Fremtidens eldre og trafikksikkerhet

Denne rapporten handler om konsekvensene av en aldrende befolkning for fremtidens trafikksikkerhetsarbeid, og er utarbeidet på oppdrag fra Statens vegvesen. Rapporten har tre hoveddeler og starter med befolkningsframskrivinger og forventede endringer i sykdomsbyrde for den eldre delen av befolkningen. Deretter omtales eldre personers trafikkulykkesrisiko, reisevaner og tap av førerrett.  Rapporten beskriver hvordan funksjonsevne, ulike sykdomstilstander og andre helserelaterte faktorer kan påvirke eldre som trafikanter, og hvordan utviklingstrekkene som belyses kan ha betydning for trafikksikkerhetsarbeidet i fremtiden. Til sist trekker vi fram områder med behov for mer kunnskap.

De siste tiårene har det vært en betydelig reduksjon i alvorlige trafikkulykker i Norge, og denne positive utviklingen har foregått parallelt med økt trafikkmengde. Nedgangen i antall drepte og hardt skadde har imidlertid begynt å flate ut, og det er behov for ny kunnskap og forsterket innsats. Dette inkluderer kunnskap om sentrale samfunnstrender som kan påvirke trafikksikkerheten i fremtiden, slik som forventede demografiske endringer i befolkningen og følgene av disse.

Fram mot 2050 forventes det en betydelig økning i både antall og andel eldre over 65 år i befolkningen. Det vil også bli flere personer i aldersgruppen som er 80 år og eldre. Bak denne økningen ligger forklaringer som økt levealder, at store fødselskull blir eldre og lavere fødselsrater. Samtidig som det forventes en fortsatt økning i levealderen i Norge, vil eldre også få flere funksjonsfriske leveår. Studier viser at eldre er sprekere enn før og klarer seg selv lengre enn tidligere, og denne trenden vil mest sannsynlig fortsette fremover. Risikoen for kroniske sykdommer øker imidlertid med alderen, og den store økningen av antall eldre de neste tiårene frem mot 2050 vil føre til flere eldre med redusert fysisk og kognitiv fungering.

Sykdomsbyrden, definert som helsetap grunnet sykdommer og skader, er tett knyttet til aldring. En økning i andel eldre i befolkningen vil medføre en stor økning i sykdomsbyrden frem mot 2050. Det er forventet en 31 prosent økning i helsetapjusterte leveår fra 2021 til 2050. Blant annet vil kroniske tilstander som demens, kreft og nedsatt hørsel og syn bidra til økt sykdomsbyrde blant eldre i fremtiden. Dette medfører også at et høyere antall eldre vil ha flere sykdomstilstander (multisykelighet), noe som ofte innebærer behandling med flere legemidler samtidig (polyfarmasi). Skrøpelighet blir mer vanlig med økende alder, og innebærer redusert fysiologisk kapasitet og økt risiko for funksjonssvikt i dagliglivet. Aldersrelatert funksjonstap kan være knyttet til blant annet syn og hørsel, kognitive evner og nedsatt psykomotorikk med reduksjon i muskelstyrke, koordinasjon og bevegelighet. I fremtiden forventes det flere eldre som lever med skrøpelighet og helsetilstander som kan svekke fysisk, sensorisk og kognitiv funksjon.

Underliggende helsetilstander og reduserte fysiologiske reserver kan bidra til økt sårbarhet og mer alvorlige konsekvenser av trafikkulykker blant eldre. Selv om reduksjonen i antall døde og hardt skadde i trafikken også har vært stor for den eldre delen av befolkningen, er eldre en ekstra utsatt gruppe. Eldre trafikanter har høyere risiko for alvorlige skader og dødsfall i trafikken sammenlignet med yngre, særlig personer over 75 år. Eldre fotgjengere pådrar seg oftere alvorlige skader ved påkjørsel, og har høyere dødelighet ved sammenlignbare kollisjonshastigheter enn yngre. Eldre er også mer utsatte som bilførere og bilpassasjerer, med høyere ulykkesrisiko enn yngre når man tar høyde for antall kjørte kilometer. 

Reisevaneundersøkelser viser at eldre generelt gjennomfører færre og kortere turer, med bil som det foretrukne transportmiddelet. Eldre er også fotgjengere i større grad enn andre voksne, og fotgjengere er mer utsatte i trafikken. Med alderen oppstår det ofte fysiske utfordringer knyttet til mobilitet, førerevner og til bruk av kollektivtransport. Omtrent en fjerdedel av personer som er 75 år og eldre oppgir å ha fysiske begrensninger som påvirker muligheten til å bevege seg utendørs eller bruke transportmidler. Førekortandelen avtar med økende alder, samtidig har det vært en stor økning i antall eldre med førerkort. Ved fylte 80 år er det krav til helseattest for å opprettholde førerretten. Tap av førerrett kan innebære utfordringer og ha praktiske, sosiale og psykiske konsekvenser for den enkelte.

I forbindelse med vurdering av kjøreevne er tilstander som påvirker hjernefunksjon og kognitive evner spesielt viktige, slik som demenssykdommer og hjerneslag. Demens påvirker i betydelig grad evnen til å kjøre bil, og pasienten kan mangle innsikt i egne reduserte kjøreferdigheter. Mange av dem som lever med demens i Norge i dag er ikke diagnostisert. Med den forventede økningen i antallet med demens i fremtiden vil antallet med udiagnostisert demens også øke, noe som kan representere en utfordring i trafikksikkerhetsarbeidet. Andre helserelaterte faktorer slik som multisykelighet, polyfarmasi og skrøpelighet er også spesielt relevante for framtidens eldre befolkning. Det er imidlertid få studier som har kartlagt hvordan disse faktorene påvirker kjøreevne og ulykkesrisiko, og det er behov for mer kunnskap på dette området.

Som en del av vridningen mot mer bærekraftig transport er det er et mål å få flere til å gå, også blant eldre. Dersom en større del av transportbehovet kan dekkes gjennom gange vil det gi en miljøgevinst og samtidig være helsefremmende gjennom økt fysisk aktivitet. Å ferdes som fotgjenger stiller imidlertid krav til både fysisk, kognitiv og sensorisk funksjon. Aldersrelaterte endringer, slik som dårligere gangfunksjon, redusert oppmerksomhet, økt reaksjonstid og nedsatt syn og hørsel kan få konsekvenser for eldre fotgjengeres sikkerhet og mobilitet. Eldre fotgjengere er spesielt utsatte i komplekse trafikksituasjoner som krever rask bedømmelse og hurtige reaksjoner for å tilpasse seg et skiftende trafikkbilde, slik som ved kryssing av veier. De fleste fotgjengerskader er imidlertid eneulykker og skjer som følge av at man faller fordi man sklir eller snubler. Fortauskanter, ujevnt underlag og krevende, glatte føreforhold med manglende brøyting er eksempler på utfordringer som innebærer økt fallrisiko. Fallskader er forventet å være en av de viktigste årsakene til sykdomsbyrde i fremtiden, og dette peker mot et uutnyttet forebyggingspotensial for fallskader blant eldre fotgjengere.

Transport kan spille en avgjørende rolle for å skape et mer aldersvennlig samfunn, gjennom å opprettholde eldre personers mobilitet og selvstendighet. Aldersvennlige og fleksible transportalternativer vil kunne få økt betydning i fremtiden, fordi et høyere antall eldre vil leve med fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser. Dette vil også være relevant å ta hensyn til i planlegging og utforming av infrastruktur for eldre fotgjengere, slik at trygg ferdsel kan sikres for denne utsatte trafikantgruppen. Implementering av trafikksikkerhetstiltak og transportordninger for eldre krever samarbeid mellom ulike sektorer og en helhetlig tilnærming til eldre trafikanters behov.