Folkehelseundersøkelsen i Akershus 2025: Fremgangsmåte og utvalgte resultater

Innledning

Folkehelseundersøkelsene i fylkene gir oppdatert kunnskap om hvordan voksne innbyggere har det, blant annet når det gjelder helse, livskvalitet, levevaner og opplevelser av nærmiljøet. Kunnskapen kan brukes i kommunalt og fylkeskommunalt folkehelsearbeid som et viktig supplement til registerdata og nasjonale undersøkelser. I Akershus ble undersøkelsen gjennomført i 2025 i samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Akershus fylkeskommune, med en felles grunnmodul som gjør det mulig å følge utvikling over tid og sammenligne på tvers av fylker. Rapporten beskriver situasjonen i 2025 og ser også på utvikling siden forrige undersøkelse i 2021.

Metode

Målgruppen var alle bosatte i Akershus i alderen 18 år og oppover. Et tilfeldig utvalg ble trukket fra Folkeregisteret, og 150 576 personer ble invitert. For å styrke datagrunnlaget ble det trukket et forsterket utvalg blant personer fra flere fødelandsgrupper. Datainnsamlingen ble gjennomført digitalt i perioden 10. november til 1. desember 2025, med invitasjon via e-post og tekstmelding og flere påminnelser. Totalt samtykket 57 108 personer, som gir samlet svarprosent på 37,9 prosent, men med variasjon mellom kommunene (høyest i Nesodden og lavest i Ullensaker). Resultatene presenteres for alle 21 kommuner i fylket, og analysene er vektet for å ta hensyn til utvalgsdesign og kjent frafall. Ved sammenligning mellom kommuner er det i hovedsak justert for kjønn, alder og utdanning. Ved sammenligning over tid (2021–2025) er det brukt en felles tilnærming når det gjelder vekting og justering for å gjøre tallene mest mulig sammenlignbare.

Resultat

Resultatene viser at forskjellene mellom kommunene i Akershus generelt er små når det gjelder psykisk helse, livskvalitet og mange helseindikatorer, men større for nærmiljøforhold, tilgjengelighet til tilbud og enkelte sosiale forhold. Samtidig er forskjeller knyttet til alder, utdanning og økonomiske vansker ofte mer markante enn forskjellene mellom kommunene.

Alder har tydelig sammenheng med flere indikatorer for psykisk helse og sosial trivsel. Sammenlignet med eldre har yngre voksne høyere andel som rapporterer ensomhet, høyere skår for negative følelser og lavere skår for tillit. Utdanningsnivå og selvvurdert husholdningsøkonomi viser sterke og gjennomgående sammenhenger med helse, livskvalitet og levekår. Personer med høy utdanning og opplevd god økonomi rapporterer gjennomgående bedre helse, høyere livskvalitet og sterkere sosiale ressurser enn personer med lavere utdanning eller økonomiske vansker. Kjønnsforskjellene er mindre gjennomgående, men menn rapporterer oftere daglig snusbruk og høyt alkoholkonsum, mens kvinner rapporterer noe mer psykiske plager. Det framkommer også forskjeller mellom fødelandsgrupper, særlig når det gjelder økonomi, sosial støtte, tillit, deltakelse og enkelte helseindikatorer.

Sammenligningen mellom 2021 og 2025 viser en økning i andelen som opplever økonomiske vansker, samt en utvikling i negativ retning for flere indikatorer knyttet til psykisk helse, livskvalitet og sosial kapital. Samtidig har daglig røyking og enkelte mål på alkoholbruk gått ned. Sammenlignet med andre fylker ligger Akershus relativt godt an på flere indikatorer for helse og levevaner, men mindre gunstig på økonomiske vansker og enkelte mål på psykisk helse.

Diskusjon

Resultatene peker på at sosiale forskjeller er en sentral dimensjon ved folkehelsen i Akershus. Særlig husholdningsøkonomi og utdanningsnivå går igjen som skillelinjer på tvers av helse, livskvalitet, levevaner, sosial deltakelse og opplevelsen av egen livssituasjon.

Et annet viktig funn er at yngre voksne gjennomgående rapporterer flere psykososiale utfordringer enn eldre aldersgrupper. Sammen med økningen i økonomiske vansker og den mindre gunstige utviklingen i flere psykososiale indikatorer siden 2021, peker dette mot et folkehelsebilde der levekår og sosial trygghet bør følges særlig nøye.

Det samlede bildet er derfor ikke entydig: Akershus har mange gunstige trekk, men gjennomsnittstallene kan skjule viktige utfordringer i enkelte grupper og på enkelte områder, særlig knyttet til økonomi, psykisk helse og sosial deltakelse.

Konklusjon

Folkehelseundersøkelsen viser at befolkningen i Akershus samlet sett har gode forutsetninger for helse og livskvalitet, og at fylket på mange områder ligger gunstig an sammenlignet med mange andre fylker. Samtidig viser undersøkelsen tydelige sosiale forskjeller og flere utviklingstrekk som gir grunn til oppmerksomhet.

De tydeligste forskjellene følger særlig husholdningsøkonomi og utdanningsnivå, og viser seg på tvers av helse, livskvalitet og sosiale ressurser. Resultatene viser også at yngre voksne og enkelte fødelandsgrupper har større utfordringer på flere områder enn resten av befolkningen.

Utviklingen siden 2021 gir grunn til videre oppmerksomhet, særlig fordi økonomiske vansker har økt samtidig som flere selvrapporterte mål på psykisk helse, livskvalitet og sosial kapital har utviklet seg negativt. Selv om enkelte levevaner har utviklet seg positivt, understreker helhetsbildet behovet for å følge levekår, psykisk helse og sosiale forskjeller videre, både i Akershus som helhet og i ulike grupper av befolkningen.