Sammenhengen mellom voldtekt, selvskading og selvmordsforsøk blant unge jenter
Rapport
|Publisert
Det samlede bildet fra litteraturgjennomgangen og fra fokusgruppeintervjuene med ansatte ved overgrepsmottaket i Oslo og i Kripos er at voldtekt ikke bare henger sammen med selvskading og selvmordsforsøk, men også psykiske utfordringer som søvnvansker, angst, frafall fra skole og økt bruk av smertestillende.
Sammendrag
Bakgrunn
Vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem som rammer en betydelig andel av befolkningen. Ni år etter den første nasjonale omfangsstudien av vold og overgrep i Norge, viser en ny omfangsstudie at en av fem norske kvinner rapporterer å ha blitt voldtatt minst én gang i løpet av livet og at over halvparten av alle voldtekter skjer blant unge jenter under 18.
Sammenhengen mellom voldtekt og selvskading eller selvmordsforsøk er godt dokumentert både blant de som har opplevd overgrep som barn og blant de som har opplevd voldtekt i voksen alder. Sammenhengen mellom voldtekt i ungdomsårene og selvskading eller selvmordsforsøk er mindre undersøkt til tross for at det er i denne livsfasen at svært mange av voldtektene skjer. Økt kunnskap om dette vil kunne danne et viktig grunnlag for videre forebyggende innsats i denne aldersgruppen.
I dette arbeidet har vi gått systematisk gjennom all internasjonal litteratur der man har sett på sammenhengen mellom voldtekt i ungdomsårene og selvskading og selvmordsforsøk blant jenter i alderen 13-18 år. I tillegg har vi gjennomført fokusgruppeintervju med ansatte på overgrepsmottaket i Oslo og med etterforskere i Kripos for å undersøke om voldtektssakene av unge jenter i Norge har endret karakter over de siste ti årene.
Metode
I Del 1 av prosjektet gjorde vi et systematisk søk i åtte ulike databaser etter publiserte studier på sammenhengen mellom voldtekt og selvskading eller selvmordsforsøk blant jenter i alderen 13-18 år. Søket avdekket 1256 studier etter fjerning av duplikater. Etter siling av artiklene mot forhåndsdefinerte inklusjons og eksklusjonskriterier, samt en kvalitetsvurdering av aktuelle artikler, satt vi igjen med åtte studier. Tre av studiene var av høy metodisk kvalitet med høy overføringsverdi til norske forhold. På grunn av heterogenitet i eksponering og utfall ble det ikke gjort meta-analyser, men de viktigste resultatene fra hver studie ble oppsummert og diskutert.
I del 2 av prosjektet gjorde vi fokusgruppeintervjuer med ansatte ved overgrepsmottaket i Oslo og med etterforskere i Kripos. Intervjuene varte om lag en time og ble innledet med en kort gjennomgang av formålet med prosjektet og hensikten med intervjuet. Etter dette ble gruppen gitt et åpent spørsmål der de ble bedt om å dele sine erfaringer med fokus på eventuelle endringer i kjennetegn på voldtektssakene de hadde observert over de siste 10 årene. Underveis ble det tatt notater som dannet grunnlag for det videre analysearbeidet.
Resultater
Det samlede bildet fra litteraturgjennomgangen indikerer at det er en sterk sammenheng mellom voldtekt i ungdomsårene og selvskading og selvmordsforsøk blant unge jenter i alderen 13-18 år. De inkluderte studiene omfatter utvalg fra seks ulike land. Til tross for dette peker funnene i samme retning. Kvaliteten på studiene varierer, men tre av studiene hadde høy kvalitet. Disse var fra Storbritannia, Sverige og Norge og fant alle signifikante sammenhenger mellom voldtekt og selvmordsforsøk og selvskading blant unge jenter. Størrelsen på sammenhengen varierte, men lå mellom en dobling til en firedobling i sannsynlighet for å rapportere om selvskading eller selvmordsforsøk blant de som også hadde rapportert om voldtekt eller seksuelle overgrep.
Fra fokusgruppeintervjuene var det tre faktorer som utpekte seg når det gjaldt hvorvidt informantene opplevde at voldtektssakene av unge jenter i Norge hadde endret karakter de siste ti årene; 1) filming, 2) bruk av halsgrep og 3) seksuell utpressing på nett. Ifølge de ansatte ved overgrepsmottaket og i Kripos er dette faktorer man har sett at kan få store negative psykiske konsekvenser. Ved filming trekkes særlig ydmykelsen og skammen frem. Fra intervjuene med de ansatte ved overgrepsmottaket i Oslo var inntrykket at i en del tilfeller kunne filmingen av voldtekten og frykten for at denne skulle deles videre være en større belastning enn den fysiske voldtekten. De fortalte også at sosial isolasjon og skolefrafall med påfølgende langtidskonsekvenser ikke var uvanlig å se blant de som var utsatt. Der halsgrep hadde blitt brukt fortalte de ansatte ved overgrepsmottaket at de psykiske traumereaksjonene ofte var store. Mange hadde opplevd reel dødsangst, sterke smerter, øresus og besvimelse under overgrepet. For de som hadde blitt utsatt for seksuell utpressing på nett beskrev de ansatte i Kripos at de utsatte ofte levde i en konstant frykt for at bilder eller film skulle deles med venner eller familie. Kripos kjente til eksempler på både selvmordsforsøk og gjennomførte selvmord i denne gruppen.
Konklusjon
Det samlede bildet fra litteraturgjennomgangen og fra fokusgruppeintervjuene med ansatte ved overgrepsmottaket i Oslo og i Kripos er at voldtekt ikke bare henger sammen med selvskading og selvmordsforsøk, men også psykiske utfordringer som søvnvansker, angst, frafall fra skole og økt bruk av smertestillende. Filming av voldtekten og deling av denne i etterkant, bruk av halsgrep, og seksuell utpressing på nett er de tre faktorene der man har sett en endring de siste årene i Norge. Selv om vi i dette arbeidet har pekt på en sterk sammenheng mellom voldtekt og selvskading og selvmordsforsøk så kan vi ikke si noe om årsaksretningen på sammenhengen. Resultatene understreker dog behovet for å sikre god oppfølging av unge jenter som opplever voldtekt og behovet for forebyggende innsats rettet mot både voldtekt og selvskading og selvmordsforsøk blant unge jenter.