Folkehelseundersøkelsen i Østfold 2025: Fremgangsmåte og utvalgte resultater
Rapport
|Publisert
Rapporten presenterer informasjon som er viktig for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i fylker og kommuner. Viktige tema som inngår er selv-rapportert helse, livskvalitet, skader, helserelatert atferd og lokale forhold som kan ha betydning for folkehelsa.
Sammendrag
Innledning
Folkehelseundersøkelsene i fylkene gir oppdatert kunnskap om hvordan voksne innbyggere har det, blant annet når det gjelder helse, livskvalitet, levevaner og opplevelser av nærmiljøet. Kunnskapen kan brukes i kommunalt og fylkeskommunalt folkehelsearbeid som et viktig supplement til registerdata og nasjonale undersøkelser. I Østfold ble undersøkelsen gjennomført i 2025 i samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Østfold fylkeskommune, med en felles grunnmodul som gjør det mulig å følge utvikling over tid og sammenligne på tvers av fylker. Rapporten beskriver situasjonen i 2025 og ser også på utvikling siden forrige undersøkelse i 2021.
Metode
Målgruppen var alle bosatte i Østfold i alderen 18 år og oppover. Et tilfeldig utvalg ble trukket fra Folkeregisteret, og 120 001 personer ble invitert. Datainnsamlingen ble gjennomført digitalt i perioden 10. november til 1. desember 2025, med invitasjon via e-post og tekstmelding og flere påminnelser. Totalt samtykket 45 794 personer, som gir samlet svarprosent på 38,2 prosent, men med variasjon mellom kommunene (høyest i Hvaler og lavest i Sarpsborg). Resultatene presenteres for alle 12 kommuner i fylket, og analyser er vektet for å ta hensyn til utvalgsdesign og frafall. Ved sammenligning mellom kommuner er det i hovedsak justert for kjønn, alder og utdanning. Ved sammenligning over tid (2021–2025) er det brukt en felles tilnærming for å gjøre tallene mest mulig sammenlignbare.
Resultat
Resultatene viser at mange voksne i Østfold vurderer egen helse, tannhelse og livskvalitet positivt. Om lag to av tre rapporterer god eller svært god helse, og over sju av ti rapporterer god eller svært god tannhelse. En svært høy andel av befolkningen opplever tilgjengeligheten til natur- og friluftsområder som god. Samtidig viser undersøkelsen tydelige forskjeller mellom grupper, og flere indikatorer peker på belastninger knyttet til psykisk helse, søvn, ensomhet, økonomi og nærmiljø.
Kommuneforskjellene er størst for nærmiljø og lokal infrastruktur. Opplevd tilgjengelighet til kulturtilbud, idrettstilbud, servicetilbud, offentlig transport og gang- og sykkelveier varierer betydelig mellom kommunene. For flere helse- og levevaneindikatorer er forskjellene mellom kommunene mer moderate. Dette gjelder blant annet egenvurdert helse, tannhelse, fedme, psykiske plager, søvnproblemer, ensomhet, røyking, snusbruk og kosthold. Resultatene tyder derfor på at bosted i særlig grad har betydning for hvordan innbyggerne vurderer lokale tilbud, transportmuligheter og fysiske omgivelser, mens mange helseutfall varierer mindre geografisk.
De sosiale forskjellene er mer gjennomgående enn kommuneforskjellene. Personer med kortere utdanning rapporterer oftere økonomiske vansker, dårligere egenvurdert helse og tannhelse, flere helseplager, mer psykiske plager, mer ensomhet, lavere sosial støtte og mindre gunstige levevaner. Personer med lengre utdanning rapporterer oftere god helse, høyere livstilfredshet, mer tillit, mer sosial støtte, mer fysisk aktivitet og mer gunstige kostholdsvaner. Utdanningsforskjellene er særlig tydelige for egenvurdert helse, tannhelse, økonomiske vansker, daglig røyking, grønnsaksinntak, psykiske plager, tillit og opplevelse av mening.
Opplevd husholdningsøkonomi framstår som en av de tydeligste skillelinjene i materialet. Personer som opplever økonomien som vanskelig, rapporterer langt oftere dårligere helse, dårligere tannhelse, søvnproblemer, psykiske plager, ensomhet, negative følelser, helseproblemer som påvirker hverdagen og lavere sosial støtte. De rapporterer også oftere røyking, snusbruk, fedme og hyppig inntak av sukkerholdig drikke, og sjeldnere daglig inntak av frukt, bær og grønnsaker. Forskjellene etter økonomi er ofte større enn forskjellene etter kjønn.
Alder gir tydelige utslag på flere områder. Unge voksne rapporterer mer psykiske plager, negative følelser, ensomhet og økonomiske vansker enn eldre. De rapporterer også lavere trivsel, trygghet og tilhørighet i nærmiljøet. Samtidig er enkelte levevaner, som snusbruk, sukkerholdig drikke og episodisk høyt alkoholforbruk, mest utbredt blant yngre. Eldre rapporterer oftere høyere livstilfredshet, mer positive følelser, sterkere stedstilhørighet, mer trygghet og hyppigere inntak av fisk, frukt og bær. For fysisk helse er aldersmønstrene mer sammensatte: egenvurdert helse varierer relativt lite med alder, mens enkelte plager og funksjonsbelastninger varierer mer.
Kjønnsforskjellene er tydelige på noen områder. Menn rapporterer oftere daglig snusbruk, høyere alkoholinntak, episodisk høyt alkoholforbruk og hyppig inntak av sukkerholdig drikke. Kvinner rapporterer oftere daglig inntak av frukt, bær og grønnsaker, høyere sosial støtte og noe sterkere sosiale relasjoner. Samtidig rapporterer kvinner oftere søvnproblemer, psykiske plager, negative følelser, nakke- og korsryggsmerter og helseproblemer som påvirker hverdagen. Menn rapporterer høyere trygghet i nærmiljøet enn kvinner.
Utviklingen fra 2021 til 2025 viser et sammensatt bilde. Andelen som opplever økonomiske vansker har økt tydelig, fra 21,6 prosent til 29,8 prosent. Psykiske plager, søvnproblemer, negative følelser og ensomhet har også økt. Samtidig har flere livskvalitets- og nærmiljømål gått ned, blant annet livstilfredshet, fremtidsoptimisme, tillit, stedstilhørighet, trygghet og trivsel i nærmiljøet. Opplevd tilgjengelighet til flere lokale tilbud er også lavere i 2025 enn i 2021 – særlig i enkelte grupper. Tilgjengelighet til natur- og friluftsområder, samt vurderingen av gang- og sykkelveier er derimot i hovedsak stabile på totalnivå.
Levevanene viser både gunstige og mindre gunstige endringer. Daglig røyking, hyppig alkoholbruk og episodisk høyt alkoholforbruk har gått ned, mens daglig snusbruk har økt. Nivået av fysisk aktivitet er stabil på totalnivå, men kostholdsindikatorene peker i en mindre gunstig retning for enkelte mål, særlig ved at daglig grønnsaksinntak og hyppig fiskespising har gått ned. Egenvurdert helse, tannhelse, fedme, nakkeplager og korsryggsmerter er i hovedsak stabile samlet sett, mens andelen som oppgir søvnproblemer og at helseproblemer påvirker hverdagen i stor grad, har økt.
Diskusjon
Resultatene tegner et bilde av et fylke der mange innbyggere rapporterer god helse, relativt høy livskvalitet og gode natur- og friluftsmuligheter, men der flere sentrale indikatorer samtidig viser tydelige belastninger. Det mest gjennomgående mønsteret er at forskjellene mellom befolkningsgrupper er større og mer systematiske enn forskjellene mellom kommuner. Kommuneforskjellene er særlig tydelige for nærmiljø, transport og tilgang til lokale tilbud, mens helse, levevaner og livskvalitet i større grad følger sosiale og demografiske skillelinjer.
Opplevd husholdningsøkonomi framstår som den mest konsistente skillelinjen. Personer som opplever økonomien som vanskelig, rapporterer dårligere helse, flere psykiske og fysiske plager, mer ensomhet, lavere livskvalitet, svakere sosial støtte og mindre gunstige levevaner. Utdanningsnivå viser også tydelige forskjeller, særlig for helse, tannhelse, levevaner, psykisk helse, tillit og sosial deltakelse. Disse funnene viser at gjennomsnittstall for fylket skjuler betydelige forskjeller mellom grupper i befolkningen.
Alder er en annen viktig dimensjon. Unge voksne kommer dårligere ut på flere indikatorer for psykisk helse, ensomhet, økonomiske vansker og nærmiljøopplevelser. Eldre rapporterer oftere høyere livstilfredshet, trygghet, tilhørighet og mer gunstige kostholdsvaner, men har også egne utfordringer knyttet til lavere fremtidsoptimisme, lavere fysisk aktivitetsnivå blant de eldste og lavere sosial støtte i de eldste aldersgruppene. Kjønnsforskjellene er særlig tydelige for levevaner, kosthold, søvn, muskel- og skjelettplager og trygghet, men er ofte mindre enn forskjellene etter økonomi, utdanning og alder.
Endringene fra 2021 til 2025 peker samlet mot økt psykososial belastning. Den betydelige økningen i andelen som opplever økonomiske vansker sammenfaller med økning i psykiske plager, ensomhet, negative følelser og søvnproblemer, samt nedgang i tillit, trygghet, trivsel og flere livskvalitetsmål. Resultatene gir ikke grunnlag for å fastslå årsakssammenhenger, men viser at flere indikatorer beveger seg i en mindre gunstig retning i samme periode. Samtidig er utviklingen ikke entydig negativ. Røyking og flere alkoholindikatorer går ned, sosial deltakelse øker på enkelte områder, og flere mål på fysisk helse er stabile samlet sett.
Konklusjon
Folkehelseundersøkelsen i Østfold viser at mange innbyggere rapporterer god helse, god tannhelse, høy livskvalitet og god tilgjengelighet til natur- og friluftsområder. Samtidig peker resultatene på tydelige folkehelseutfordringer knyttet til psykisk helse, søvn, ensomhet, økonomiske vansker, levevaner og nærmiljøopplevelser. De største kommuneforskjellene gjelder særlig lokal infrastruktur, mens de mest gjennomgående forskjellene i helse og livskvalitet følger sosiale og demografiske skillelinjer.
Opplevd husholdningsøkonomi, utdanningsnivå og alder framstår som særlig viktige dimensjoner. Personer med økonomiske vansker og kortere utdanning rapporterer gjennomgående flere belastninger, mens unge voksne skiller seg ut med høyere nivå av psykiske plager, ensomhet og økonomisk press. Utviklingen fra 2021 til 2025 viser økte økonomiske vansker og flere tegn til psykososial belastning, samtidig som enkelte levevaner har utviklet seg i gunstig retning. Samlet peker resultatene mot behov for et bredt folkehelsearbeid som både ivaretar befolkningen som helhet og retter oppmerksomhet mot grupper med særlig belastning og mot lokale rammer som påvirker hverdagslivet.