Folkehelseundersøkelsen i Troms 2025: Fremgangsmåte og utvalgte resultater
Rapport
|Publisert
Rapporten presenterer informasjon som er viktig for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i fylker og kommuner. Viktige tema som inngår er selv-rapportert helse, livskvalitet, skader, helserelatert atferd og lokale forhold som kan ha betydning for folkehelsa.
Sammendrag
Folkehelseundersøkelsen i Troms 2025 er gjennomført av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Troms fylkeskommune. Datainnsamlingen ble gjennomført av Verian. Målgruppen var innbyggere ≥ 18 år bosatt i Troms. Det ble invitert 40 944 personer (stratifisert utvalg med oversampling av 18–29‑åringer). 10 686 deltok (26,1 %). Det var mulig å svare på samisk.
Undersøkelsen tegner et i hovedsak positivt bilde, men med tydelige variasjoner mellom grupper. To av tre (66,5 %) vurderer helsen som god eller svært god. Livstilfredsheten ligger i snitt på 6,90 (av 10), og 63,0 % oppgir at de trives i stor grad i nærmiljøet.
Andelen som oppgir god eller svært god tilgang til fasiliteter og servicetilbud lokalt er høyest når det gjelder natur og friluftsliv (87,9 %) og idrettstilbud (72,8 %). Tilgang til kulturtilbud (65,6 %) og tilgjengelighet til butikker, spisesteder og andre servicetilbud (72,4 %) vurderes også som gode, mens offentlig transport (45,3 %) og gang‑/sykkelveier (42,0 %) skårer lavere. Tromsø skiller seg positivt ut på kultur, service og kollektivtilbud, med særlig store forskjeller mot Midt‑Troms for offentlig transport.
På psykisk helse viser gjennomsnittsskåren på HSCL‑5 1,60, og 18,2 % ligger over terskelverdien 2,00 for psykiske plager. Søvnproblemer (insomni) rapporteres av 13,3 %, og 14,7 % opplever høy grad av ensomhet. Samtidig sier halvparten (50,2 %) at de er sammen med gode venner ukentlig eller oftere.
Andelen som røyker daglig er lav (6,5 %), men 21,3 % har fedme (KMI ≥ 30). Omtrent én av fire (23,8 %) er moderat fysisk aktive minst fire dager i uken. Kostholdet viser at 31,6 % spiser frukt/bær daglig og 38,4 % spiser grønnsaker daglig, mens 26,7 % drikker sukkerholdig brus minst 2–3 ganger i uken. Over halvparten (53,3 %) spiser fisk 2–3 ganger i uken eller oftere. Når det gjelder alkohol, drikker 16,1 % 2–3 ganger i uken eller oftere, og 14,1 % rapporterer episodisk høyt alkoholinntak (≥ 6 enheter minst månedlig).
Tannhelsen vurderes som god eller svært god av 67,1 %, men 16,5 % har ikke vært hos tannlege eller tannpleier de siste to årene.
Kjønn
Menn oppgir høyere trygghet i nærmiljøet og drikker alkohol oftere og mer per gang, og de har høyere forekomst av episodisk høyt alkoholforbruk. Kvinner oppgir mer psykiske plager, mer søvnproblemer og mer nakke‑ og korsryggsmerter. Andelen som vurderer tannhelsen som god er høyere blant kvinner, og menn oppgir oftere at det er mer enn to år siden forrige tannlegebesøk. I kostholdet spiser kvinner oftere frukt og grønnsaker, mens menn oftere drikker sukkerholdig brus. For flere andre mål – blant annet livstilfredshet, egenvurdert helse, fedme, daglig røyking, fiskeinntak, fysisk aktivitet, vennekontakt og opplevd tilgang til tilbud – er kjønnsforskjellene små eller ikke statistisk sikre.
Alder
Aldersmønstrene er tydelige. Psykiske plager, negative følelser, ensomhet og inntak av sukkerholdig drikke er høyest blant de yngste og faller med alder. Livstilfredshet, positive følelser, tillit og opplevd trygghet øker med alder, med topp rundt 70–79 år. Fiskeinntaket øker med alder, mens fysisk aktivitet faller, og egenvurdert helse er lavest i 80+. Nakke‑ og korsryggsmerter, og fedme (KMI 30+), er mest utbredt i midtre aldersgrupper. Mønstrene over bygger på forskjeller som i figurene er oppgitt som middels eller store.
Utdanning
Det er en tydelig utdanningsgradient for flere av indikatorene. Høyere utdanning henger sammen med bedre egenvurdert helse, lavere forekomst av fedme og daglig røyking, lavere nivå av psykiske plager og søvnproblemer, mindre nakke‑ og korsryggsmerter, og mer gunstig helseatferd (mer frukt, grønnsaker, fisk og fysisk aktivitet samt sjeldnere sukkerdrikke). Tillit, sosial støtte, livstilfredshet, mening og engasjement er også høyere ved lengre utdanning. Hyppig alkoholbruk er vanligere blant dem med lang høyere utdanning, mens antall enheter per drikkedag avtar med utdanning.
Økonomi
Opplevd husholdningsøkonomi skiller kraftig. Personer som oppgir at det er svært vanskelig å få husholdningens økonomi til å strekke til har lavere livstilfredshet, sosial støtte, tillit og trygghet, lavere score på positive følelser, og høyere nivå av psykiske plager, negative følelser, søvnproblemer, smerter og ensomhet. De har også høyere forekomst av fedme og daglig røyking, er sjeldnere fysisk aktive og har lavere daglig inntak av frukt, grønnsaker og fisk. Forskjellene mellom de som oppgir at økonomien er «svært vanskelig» og «svært lett» er gjennomgående store i resultatene.
Regioner
Når det justeres for demografi, er helse‑ og livskvalitetsmål ganske like mellom regionene i Troms (Tromsø-området, Midt-Troms, Sør-Troms, Nord-Troms). De tydeligste regionale forskjellene gjelder tilgang til tjenester og infrastruktur: Tromsø skårer klart høyere på kultur‑ og servicetilgang og offentlig transport, Sør‑Troms best på gang‑ og sykkelveier, og Nord‑Troms høyest på naturtilgang og opplevd trygghet. Tannhelse avviker noe regionalt: Tromsø rapporterer bedre selvvurdert tannhelse, mens Nord‑Troms har oftere mer enn to år siden tannlegebesøk. Ellers er forskjellene små.
Ulønnet omsorg
I resultatene ser vi at 18 prosent gir regelmessig ulønnet hjelp til andre mennesker, og disse er oftest i 50–59 år. Det er 4,7 prosent som rapporterer at de mottar slik hjelp, og de fleste av disse er i aldersgruppen 80+. Kjønnsforskjellene er små.
Endringer 2019–2025
Flere indikatorer har beveget seg i negativ retning fra 2019 til 2025: lavere livstilfredshet, positive følelser, mening, engasjement, tillit, stedstilhørighet og trivsel, og høyere psykiske plager, ensomhet, økonomiske vansker samt flere som oppgir at helseproblemer påvirker hverdagen. Vennekontakt og ukentlig annen aktivitet er redusert, mens deltakelse i organisert aktivitet er omtrent stabil eller svakt ned. Andelen med fedme er noe høyere totalt og har økt tydelig blant personer med kortere utdanning. Samlet sett er endringene ofte små til moderate, men de peker i samme retning og er tydeligst blant yngre og middelaldrende.