmatrelvir eller remdesivir.

Humant immunsviktvirus-1

I 2025 ble det analysert 79 prøver fra personer nydiagnostisert med hiv-1-infeksjon i Norge. Dette utgjør 38 % av de 208 tilfellene meldt til MSIS. Blant de som smittes i Norge, er fortsatt subtype B den hyppigst forekommende subtypen, mens en større variasjon sees blant personer smittet i utlandet. Dataene viste en forekomst på 7,6 % av overvåkingsmutasjoner (SDRM), hovedsakelig mutasjoner assosiert med nedsatt følsomhet for non-nukleosid revers transkriptasehemmere (NNRTI). Alle påviste SDRM ble funnet hos personer smittet i utlandet, og resistensen var i hovedsak knyttet til eldre NNRTI med lav genetisk barriere som tidligere har vært mye brukt særlig i lavressursland. Overvåkingen av resistens mot integrasehemmere fortsatte i 2025, og det ble ikke påvist klinisk relevante resistensmutasjoner.

Hepatitt B-virus (HBV)

I 2025 ble det analysert 149 prøver for genotype og resistensmutasjoner. De fleste prøvene var sendt inn for genotyping, og det ble ikke påvist resistensmutasjoner i disse. Av 21 prøver sendt inn for resistensundersøkelse ble det påvist mutasjoner assosiert med nedsatt følsomhet eller resistens mot entekavir i to prøver. Begge var fra pasienter som fikk behandling med entekavir.

Hepatitt C-virus (HCV)

I 2025 ble 120 prøver analysert for å kartlegge forekomsten av resistensassosierte substitusjoner (RAS). Resistensdata ble sammenstilt med epidemiologiske opplysninger fra MSIS for å undersøke forskjeller mellom ulike undergrupper. Klinisk relevante RAS ble påvist i 28 % av prøvene, men svært få prøver inneholder RAS som kan påvirke alle virkestoffene i kombinasjonsbehandlinger. Resistens representerer derfor sjelden en klinisk utfordring ved behandling av HCV-infeksjon. Overvåkingen bidrar til å følge utviklingen av resistensmutasjoner blant nye tilfeller, men tolkningen kan være utfordrende blant annet på grunn av usikkerheter i epidemiologiske og kliniske data.

Cytomegalovirus

I 2025 ble 18 prøver fra 16 pasienter analysert for resistens mot antivirale midler mot cytomegalovirus (CMV). Resistensmutasjoner som gir nedsatt følsomhet mot ganciklovir ble funnet i to prøver. Til tross for økt bruk av CMV-behandling og –profylakse, forekommer resistens sjeldent. Resistensanalyser inkluderer også påvisning av mutasjoner assosiert med resistens mot letermovir og maribavir, som har vært tilgjengelig i Norge siden henholdsvis 2019 og 2022.

Herpes simplex virus

Totalt 10 prøver fra 8 pasienter ble sendt inn for undersøkelse av resistens hos herpes simplex-virus (HSV). Redusert følsomhet for aciklovir ble funnet i tre av prøvene. Det lave antallet prøver som sendes inn til resistensundersøkelse gjør at overvåkningen av HSV forblir begrenset, og resistens kan derfor være underrapportert. 

Publisert