Holdninger til likestilling mellom menn og kvinner blant unge i Norden: systematisk kartleggingsoversikt
Forskningskartlegging
|Publisert
Hensikten med denne systematiske kartleggingsoversikten er å undersøke forekomsten av positive og negative holdninger unge i Norden har til likestilling mellom menn og kvinner, og om det har skjedd endringer i løpet av de siste ti år.
Hovedbudskap
Vi utførte en kartleggingsoversikt. Det er en type kunnskapsoppsummering som kartlegger og narrativt beskriver eksisterende forskning på et bestemt temaområde. Vi hadde to forskningsspørsmål: 1) Hva er forekomsten av positive og negative holdninger til likestilling mellom menn og kvinner i perioden 2015 til 2025 blant unge i Norden? 2) Har forekomsten endret seg i løpet av perioden 2015 til 2025? Vi søkte etter studier i databaser og andre kilder. Vi inkluderte fire studier med tverrsnittsdata fra Norge, Sverige og Danmark og tre studier og ett datasett med longitudinelle data fra Norge og Sverige. Det var store variasjoner i studienes metodebeskrivelser og utvalgenes størrelse og representativitet.
Resultater for forskningsspørsmål 1 (forekomst):
- Det var relativt stor enighet blant unge menn og kvinner i tradisjonelle likestillingsspørsmål, slik som viktigheten av kvinner i arbeid og delt ansvar for økonomi og hjem. Samtidig var det også kjønnsforskjeller i enkelte spørsmål, der 10-20 % av unge menn både i Norge og Sverige mente at likestillingen var ført for langt.
Resultater for forskningsspørsmål 2 (endring over tid):
- Det kan synes som om andelen av gutter som var skeptiske til at likestillingen skal føres videre, har økt i løpet av de siste 10 årene, men utviklingen er ikke entydig.
- Blant ungdom med innvandrerbakgrunn ser det ut til at holdninger til likestilling nærmer seg holdningene blant ungdom uten innvandrerbakgrunn.
Vi fant at det er kunnskapshull når det gjelder holdninger til likestilling mellom menn og kvinner blant unge i Norden. Det er behov for flere studier for å kunne konkludere sikkert om endring i unges holdninger til likestillinger i Norden.
Sammendrag
Innledning
Likestilling mellom menn og kvinner er en av de større samfunnsendringene i moderne tid, og har i Norge vært fremmet som prinsipp og verdi gjennom flere tiår, blant annet gjennom Likestillingsloven (senere Likestilling og diskrimineringsloven). Internasjonalt har det de seneste tiår vært en trend mot et mer likestilt samfunn. Samtidig har det vært økende bekymring for at likestillingen går tilbake, både internasjonalt og nasjonalt, særlig blant ungdom og unge voksne. Denne kartleggingsoversikten, bestilt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal bidra til å kartlegge og synliggjøre forskningen om holdninger til likestilling mellom menn og kvinner hos ungdom og unge voksne, om det kan være endringer de seneste ti år samt identifisere mulige kunnskapshull og eventuelle behov for mer forskning. Kartleggingsoversikten kan være et grunnlag for videre arbeid for å fremme likestilling og motarbeide polarisering.
Forskningsspørsmålene var:
1) Hva er forekomsten av positive og negative holdninger til likestilling mellom menn og kvinner i perioden 2015 til 2025 blant unge i Norden?
2) Har forekomsten av ulike holdninger til likestilling mellom menn og kvinner blant unge i Norden endret seg i løpet av perioden 2015 til 2025?
Metode
Vi utførte en kartleggingsoversikt. Det er en type kunnskapsoppsummering som kartlegger og beskriver eksisterende litteratur eller forskning på et bestemt temaområde. Kartleggingsoversikter inneholder vanligvis ikke vurdering av studienes risiko for systematiske skjevheter, analyser av studienes forskningsresultater, eller vurdering av tillit til den samlede dokumentasjonen, slik en systematisk oversikt gjør.
Vi hadde kort tidsfrist for gjennomføring av denne kartleggingsoversikten og gjorde derfor et begrenset litteratursøk og avgrensinger når det gjelder inklusjon av studier. Inklusjonskriteriene våre var: Populasjon: Ungdommer og unge voksne bosatt i nordiske land, primært i alderen 13-35 år. Utfall: positive eller negative holdninger til likestilling mellom menn og kvinner målt som antall eller andeler. Studiedesign: studier med kvantitative design (tverrsnittstudier, kohortstudier og longitudinelle studier). Studiene skulle være publisert mellom 2015 og 2025 og være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Data måtte være innsamlet eller ha siste målepunkt i 2015 eller senere.
Litteratursøket ble utført i oktober 2025 i PsycInfo, MEDLINE, Scopus, Sociological Abstracts og Web of Science. Vi søkte også i andre kilder, f.eks. DIVA, VIVE, Sikt, Institutt for samfunnsforskning, Google og Google Scholar. To og to prosjektmedarbeidere gjorde uavhengige vurderinger av studienes tittel og sammendrag samt fulltekstene opp mot inklusjonskriteriene. For søket i andre kilder som viten- og institusjonsarkiver, gikk én medarbeider gjennom mulig relevante studier i fulltekst. Vi sammenfattet informasjon om studiene og deres resultater narrativt, samt presenterte tall som antall og prosenter i tabell.
Resultater
Vi inkluderte åtte studier (7 studier og 1 datasett). Fire studier hadde kun tverrsnittsdata (CORE-undersøkelsen, Kitterød 2020, Friberg 2024, FN-rapporten 2022) og fire studier hadde longitudinelle data (den norske ICCS-undersøkelsen, datasettet fra den norske skolevalgsundersøkelsen, to studier fra Sverige, MUCF 2025, la Roi 2023).
Forskningsspørsmål 1 - Forekomst
Holdninger til likestilling blant gutter og jenter
CORE-undersøkelsen rapporterte en høy oppslutning om likestilling generelt sett. På flere spørsmål om likestilling var det en relativt bred enighet blant unge menn og kvinner, slik som viktigheten av kvinner i arbeid og delt ansvar mellom menn og kvinner for økonomi og hjem. Både menn og kvinner rapporterte at det er kvinner som er mest hindret av barn når det gjelder arbeidsliv og karriere. Samtidig rapporterte flere studier at det er noen forskjeller i holdninger til likestilling mellom unge kvinner og menn. I ICCS-undersøkelsen skåret norske gutter lavere enn jenter på et gjennomsnitt av seks spørsmål om likestilling, der høyere skår representerte mer positiv holdning til likestilling. I MUCF-undersøkelsen fra Sverige fant forskerne at i 2024 rapporterte jentene en mer positiv holdning enn guttene på alle de fire spørsmålene om likestilling. På spørsmålet om likestillingen er ført for langt, rapporterte ca. 10-20 % av guttene i tre undersøkelser fra Norge og Sverige at den var ført for langt, mens en svært liten andel jenter (0-8 %) gjorde det samme.
Holdninger til likestilling blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn
Fire studier undersøkte holdninger til likestilling blant ungdommer med og uten innvandrerbakgrunn. I ICCS-undersøkelsen fant forskerne at norskfødt ungdom med innvandrerforeldre skårer nærmere ungdom uten innvandrerbakgrunn i likestillingsspørsmål enn det foreldrene deres gjorde. To andre studier rapporterte liknende resultater fra Sverige, men med relativt store forskjeller mellom ungdom med innvandrerbakgrunn fra ulike land.
Forskningsspørsmål 2 - Endring i perioden 2015 til 2025
I ICCS-undersøkelsen fant forskerne en svak nedgang fra 2016 til 2022 i gjennomsnittsskår på spørsmål om likestilling, der guttene sto for hele nedgangen. Guttene var ikke blitt direkte negative, men sluttet i mindre grad uforbeholdent opp om likestilling av kvinner og menn. Til spørsmålet om likestilling var «ført for langt» fant MUCF studien fra Sverige en nedgang i antall unge som mente dette: I 2013, 2018 og 2024 mente henholdsvis 24 %, 8 % og 8 % av jentene at likestillingen var ført for langt, mens for guttene var dette henholdsvis 38 %, 22% og 23 %. Den norske skolevalgsundersøkelsen hadde lignende resultater som den svenske MUCF studien. Det var gjennomgående unge menn som i størst grad mente likestillingen var ført for langt. For jentene var holdningene relativt stabile over tid (under 4 % mente likestillingen var ført for langt). Blant guttene var det en økning, fra 11 % i 2017 til 25 % i 2023, før andelen gikk tilbake igjen til 15 % i 2025. Andelen gutter som mente likestillingen var «ført langt nok» var derimot jevnt stigende fra 2017 til 2023 til 2025, med 29 %, 34 %, 42 %. Studien av la Roi 2023, som undersøkte svenske ungdommers holdninger, rapporterte at holdninger til kjønnsroller blant unge med innvandrerbakgrunn over tid nærmet seg holdninger blant unge med ikke-innvandrerbakgrunn. Samtidig var det relativt store forskjeller mellom unge med foreldre fra ulike land.
Styrker og svakheter
Vi gjennomførte en kartleggingsoversikt med litteratur fra både databaser og andre kilder, og inkluderte studier som belyste begge forskningsspørsmålene våre. En begrenset tidsramme medførte likevel noen begrensninger i søket som gjorde at vi kan ha gått glipp av relevante studier. Vi vurderte ikke studienes risiko for systematiske skjevheter, hvilket gir en usikkerhet med tanke på resultatenes pålitelighet. Vi ser videre at spørsmålsstillingene i flere av studiene kan tolkes forskjellig og kan derfor gi upresise svar.
Konklusjon
For forskningsspørsmål 1 fant vi at forskerne konkluderte med at flere spørsmål om likestilling viste stor enighet mellom gutter og jenter, for eksempel viktighet av kvinner i arbeid og delt ansvar mellom menn og kvinner for økonomi og hjem. Samtidig var det kjønnsforskjeller når det gjaldt enkelte spørsmål om likestilling, der jenter var mer positive enn gutter. En liten andel gutter mente også at likestillingen var ført for langt.
For forskningsspørsmål 2 kan det synes som om andelen av gutter som var skeptiske til at likestillingen skal føres videre, har økt litt i løpet av de siste 10 årene, men utviklingen er ikke entydig. Vi fant at blant ungdom med innvandrerbakgrunn så det ut til at holdninger til likestilling nærmet seg holdningene til likestilling blant ungdom uten innvandrerbakgrunn. Vi identifiserte få studier med målinger over tid og langtidsoppfølging av unge i alderen 15 til 35 år. Slike studier behøves for å kunne svare på om unges holdninger til likestilling er endret i løpet av de siste 10 årene.