Report from a seminar jointly organized by the Norwegian Environment Agency and the Norwegian Institute of Public Health

Micro- and Nanoplastics from a Human Health Perspective

Rapport

Publisert 12.08.2026

Denne rapporten oppsummerer et nasjonalt seminar om plast og menneskers helse, arrangert i fellesskap av Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet. Seminaret samlet forskere, helsemyndigheter og miljømyndigheter for å dele kunnskap, identifisere kunnskapshull og diskutere framtidige prioriteringer innen forskning og forvaltning.

Last ned

Micro- and Nanoplastics from a Human Health Perspective. Report from the seminar jointly organized by the Norwegian Environment Agency and the Norwegian Institute of Public Health

Hovedbudskap

Følgende hovedbudskap kom fram under seminaret:

Mikro- og nanoplastpartikler finnes i luft, vann, jord, mat og i menneskekroppen. Samtidig er det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til nivåene av eksponering hos mennesker, hva som skjer med partiklene i kroppen, og hvilke helseeffekter de kan ha.
Det er store kunnskapshull knyttet til hvordan nivåer av mikro- og nanoplast i prøver fra mennesker kan måles og rapporteres på en pålitelig måte. Disse begrensningene gjør det vanskelig å gjennomføre risikovurderinger og etablere helsebaserte grense- eller veiledningsverdier.
Forskning viser at mikro- og nanoplast kan påvirke celler og biologiske prosesser i laboratoriestudier. Det finnes imidlertid foreløpig ikke tilstrekkelig kunnskap til å fastslå om eksponering for mikro- og nanoplast gir negative helseeffekter hos mennesker.
Plast inneholder også tusenvis av kjemikalier. Mange av disse stoffene er påvist hos mennesker, og flere er knyttet til helseutfall som påvirkning av barns utvikling, reproduktiv helse, stoffskifte og hjerte- og karhelse. For de fleste plastrelaterte kjemikaliene er det fortsatt betydelige kunnskapshull når det gjelder eksponering og mulige helsefarer.
Seminaret viste et tydelig behov for mer forskning på både mikro- og nanoplast og plastrelaterte kjemikalier. Bedre human biomonitorering, økt kunnskap om helseeffekter av langtidseksponering og utvikling av robuste og harmoniserte analysemetoder er nødvendig for å styrke risikovurderinger av menneskers helse.
Mulige helseeffekter av plast representerer en kompleks og tverrsektoriell utfordring. For å styrke kunnskapsgrunnlaget og støtte framtidige tiltak og reguleringer er det behov for langsiktig samarbeid mellom forsknings-institusjoner, myndigheter, kommuner og næringsliv.

Sammendrag

Seminaret «Mikro- og nanoplast fra et menneskehelseperspektiv» hadde som formål å oppsummere eksisterende kunnskap om mikro- og nanoplast (MNP)-eksponering, plastrelaterte kjemikalier, helseeffekter og analytiske utfordringer for relevante myndigheter, samt å identifisere kunnskapshull og forskningsbehov. Seminaret ble arrangert i samarbeid mellom Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI).

Seminaret samlet presentasjoner om dagens kunnskapsstatus fra norske og internasjonale forskningsinstitusjoner, paneldiskusjoner med myndigheter og et aktivt engasjement fra deltagerne. Dette ga en oversikt over eksisterende kunnskap og fremhevet viktige hensyn for Norge i det videre arbeidet med å styrke forskning og reguleringsarbeid for bedre å beskytte befolkningen mot mulige negative helseeffekter av MNP og plastrelaterte kjemikalier.

MNP-eksponering

Menneskelig eksponering for MNP kan skje gjennom flere kilder. Som presentert i seminaret finnes MNP i luft, vann, jord, fauna og flora. Foredragsholderne identifiserte landbruk som en nøkkelkilde til MNP i matsystemer, mens bildekk bidrar mest til MNP i urbane miljøer. Biologisk sett er det sannsynlig at særlig partikler mindre enn 1 til 2 μm, såkalte nanoplastpartikler, kan krysse biologiske barrierer i menneskekroppen. Basert på oppdatert kunnskap er det enighet i det vitenskapelige miljøet om at nanoplast finnes i menneskekroppen, samtidig som det er usikkerhet rundt mengdene og deres skjebne i kroppen vår.

Analyse av MNP i prøver fra mennesker

Måling av MNP mindre enn 1 μm i menneskelige prøver er utfordrende på grunn av begrensninger i tilgjengelig analytisk instrumentering og forurensning av prøver under innsamling og prosessering. I tillegg kan interferens forårsaket av organiske rester etter ufullstendig prøveopparbeidelse gi en overestimering av mengden plast i biologisk vev. På den andre siden er tap av MNP under prøveforberedelse vanskelig å overvåke, på grunn av mangel på egnede referanseprøver, noe som kan føre til undervurdering av mengden plast i biologiske vev. For å møte disse utfordringene må strenge protokoller benyttes for å sikre robuste og sensitive analyseresultater. En kombinasjon av slike protokoller og avanserte analytiske metoder for påvisning av MNP i biologisk vev er nødvendig ifølge internasjonale ekspertgrupper. Videreutvikling av nye sensitive metoder, harmoniserte analytiske protokoller og standardisering er en pågående prosess med internasjonalt fokus.

Helseeffekter av MNP

Det finnes bevis for at MNP forårsaker cellulære effekter som oksidativt stress, betennelse, påvirkning på membranintegritet og effekter på intercellulær kommunikasjon i in vitro-studier. I de fleste av disse studiene ble relativt høye doser MNP brukt. Et økende antall vitenskapelige artikler lister opp mulige negative helseutfall som kan relateres til MNP, men årsakssammenhenger er ikke dokumentert. På nåværende tidspunkt har vi ikke nok data som knytter eksponering av MNP til mulige helseeffekter hos mennesker. At vi finner plast i menneskekroppen betyr ikke automatisk at dette utgjør et helseproblem.

Farevurdering av MNP

For øyeblikket er kunnskapsgrunnlaget fortsatt i en fase preget av fareidentifikasjon. Studier som sammenligner farene ved MNP med farene ved andre allerede bedre studerte partikler kan bidra i dette arbeidet (f.eks. uorganiske nanopartikler, asbest). For å fremme farevurdering av MNP er tilgjengelighet av nanoplast med ulike polymerer, former, sammensetning og overflatekjemi nødvendig for toksikologisk testing og biomonitorering. En grundig karakterisering av MNP som blir brukt i toksikologisk testing er nødvendig, samtidig som celleeksponering må påvises. Siden mennesker er kontinuerlig eksponert for MNP, trengs mer kunnskap om helseeffektene knyttet til kronisk eksponering for å støtte fare- og risikovurdering. Dette krever godt utformede og godt gjennomførte eksperimentelle og epidemiologiske studier.

Kjemikalier i plast

Basert på PlastChem-rapporten kan mer enn 16 000 kjemikalier være til stede i plast, inkludert tilsetningsstoffer, monomerer og ikke-tilsiktede kjemikalier. Det mangler faredata for disse kjemikaliene, og informasjon om menneskelig eksponering er begrenset. Mennesker utsettes kontinuerlig for komplekse blandinger av plastrelaterte kjemikalier gjennom mat, drikkevann, luft, støv, byggematerialer og hverdagsprodukter. Selv om det finnes noe migrerings- og bioovervåkingsdata, gjenstår store kunnskapshull for de fleste stoffene.

Studier av biologisk overvåking av mennesker i Norge, inkludert Miljøbiobanken (en delstudie av Den norske mor, far og barn-undersøkelsen, MoBa), viser en utbredt menneskelig eksponering for kjemikalier som ftalater, bisfenoler, PFAS og flammehemmere hos barn og ungdom. Mange kjemikalier mangler definerte sikkerhetsgrenser og faredata, og dagens vurderinger tar ikke tilstrekkelig hensyn til blandingseffekter.

Epidemiologiske funn fra den MoBa-baserte studien NeuroTox indikerer at prenatal eksponering for plastrelaterte kjemikalier er assosiert med nevroutviklingsutfall som ADHD og autisme, samt redusert kognitiv funksjon hos barn. Mer generelt har disse kjemikaliene blitt knyttet til reproduktive, metabolske og hjerte- og karsykdommer, samt visse kreftformer, hvor fosterutviklingen virker spesielt sensitiv. For de fleste av disse sammenhengene med helseeffekter mangler det en mekanistisk forståelse.

Store kunnskapshull eksisterer når det gjelder persistens, bioakkumulering, mobilitet og toksisitet for mange kjemikalier assosiert med plast. Pågående forskningsinitiativer, som PARC PlasticLeach-prosjektet, har som mål å tette noen av disse hullene ved å identifisere og karakterisere farlige kjemikalier som lekker fra plastprodukter, og ved å fremstille data som støtter regulatoriske tiltak. Parallell utvikling av verktøy som PlastChem-databasen øker åpenheten rundt kjemikaliebruk, forekomst og mulige farer, og støtter dermed prioritering både i forskning og håndtering.

Prioriteringer og utsikter

Alt i alt er det et klart og akutt behov for helhetlig forskning på MNP og plastrelaterte kjemikalier, inkludert toksikologisk testing, biomonitorering, bedre eksponeringskarakterisering og vurdering av mulige blandingseffekter. I tillegg er det behov for regulatorisk handling for å begrense eksponeringen for MNP, fase ut bekymringsfulle kjemikalier, økt åpenhet om plastens kjemiske sammensetning, og utvikling av tryggere og mer bærekraftige plastmaterialer for å redusere potensielle helserisikoer.

Under seminaret ble det fremhevet at mulige helseeffekter av plast er et tverrsektorielt tema, og at samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitutter, kommuner, myndigheter og industri er nødvendig. Flere ideer for mulige veier videre ble diskutert. Et av forslagene var å arrangere et oppfølgingsseminar, som også inkluderer representanter fra kommuner, ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) og industrien, for videre utveksling av kunnskap og innsikt samt å identifisere løsninger for å begrense menneskelig eksponering. Et annet forslag som ble diskutert på seminaret var opprettelse av et nasjonalt forskningssenter for plast (MNP of kjemikalier i plast) og menneskers helse som et mulig verktøy for å sikre bredt samarbeid og koordinering.

Å møte de komplekse utfordringene knyttet til MNP krever langsiktig forskning som kombinerer mange forskningsfelt, derunder forbedret biomonitorering, kjemisk karakterisering og faredata, samt gjennomføre godt utformede eksperimentelle og epidemiologiske studier.