Folkehelseundersøkelsen i Buskerud 2025: Fremgangsmåte og utvalgte resultater

Innledning

Folkehelseundersøkelsene i fylkene gir oppdatert kunnskap om hvordan voksne innbyggere har det, blant annet når det gjelder helse, livskvalitet, levevaner og opplevelser av nærmiljøet. Kunnskapen kan brukes i kommunalt og fylkeskommunalt folkehelsearbeid som et viktig supplement til registerdata og nasjonale undersøkelser. I Buskerud ble undersøkelsen gjennomført i 2025 i samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Buskerud fylkeskommune, med en felles grunnmodul som gjør det mulig å følge utvikling over tid og sammenligne på tvers av fylker. Rapporten beskriver situasjonen i 2025 og ser også på utvikling siden forrige undersøkelse i 2021.

Metode

Målgruppen var alle bosatte i Buskerud i alderen 18 år og oppover. Et tilfeldig utvalg ble trukket fra Folkeregisteret, og 60 419 personer ble invitert. Datainnsamlingen ble gjennomført digitalt i perioden 10. november til 1. desember 2025, med invitasjon og påminnelser sendt via e-post og sms. Totalt samtykket 22 440 personer, som gir samlet svarprosent på 37,1 prosent, men med variasjon mellom kommunene (høyest i Krødsherad kommune og lavest i Drammen kommune). Resultatene presenteres for alle 18 kommuner i fylket, og analyser er vektet for å ta hensyn til utvalgsdesign og frafall. Ved sammenligning mellom kommuner er det i hovedsak justert for kjønn, alder og utdanning. Ved sammenligning over tid (2021–2025) er det brukt en felles tilnærming for å gjøre tallene mest mulig sammenlignbare.

Resultat

Resultatene viser at forskjellene mellom kommunene i Buskerud generelt er størst for tilgjengelighet til tjenester, kulturtilbud og transport. For psykisk helse, livskvalitet og sosiale relasjoner er kommuneforskjellene gjennomgående små. Samtidig avdekkes betydelige forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen. Den tydeligste forskjellen gjelder opplevd husholdningsøkonomi. Personer som opplever at det er vanskelig å få økonomien til å strekke til rapporterer gjennomgående dårligere helse, flere psykiske plager, mer ensomhet, mindre sosial støtte og lavere livskvalitet enn personer med god økonomi. Samtidig har andelen som opplever økonomiske vansker økt betydelig siden 2021, fra 19,3 prosent til 26,6 prosent.

Det finnes også klare forskjeller etter utdanning. Personer med høyere utdanning rapporterer gjennomgående bedre helse, høyere livskvalitet, mer fysisk aktivitet og mindre røyking enn personer med lavere utdanning. For eksempel varierer andelen dagligrøykere fra rundt 16 prosent blant personer med grunnskoleutdanning til under 3 prosent blant personer med lang høyere utdanning. Også fedme og flere andre helseutfordringer er mer utbredt blant personer med lav utdanning.

Alder framstår som en annen viktig skillelinje. De yngste voksne rapporterer oftere ensomhet, lavere livstilfredshet og mindre gunstige levevaner på flere områder. Samtidig er daglig snusbruk og høyt alkoholkonsum mest utbredt blant yngre voksne. Eldre aldersgrupper rapporterer derimot ofte sterkere tilhørighet til nærmiljøet, høyere trivsel og mer positive vurderinger av flere sider ved livssituasjonen.

Kjønnsforskjellene er gjennomgående mindre enn forskjellene knyttet til alder, utdanning og økonomi. Kvinner rapporterer oftere sterkere sosiale relasjoner og et mer helsefremmende kosthold, mens menn i større grad bruker snus og drikker flere alkoholenheter når de først drikker alkohol.

Sammenligningen mellom 2021 og 2025 viser et sammensatt bilde. Noen helsevaner utviklet seg i positiv retning, med lavere andeler som rapporterer daglig røyking og hyppig og episodisk høyt alkoholinntak. Samtidig var det tegn til en mindre gunstig utvikling i flere mål på psykisk helse, livskvalitet og sosial kapital. Psykiske plager økte, mens skår på livstilfredshet, tillit til andre og andelen som rapporterte stor grad av trivsel i nærmiljøet, gikk ned. For mange øvrige indikatorer var nivåene relativt stabile over tid.

Diskusjon

Resultatene viser at helse og livskvalitet i Buskerud i stor grad følger kjente sosiale mønstre. Økonomiske ressurser framstår som den viktigste skillelinjen i materialet, og forskjellene mellom personer med god og dårlig økonomi går igjen på tvers av et stort antall indikatorer. At andelen som opplever økonomiske vansker har økt betydelig siden 2021, gjør disse forskjellene særlig relevante for det videre folkehelsearbeidet.

Resultatene peker også på unge voksne som en gruppe med særskilte utfordringer knyttet til ensomhet, livskvalitet og enkelte levevaner. Samtidig viser analysene at kommuneforskjellene i fylket først og fremst handler om tilgang til tjenester og tilbud, mens forskjellene i psykisk helse og livskvalitet er mindre.

Konklusjon

Folkehelseundersøkelsen viser at mange innbyggere i Buskerud rapporterer god livskvalitet, gode sosiale relasjoner og tilhørighet til nærmiljøet. Samtidig finnes det betydelige sosiale forskjeller i helse, levevaner og livskvalitet. Opplevd husholdningsøkonomi framstår som den faktoren som i størst grad skiller ulike grupper i undersøkelsen. Den markerte økningen i andelen som opplever økonomiske vansker siden 2021 gir grunn til særlig oppmerksomhet. Resultatene understreker betydningen av et folkehelsearbeid som både fremmer gode levekår i befolkningen generelt og reduserer de sosiale forskjellene i helse og livskvalitet.