Tilgang til likeverdige kommunale tjenester

Innledning

Rapporten undersøker geografisk variasjon i kommunale helse- og omsorgstjenester i Norge ved hjelp av registerdata og brukererfaringsundersøkelser.

Metode

Analysene av brukererfaringer bygger hovedsakelig på data fra undersøkelsen om pasienterfaringer med fastlegen, mens registeranalysene er basert på data fra Folkeregisteret, Norsk pasientregister (NPR), Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) og Kommunalt pasient- og brukerregister, kommunalt tildelte tjenester (KPR-KTT).

Resultat

I hovedsak viser resultatene at kommunekjennetegnene nivå av frie inntekter, sentralitet og antall innbyggere har relativt svake sammenhenger med både brukererfaringsindikatorer og registerbaserte mål. Samtidig er det betydelig variasjon mellom kommunene. Dette tyder på at variasjonen i begrenset grad forklares av de kommunekjennetegnene som er undersøkt her. Variasjonen kan i stedet skyldes andre forhold, som forskjeller i befolkningens behov, lokal organisering av tjenestene, eller samspill mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Det kan også være forskjeller mellom kommunene som ikke nødvendigvis lar seg forklare. Særlig i små kommuner og ved sjeldne utfall kan noe skyldes tilfeldig variasjon. For brukererfaringer peker analysene av stabilitet over tid i retning av at variasjonen mellom kommuner ikke bare skyldes tilfeldig variasjon.

For tilgang og tilgjengelighet viser de registerbaserte målene i hovedsak små forskjeller mellom kommuner når det gjelder institusjonsopphold og akutte kontakter. For tjenester i hjemmet er bruken noe høyere i mindre sentrale og mer ressurssterke kommuner, særlig blant personer med psykiske helse- og rusrelaterte tilstander. Brukererfaringene viser at indikatorene kontinuitet og tilgjengelighet til fastlegen skårer høyere i større og mer sentrale kommuner. Tilgjengelighet til hastende timer har bedret seg fra 2023 til 2025, mens tilgjengelighet til ikke-hastende timer har hatt en negativ utvikling over tid.

For samhandling og pasientflyt viser de registerbaserte målene blant personer 80 år og eldre moderate forskjeller mellom kommuner, men med tydelige mønstre i større geografiske områder. Dette kan tyde på at variasjonen ikke bare skyldes forhold på kommunenivå, men også påvirkes av strukturelle forhold på systemnivå, for eksempel organisering av tjenester og samspill med spesialisthelsetjenesten. Brukererfaringer knyttet til samhandling viser liten variasjon etter kommunekjennetegn.

For erfart kvalitet og helsepersonell viser brukererfaringene små til moderate forskjeller mellom kommuner. Skårene er noe høyere i kommuner med flere innbyggere og noe lavere i de minst sentrale kommunene, men det er ikke tydelige regionale mønstre. Indikatorene for erfart kvalitet, vurdering av fastlegen og tillit til fastlegen er sterkt korrelerte med hverandre.

Kommuneskårene for brukererfaringer er forholdsvis stabile over tid. Kommuner med høye skårer i 2023 har i stor grad samme relative plassering i 2025. Pasienterfaringene med fastlegen har vært relativt stabile siden 2014, men med ulik utvikling for tilgjengelighet til hastende og ikke-hastende timer. Pasienterfaringene med somatiske sykehus har også vært stabile i perioden fra 2006 til 2021.

Sammenhengen mellom registerbaserte mål og brukererfaringer er gjennomgående svak. Dette skyldes trolig at datakildene måler ulike sider ved tjenestene og til dels omfatter ulike pasientgrupper. Registerdata beskriver tjenestebruk og pasientforløp i hele befolkningen og i utvalgte grupper, særlig blant personer 80 år og eldre, mens brukererfaringsdataene i hovedsak beskriver erfaringer med fastlegen blant respondentene. Tilgjengelighet til fastlegen måles ikke direkte i registeranalysene. Samlet gir datakildene derfor et mer helhetlig bilde enn hver for seg, men mønstrene indikerer ikke at kommuner med gode pasienterfaringer hos fastlegen nødvendigvis også har høyere tilgang, tilgjengelighet eller bedre samhandling målt ved registerbaserte målinger.