Pasientflyt

Rapport

|

Publisert

Denne rapporten kartlegger bruken av allmennlegetjenester, spesialisthelsetjenester og kommunalt tildelte helse- og omsorgstjenester, med særlig oppmerksomhet på fire målpopulasjoner: personer 80 år og eldre, personer med flere kroniske lidelser, personer med diagnoser innen psykiatri og rus, og barn og unge med varige og/eller sammensatte behov.

Last ned

Hovedbudskap

De fleste i Norge bruker én eller to deler av helse- og omsorgstjenesten i løpet av et år. Rapporten fokuserer særlig på fire målpopulasjoner: personer 80 år og eldre, personer med flere kroniske lidelser, personer med diagnoser innen psykiatri og rus, og barn og unge med varige og/eller sammensatte behov. En mindre del av disse personene bruker tjenester fra både allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester samme år. Dette er særlig vanlig blant eldre og personer med omfattende helsebehov.

  • Én av tre personer over 80 år bruker alle de tre delene av helse- og omsorgstjenesten. Blant personer med flere kroniske lidelser, personer med diagnoser innen psykiatri og rus, og barn og unge med varige og/eller sammensatte behov gjelder dette mellom én av seks til én av fem.
  • Fastlegen og legevakten er sentrale i mange av pasientforløpene. Blant eldre, personer med flere kroniske lidelser og personer med diagnoser innen psykiatri og rus skjer 35–50 prosent av overgangene til tjenester i hjemmet og korttidsopphold innen fem dager etter kontakt med fastlege eller legevakt. Det er også økt akutt bruk av spesialisthelsetjeneste i tiden før slike overganger.
  • Behovet for samhandling er forskjellig mellom gruppene. For personer over 80 år skjer overgangene særlig mellom allmennlegetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester. For personer med flere kroniske lidelser er det flest overganger mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten, mens personer med diagnoser innen psykiatri og rus har flest overganger mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester.
  • Barn og unge med varige og/eller sammensatte behov har samme mønster som personer med psykiske lidelser og rusproblemer, men færre overganger. Overgangene til kommunale tjenester er også i mindre grad knyttet til akutte helsetjenestekontakter, og ser i større grad ut til å være planlagte.
  • Funnene peker på hvem som har størst behov for samhandling og koordinering, og hvor i helse- og omsorgstjenesten behovet er størst.

Sammendrag

Innledning

Pasienter med omfattende og sammensatte behov mottar ofte tjenester fra flere deler av helse- og omsorgstjenesten. Kunnskap om hvilke tjenester ulike grupper bruker, og hvordan de beveger seg mellom tjenestene, kan bidra til en bedre forståelse av hvordan pasientforløpene ser ut på tvers av tjenestenivåene.

Denne rapporten kartlegger bruken av allmennlegetjenester, spesialisthelsetjenester og kommunalt tildelte helse- og omsorgstjenester, med særlig oppmerksomhet på fire målpopulasjoner: personer 80 år og eldre, personer med flere kroniske lidelser, personer med diagnoser innen psykiatri og rus, og barn og unge med varige og/eller sammensatte behov. Rapporten undersøker hvordan befolkningen, og særlig de fire målpopulasjonene, bruker de ulike helse- og omsorgstjenestene, og hvilke mønstre som finnes i overgangene mellom tjenestene.

Metode

Analysene bygger på registerdata fra NPR, KUHR og KPR-KTT for befolkningen fra 2 år og eldre i 2025. Vi undersøkte bruk av tre hovedtjenestetyper: allmennlegetjenester (fastlege og legevakt), spesialisthelsetjenester og kommunalt tildelte helse- og omsorgstjenester. Analysene omfatter hele populasjonen 2 år og eldre og de fire målpopulasjonene. Til sammen utgjør målpopulasjonene omtrent 14 prosent av befolkningen. Vi undersøkte både bruk av de ulike hovedtjenestetypene og overganger mellom dem.

Resultat

De fleste i befolkningen bruker én eller to hovedtjenestetyper i løpet av året, mens omtrent 6 prosent er multitjenestebrukere som bruker alle tre. Multitjenestebruk er mest utbredt blant personer 80 år og eldre, der 33 prosent bruker alle tre hovedtjenestetypene. I de øvrige målpopulasjonene gjelder dette 16-19 prosent. Personer utenfor målpopulasjonene står likevel for størstedelen av fastlegebruken, mens målpopulasjonene utgjør en større andel av bruken i spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene. Figur S1 viser hvordan befolkningen og de ulike målpopulasjonene bruker hovedtjenestetypene.

Figur S1 viser hvordan befolkningen og de ulike målpopulasjonene bruker hovedtjenestetypene.
Figur S1. Venndiagram over hovedtjenestetypene befolkningen 2 år og eldre er i kontakt med i 2025, for ulike subpopulasjoner. Mørkere farge indikerer områder med flere individer.

Det er tydelige forskjeller mellom målpopulasjonene i overgangene mellom tjenestene. Blant eldre, personer med flere kroniske lidelser og personer med psykiatri- og rusdiagnoser skjer overganger til tjenester i hjemmet og korttidsopphold ofte i nær tidsmessig sammenheng med kontakt med fastlege, legevakt eller akutt spesialisthelsetjeneste. Blant barn og unge er overgangene i mindre grad knyttet til slike akutte kontakter. Gjennomsnittlig antall overganger mellom de ulike hovedtjenestetypene varierer mellom målpopulasjonene og vises i figur S2.

Figur s2 viser gjennomsnittlig antall overganger mellom de ulike hovedtjenestetypene varierer mellom målpopulasjonene.
Figur S2. Gjennomsnittlig antall overganger per person mellom hovedtjenestetyper for befolkningen 2 år og eldre i 2025 og for de ulike målpopulasjonene. En tykkere pil representerer flere overganger.

Diskusjon

Resultatene viser at bruken av og overgangene mellom helse- og omsorgstjenestene varierer betydelig mellom de undersøkte gruppene. Den nære tidsmessige sammenhengen mellom akutte helsetjenestekontakter og overganger til kommunale tjenester blant eldre, personer med flere kroniske lidelser og personer med psykiatri- og rusdiagnoser kan være forenlig med at slike overganger ofte skjer i forbindelse med endringer eller forverring i helsetilstanden. Mønsteret synliggjør også allmennlegetjenestens plass i forløp som involverer flere deler av helse- og omsorgstjenesten. For barn og unge ser overgangene i mindre grad ut til å være knyttet til akutte kontakter.

Konklusjon

Befolkningens bruk av helse- og omsorgstjenester og overganger mellom tjenestene varierer betydelig mellom de undersøkte gruppene. Personer i de fire målpopulasjonene bruker oftere flere hovedtjenestetyper enn den øvrige befolkningen. Blant eldre, personer med flere kroniske lidelser og personer med psykiatri- og rusdiagnoser skjer overganger til kommunale tjenester ofte i nær tidsmessig sammenheng med kontakt med allmennlegetjenesten eller akutt spesialisthelsetjeneste, mens dette mønsteret er mindre fremtredende blant barn og unge.

Publisert