Folkehelseundersøkelsen i Telemark 2025: Fremgangsmåte og utvalgte resultater
Rapport
|Publisert
Rapporten presenterer informasjon som er viktig for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i fylker og kommuner. Viktige tema som inngår er selv-rapportert helse, livskvalitet, skader, helserelatert atferd og lokale forhold som kan ha betydning for folkehelsa.
Sammendrag
Innledning
Folkehelseundersøkelsene i fylkene gir oppdatert kunnskap om hvordan voksne innbyggere har det, blant annet når det gjelder helse, livskvalitet, levevaner og opplevelser av nærmiljøet. Kunnskapen kan brukes i kommunalt og fylkeskommunalt folkehelsearbeid som et supplement til registerdata og nasjonale undersøkelser. I Telemark ble undersøkelsen gjennomført i 2025 i samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Telemark fylkeskommune, med en felles grunnmodul som gjør det mulig å følge utvikling over tid og sammenligne på tvers av fylker. Rapporten beskriver situasjonen i 2025 og ser også på utvikling siden forrige undersøkelse i 2021.
Metode
Målgruppen var alle bosatte i Telemark fra 18 år og oppover. Et tilfeldig utvalg ble trukket fra Folkeregisteret, og 57 471 personer ble invitert. Datainnsamlingen var digital i perioden 15. september til 13. oktober 2025, med invitasjon via e-post og tekstmelding og flere påminnelser. Totalt samtykket 24 509 personer, som gir en svarprosent på 42,6 prosent, med variasjon mellom kommunene (høyest i Fyresdal og lavest i Siljan). Resultatene presenteres for alle 17 kommuner i fylket, og analyser er vektet for å ta hensyn til utvalgsdesign og frafall. Ved sammenligning mellom kommuner er det i hovedsak justert for kjønn, alder og utdanning. Ved sammenligning over tid (2021–2025) er det brukt en felles tilnærming for å gjøre tallene mest mulig sammenlignbare.
Resultat
I 2025 oppga 67,3 prosent at de har god eller svært god helse. Samtidig oppga 14,6 prosent at de har helseplager som i stor grad påvirker dem i hverdagen. Livstilfredshet og andre mål på livskvalitet ligger på et høyt nivå og varierer lite mellom kommunene (omtrent 7,2 til 7,5 på en skala fra 0 til 10), mens unge voksne gjennomgående rapporterer lavere nivåer enn eldre. Psykiske plager målt på en kort skala (1–4) ligger samlet sett på 1,6, og 12,6 prosent rapporterer høy grad av ensomhet. Unge voksne rapporterer høyere nivåer av psykiske plager og ensomhet enn eldre, og flere indikatorer peker mot økt belastning i deler av befolkningen.
På nærmiljøområdet oppga 92,3 prosent god eller svært god tilgjengelighet til natur- og friluftsområder, mens 50,2 prosent oppga god eller svært god tilgjengelighet til offentlig transport. Kommuneforskjellene er særlig store for tilgjengelighet og hverdagsinfrastruktur. For offentlig transport varierer andelen som rapporterer god tilgang fra 72,0 prosent i Porsgrunn til 5,4 prosent i Nissedal. For flere helse- og livskvalitetsmål er kommuneforskjellene derimot små etter justering.
Økonomiske vansker er utbredt og sosialt skjevt fordelt. I 2025 oppga 25,7 prosent at det er vanskelig å få økonomien til å strekke til. Andelen varierer mellom kommunene (omtrent 19,7 til 30,6 prosent) og er klart høyere blant unge voksne og blant personer med kort utdanning. Økonomisk situasjon henger også tett sammen med lavere livstilfredshet, svakere egenvurdert helse, mer ensomhet og lavere sosial støtte og tillit.
Fra 2021 til 2025 har andelen med økonomiske vansker økt fra 19,3 til 25,7 prosent, med særlig stor økning blant 18–29-åringer (fra 28,3 til 41,3 prosent). Flere indikatorer endrer seg i ugunstig retning på totalnivå, blant annet en nedgang i andelen med god eller svært god helse (fra 69,8 til 67,3 prosent), økning i psykiske plager (fra 1,5 til 1,6 på 1–4-skala) og økning i ensomhet (fra 11,3 til 12,6 prosent). Andelen med høy sosial støtte går ned (fra 36,7 til 33,0 prosent), og både tillit til andre og stedstilhørighet faller noe (fra 7,1 til 6,9 og fra 7,5 til 7,3 på 0–10-skala). Trivsel i nærmiljøet går ned (fra 75,8 til 70,9 prosent). Samtidig går enkelte levevaner i gunstig retning, med nedgang i alkohol som drikkes ofte (fra 21,2 til 17,7 prosent) og i episodisk høyt alkoholforbruk (fra 15,8 til 14,3 prosent). Andre levevaner går i ugunstig retning, med nedgang i fiskeinntak minst 2–3 ganger i uken (fra 46,3 til 40,8 prosent), nedgang i daglig grønnsaksinntak (fra 45,0 til 41,4 prosent) og økning i hyppig inntak av sukkerholdig drikke (fra 28,4 til 30,6 prosent). Fysisk aktivitet (minst 30 minutter moderat aktivitet fire dager i uken eller mer) er stabil, men lav (19,3 prosent i 2025).
Diskusjon
Resultatene peker mot tre overordnede tolkninger. For det første er de mest konsekvente forskjellene i Telemark knyttet til sosial posisjon og økonomisk handlingsrom: alder, utdanning og særlig opplevd husholdningsøkonomi henger systematisk sammen med helse, livskvalitet, levevaner og sosiale ressurser. For det andre er kommuneforskjellene mest fremtredende i forhold som kan påvirkes gjennom planlegging og tjenestetilbud, som transport, service og tilgjengelighet til fritidsarenaer, mens mange individnære helse- og livskvalitetsmål varierer mindre mellom kommuner. For det tredje viser utviklingen fra 2021 til 2025 en mulig uheldig kombinasjon av økt økonomisk press, økt ensomhet og økt psykisk belastning, samtidig som enkelte levevaner går i en mer gunstig retning for alkohol, men mindre gunstig for flere kostholdsmål. Sammenlignet med andre fylker framstår Telemark med et gunstig alkoholmønster målt ved hyppig drikking og beruselsesdrikking, og med høye nivåer av livstilfredshet, framtidstro og mening. Samtidig ligger Telemark høyt på daglig røyking og lavt på fysisk aktivitet, og skiller seg også negativt ut på lavt fiskekonsum og høy bruk av sukkerholdig brus. Disse mønstrene peker mot klare prioriteringsområder i videre folkehelsearbeid.
Konklusjon
Telemark har i 2025 gjennomgående høy livskvalitet og mange ressurser i befolkningen, men utviklingen fra 2021 til 2025 viser økt økonomisk press og en samlet forskyvning i ugunstig retning for flere indikatorer knyttet til psykisk belastning, ensomhet og sosial støtte og tillit. Kommuneforskjellene er størst for tilgjengelighet og infrastruktur i nærmiljøet, mens helse og livskvalitet varierer mindre geografisk. Folkehelsearbeidet i Telemark bør derfor kombinere brede tiltak for tobakk, fysisk aktivitet og kosthold med tydelig målretting mot unge voksne og grupper med økonomisk sårbarhet, samt lokalt tilpasset innsats der tilgjengelighet og hverdagsinfrastruktur er svakere.