Folkehelseundersøkelsen i Vestfold 2025: Fremgangsmåte og utvalgte resultater
Rapport
|Publisert
Rapporten presenterer informasjon som er viktig for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i fylker og kommuner. Viktige tema som inngår er selv-rapportert helse, livskvalitet, skader, helserelatert atferd og lokale forhold som kan ha betydning for folkehelsa.
Sammendrag
Innledning
Folkehelseundersøkelsene i fylkene gir oppdatert kunnskap om hvordan voksne innbyggere har det, blant annet når det gjelder helse, livskvalitet, levevaner og opplevelser av nærmiljøet. Kunnskapen kan brukes i kommunalt og fylkeskommunalt folkehelsearbeid, som et supplement til registerdata og nasjonale undersøkelser. I Vestfold ble undersøkelsen gjennomført i 2025 i samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Vestfold fylkeskommune, med en standardisert grunnmodul og noen regionale tilleggsspørsmål. Rapporten beskriver situasjonen i 2025 og ser samtidig på utvikling siden forrige gjennomføring i 2021.
Metode
Målgruppen var alle bosatte i Vestfold fra 18 år og oppover. Et tilfeldig utvalg ble trukket fra Folkeregisteret, og 72 831 personer ble invitert. Datainnsamlingen var digital (15. september–13. oktober 2025) med invitasjon via e-post og SMS og fire påminnelser. Totalt samtykket 31 994 personer (svarprosent 43,9 %), med relativt små variasjoner mellom kommunene. Resultatene presenteres for alle seks kommuner (Færder, Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord og Tønsberg), og analyser er vektet for å ta hensyn til utvalgsdesign og frafall. Ved sammenligning mellom kommuner er det i hovedsak justert for kjønn og alder, og ved sammenligning over tid (2021–2025) er det brukt en felles tilnærming for å gjøre estimatene mest mulig sammenlignbare.
Resultat
I 2025 vurderte om lag 69 % helsen sin som god eller svært god, og 14 % oppga at langvarige helseproblemer påvirket hverdagen i stor grad. Livskvaliteten var gjennomgående høy, med en gjennomsnittlig livstilfredshet på 7,4 (0–10) og framtidsoptimisme på 7,8 (0–10). Samtidig var det tegn til belastning for noen, blant annet med et gjennomsnitt på 1,6 på en skala for psykiske plager (1–4) og 13 % med søvnproblemer som er forenlige med insomni. For nærmiljø rapporterte et stort flertall god tilgang til natur- og friluftsområder (93 %) og mange rapporterte stor grad av trivsel i nærmiljøet (73 %), mens om lag halvparten oppga god eller svært god tilgang til offentlig transport (54 %). Geografiske forskjeller mellom kommunene var som regel små på helse- og livskvalitetsmål, men tydeligere for opplevd tilgjengelighet til tilbud, der Holmestrand gjennomgående lå lavere enn de øvrige kommunene på flere mål.
Sammenlignet med 2021 økte andelen som rapporterte økonomiske vansker tydelig (fra 18 % til 26 %), og det var samtidig små, men statistisk sikre endringer i ugunstig retning for flere indikatorer knyttet til psykisk belastning (psykiske plager, negative følelser og ensomhet), samt nedgang i sosial støtte, tillit og opplevd trygghet. For levevaner var utviklingen blandet: daglig røyking og flere alkoholindikatorer gikk ned, mens kostholdsindikatorer viste en ugunstig utvikling, med lavere daglig inntak av fisk og grønnsaker og noe høyere forbruk av sukkerholdig drikke.
Diskusjon
Helhetsbildet peker mot at Vestfold i 2025 har flere ressurser i befolkning og nærmiljø, blant annet høy livskvalitet og god tilgang på tilbud og naturområder. Det er i liten grad forskjeller mellom kommuner i fylket. I stedet ser vi forskjellene i sosiale skillelinjer: alder, utdanning og særlig opplevd husholdningsøkonomi henger systematisk sammen med livskvalitet, psykisk helse, sosial støtte/tillit og helseplager. De yngste voksne framstår som en særlig sårbar gruppe, og økningen i økonomiske vansker fra 2021 til 2025 er et viktig bakteppe for flere av endringene i helse og trivsel. Resultatene bør samtidig tolkes i lys av at dette er selvrapporterte data med moderat svarprosent, der seleksjon og frafall kan gi et noe for positivt bilde – særlig for enkelte undergrupper.
Konklusjon
Vestfold framstår i 2025 som et fylke med gjennomgående gode levekår og relativt høy livskvalitet, og med sterke fortrinn knyttet til nærmiljø, tilgang til tilbud og sosial deltakelse. De mest praktisk relevante geografiske forskjellene handler primært om opplevd tilgjengelighet i nærmiljøet, der Holmestrand skiller seg ut med lavere tilgang på flere områder. De tydeligste folkehelseutfordringene ligger likevel i sosiale forskjeller og i utviklingen fra 2021 til 2025, med økt opplevd økonomisk press (flere opplever at det er vanskelig å få pengene til å strekke til) og ugunstige endringer i flere indikatorer for psykisk belastning og sosial kapital. Dette understreker behovet for å kombinere brede folkehelsetiltak med tydelig målretting mot unge voksne og grupper med økonomisk sårbarhet.