Klimaendringer og klimarelaterte hendelser: betydningen for likestilling og sosial ulikhet
Forskningskartlegging
|Publisert
Vi fikk i oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Miljødirektoratet å utføre en systematisk kartleggingsoversikt over forskningen om betydningen av klimaendringer og klimarelaterte hendelser på likestilling og sosial ulikhet.
Hovedbudskap
Når klimaendringer og klimarelaterte hendelser inntreffer, påvirkes både menneskers sosiale nettverk, deres økonomiske situasjon og deres helse. Personer med svake sosiale og økonomiske ressurser vil kunne oppleve større utfordringer med å beskytte seg mot og omstille seg klimaendringene.
Hensikten med vår kunnskapsoppsummering var å oppsummere forskningen om betydningen av klimaendringer og klimarelaterte hendelser for likestilling og sosial ulikhet. Vi gjorde omfattende søk etter forskningslitteratur, og inkluderte 76 studier fra ti land. De fleste studiene omhandlet hetebølger, temperaturstigning og betydningen av slike hendelser for sosial ulikhet. Resultatene tyder på at:
- Klimaendringer og klimarelaterte hendelser ser ut til å forsterke eksisterende sosiale forskjeller i befolkningen.
- Hvem som rammes hardest avhenger av alvorlighetsgraden og varigheten på eksponeringen, hvor sårbar personen er i utgangspunktet, og ressursene til å beskytte seg og tilpasse seg i etterkant.
- De som rammes hardest er oftest eldre, personer med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse, minoriteter, leietakere og ugifte/aleneboende, personer med svak økonomi og de som bor i boliger med lav standard.
- Å bo alene, ha svake nettverk eller lav sosial deltakelse øker belastningen fra klimarelaterte hendelser, mens sosial støtte og lokale nettverk ser ut til å redusere belastningen og delvis dempe forskjellene.
- Tilgang til og forståelse av varsler gir bedre beredskap, mens manglende tilgang øker belastningen og ulempene.
Det er geografiske forskjeller i klimabelastningen mellom nabolag, kommuner og regioner, og skyldes variasjoner i boligstandard, nærmiljø, infrastruktur og helsetjenester.
Sammendrag
Innledning
Klimaendringer og klimarelaterte hendelser som hetebølger kan påvirke både menneskers sosiale nettverk, økonomiske situasjon og deres helse. Personer med begrensede sosiale og økonomiske ressurser er særlig sårbare i denne sammenhengen, fordi de har færre muligheter til å beskytte seg mot og omstille seg klimaendringene. Det er derfor en risiko for at klimaendringer forsterker de forskjellene som allerede eksisterer i samfunnet når det gjelder aspekter som helse, inntekt og levekår.
Sosial ulikhet oppstår når det blir systematiske forskjeller i tilgangen til ressurser og muligheter mellom individer og grupper i et samfunn. Dette kan påvirkes av faktorer som inntekt, utdanning, helse, geografi, kjønn, etnisitet og religion. Disse ulikhetene er samfunnsmessig betinget, og kan ikke forklares kun ut fra individuelle egenskaper eller tilfeldigheter alene. Bekjempelse av sosial ulikhet er et av FNs bærekraftmål og et økende fokusområde i Norge. Det innebærer at alle mennesker skal ha like rettigheter og muligheter, uansett gruppetilhørighet eller personlige forhold slik som kjønn, etnisitet, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og alder.
Når noen grupper mangler innflytelse over klimatilpasninger og ressursfordeling, kan det utvikles løsninger som overser deres spesifikke behov og forsterker eksisterende sosiale ulikheter. Til tross for økende oppmerksomhet rundt sammenhengen mellom klimaendringer, likestilling og sosial ulikhet globalt, er det begrenset med forskning som systematisk undersøker disse koblingene i en norsk kontekst eller i land med lignende sosiale, økonomiske og geografiske forhold som i Norge.
Hensikt
Hensikten med denne kunnskapsoppsummeringen var å kartlegge og synliggjøre forskningen om klimaendringer og klimarelaterte hendelser og betydningen for likestilling og sosial ulikhet, om forskningen identifiserte spesifikke utfordringer hos utvalgte grupper og til slutt identifisere mulige kunnskapshull og behov for mere forskning.
Metode
Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt (engelsk: scoping review). Det er en type kunnskapsoppsummering som kartlegger og narrativt beskriver eksisterende forskning på et bestemt temaområde. For å identifisere relevante studier gjennomførte en bibliotekar systematiske litteratursøk i fem internasjonale litteraturdatabaser i juni 2025. Videre gjorde vi et omfattende søk i andre kilder etter nordisk litteratur. Vi inkluderte empiriske primærstudier og systematiske oversikter fra år 2015-2025 som så på betydningen av klimaendringer og klimarelaterte hendelser på likestilling og sosial ulikhet. To prosjektmedarbeiderne vurderte uavhengig av hverandre relevante studier i henhold til inklusjonskriteriene. For hver av de inkluderte studiene hentet vi ut beskrivende informasjon om studien, samt studiens resultater. Resultatene ble fremstilt med enkle narrative presentasjoner i tekst og tabeller. Vi vurderte ikke studienes metodiske begrensninger eller risiko for systematiske skjevheter eller tilliten til resultatene.
Resultater
Vi inkluderte 76 studier fra ti land, herunder to studier fra Norge og 14 studier fra de andre nordiske landene. Studiene, som i all hovedsak var kvantitative, var publisert mellom 2015 og 2025. De fleste studiene omhandlet hetebølger, ekstremvarme og temperaturstigning og ulike aspekter ved sosial ulikhet (38 studier). Ingen av de inkluderte studiene hadde til hensikt å undersøke sammenheng av eller klimarelaterte hendelsers påvirkning på likestillings- eller diskrimineringsperspektiver, og som systematisk undersøkte eller drøftet forhold som likeverd, rettigheter eller like muligheter opp mot disse perspektivene.
Overordnet tydet funnene på at klimaendringer og klimarelaterte hendelser forsterker eksisterende forskjeller i befolkningen. Hvem som ble hardest rammet så ut til å avhenge av særlig tre forhold: hvor nært eller hvor lenge en ble eksponert for klimahendelsen, hvor sårbar en var i utgangspunktet, og hvilke ressurser eller muligheter en hadde til å beskytte seg og omstille seg etterpå. Personer som oftere ble hardest rammet av klimaendringer og klimarelaterte hendelser var de med svak økonomi, svake sosiale nettverk, dårligere bolig- og nærmiljøkvalitet, samt eldre, personer med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse, personer med psykiske lidelser, lavinntektsfamilier, minoriteter, leietakere og ugifte/aleneboende. Eldre pekte seg særlig ut som den mest utsatte gruppen, med høyere risiko for død og sykdom ved både varme og kulde, ofte forsterket av underliggende sykdommer og sosial isolasjon.
Bolig, nærmiljø og bystruktur fremsto som sentrale drivere for klimabelastning. Spesifikt, driverne som så ut til å øke risikoen var å bo i urbane varmeøyer, i områder med lite grøntområder, i gamle og dårlig isolerte bygg og i høyere etasjer eller i boliger og midlertidige løsninger uten universell utforming. Å bo alene, ha svake nettverk eller liten sosial deltakelse var forbundet med økt risiko ved både varme, flom, skogbrann og storm. Støtte fra familie, venner, naboer og andre uformelle nettverk så ut til å redusere opplevd belastning og kunne delvis dempe forskjeller i klimabelastning mellom gruppene. Personer som mottok og forstod varsler, for eksempel de med tilstrekkelig språk- og digital kompetanse eller tidligere erfaring med lignende hendelser, var bedre forberedt. Studiene viste tydelige geografiske forskjeller mellom nabolag, kommuner og regioner. Også lokal boligstandard, nærmiljø, infrastruktur og helsetjenester har stor betydning for klimabelastningen, mens funnene om kjønnsforskjeller ikke var entydige.
Diskusjon
Til tross for en bred tematisk tilnærming til både klimaendringer, likestillingsperspektivet og sosial ulikhet, besvarer kunnskapsgrunnlaget fra 76 studier bare delvis på forskningsspørsmålene. Ingen av de inkluderte studiene hadde til hensikt å undersøke mulige sammenhenger mellom eller påvirkning av klimarelaterte hendelser på likestilling. Videre viser kunnskapsgrunnlaget at mye av den foreliggende litteraturen om klimarelaterte hendelser og sosial ulikhet er rettet mot helserelaterte utfall, og at enkelte dimensjoner av sosial ulikhet fortsatt er lite belyst. Likevel gir kartleggingsoversikten en anvendelig oppsummering over de inkluderte studienes funn, og et godt empirisk utgangspunkt for å forstå sammenhengen mellom og påvirkningen på klimaendringer og sosial ulikhet.
Ressurs- og tidsrammen for prosjektet var begrenset, og det ble dermed nødvendig å gjøre noen avgrensninger på land det var aktuelt å innhente forskningen fra. Vi kan ikke utelukke at det fins forskning fra ytterligere land enn de vi har inkludert som er overførbare til en norsk kontekst, og som kunne bidratt til å utdype våre funn ytterliggere eller besvart en eller flere kunnskapshull identifisert i denne oversikten. Det er behov for betydelig økt forskningsinnsats på dette feltet, blant annet mer primærforskning fra Norge og Norden om hvilke faktorer som er relevant for sosial sårbarhet og likestilling, hvordan de ulike faktorene samhandler og befolknings tilpasningsevne.
Funnene i kartleggingsoversikten bør tolkes og brukes med varsomhet. Konsekvensene av klimaendringer og klimarelaterte hendelser er tydelig kontekstavhengige, til dels motstridende, og vil sannsynligvis endre seg over tid i takt med endringer i klima, demografi, boligmasse, politikk og tjenestekapasitet. Dette taler for en kontinuerlig, lokalt forankret kunnskapsinnhenting, systematisk evaluering av tiltak og fleksible beredskapsplaner som kan justeres etter hvem som faktisk rammes, av hva, hvor og når.
Konklusjon
For ulike klimarelaterte hendelser framstår sosial ulikhet som et tredelt fenomen: Hvem som blir mest eksponert, hvem som er mest sårbare, og hvem som har minst kapasitet til å tilpasse seg. Ulikhetene oppstår først og fremst gjennom bosted og bolig, og forsterkes av økonomi, helse, sosialt nettverk og tilgang på helsetjenester. Lav inntekt, leieforhold og ugunstige levekår i bostedsområdet henger gjennomgående sammen med høyere eksponering for klimarelaterte hendelser, lavere forberedthet, høyere energifattigdom og færre tilpasningsmuligheter. Dette gjelder også kjønnsminoriteter og grupper med svakere sosialt nettverk (f.eks. enslige), språklige barrierer (f.eks. innvandrere), psykiske lidelser og funksjonsnedsettelser.
Når klimarelaterte hendelser rammer, viser forskningen at de som allerede har begrenset tilgang til informasjon, offentlige tjenester, transportmuligheter, universelt utformede løsninger og helsetjenester blir ytterligere sårbare og opplever forverrede helse- og levekårsutfordringer. Disse barrierene fungerer som forsterkningsmekanismer som systematisk forverrer eksisterende ulikheter i samfunnet under klimarelaterte hendelser.