Europeiske menn som har sex med menn og transpersoner internettundersøkelse 2024: Norske resultater

Innledning

Denne rapporten presenterer de norske resultatene fra EMIS-2024, en internettbasert tverrsnittsundersøkelse blant menn som har sex med menn (msm) og transpersoner. 
EMIS-2024 hadde som overordnet mål å generere data til planlegging og monitorering av tiltak relatert til forebygging og oppfølgning av hiv, seksuelt overførbare infeksjoner (soi) og virale hepatitter blant msm og transpersoner gjennom å vurdere forekomsten av disse infeksjonene, tilhørende risikoadferd, psykisk helse, rusmiddelbruk, sosiale behov og bruk av helsetjenester.

EMIS-2024 er en anonym, internettbasert spørreundersøkelse. Deltakerne er de som har fått kjennskap til og fullført undersøkelsen. Alle svar er selvrapporterte. Utvalget er ikke representativt for alle msm eller transpersoner i Norge. Tidligere forskning har indikert at undersøkelser som EMIS i størst grad når msm som identifiserer seg som homofile og de som er mest seksuelt aktive. Resultatene av denne undersøkelsen bør derfor tolkes med forsiktighet og kan ikke uten videre betraktes som et uttrykk for kunnskap, atferd og andre forhold blant alle msm og transpersoner i Norge.

Metode

Dette er en tverrsnittsundersøkelse blant msm og transpersoner som ble rekruttert gjennom nasjonale og internasjonale kilder via annonsering på blant annet sosiale medier, websider og dating-apper. Det internettbaserte spørreskjemaet var aktivt promotert i Norge fra tidlig mars til slutten av juni 2024. Det var fem kategorier av basisspørsmål: sosiodemografisk informasjon, helseutfordringer, risiko- og beskyttende atferd, behov og tiltak. De aller fleste spørsmålene skulle besvares ved bruk av avkryssingsboks. Et par spørsmål var åpne og skulle besvares med egendefinert tekst. Analysen av data som presenteres i denne rapporten er deskriptiv.

Resultater

Om deltakerne 

De 2194 deltakerne var hovedsakelig 25 – 44 år (62 %), født i Norge (85 %), i arbeid (75 %), identifiserte seg som menn (96 %) og åpne til alle eller nesten alle de kjenner om at de var tiltrukket av menn (68 %). En fjerdedel levde med hiv eller hadde brukt preeksponeringsprofylakse for hiv (hiv-PrEP). 
Smittsomme sykdommer: En fjerdedel av deltakerne hadde aldri testet seg for hiv. Blant dem som aldri hadde testet seg, oppga 85 % at de ikke hadde fått tilbud om hivtest i helsetjenesten og 55 % visste hvor de kunne teste seg. Blant deltakere som kan ha hatt indikasjon for hiv-PrEP (samleie uten kondom med ≥2 ikke-faste partnere ila. det siste året) hadde 39 % ikke hatt noen i helsetjenesten å snakke med om det. Litt over halvparten svarte at de noen gang hadde fått tilbud om vaksinering mot hepatitt A eller B av noen i helsetjenesten. Rundt 5 % hadde blitt diagnostisert med klamydia eller gonoré ila. siste året og 1 % med syfilis.

Psykisk helse

Ni prosent av deltakerne viste tegn til angst eller depresjon. Seks prosent svarte at de hadde hatt «tanker om at det hadde vært bedre å være død, eller å skade seg selv» mer enn halvparten av dagene i løpet av siste to ukene.

Seksuell helse

På spørsmål om hvor ofte kondom ble brukt i forbindelse med samleie med en ikke-fast partner i løpet av det siste året svarte 54 % at det brukes aldri eller sjelden. Blant deltakere som ikke alltid hadde brukt kondom ved samleie med ikke-faste partnere siste året svarte 64 % at de hadde hatt samleie uten kondom med en partner som de ikke kjente hivstatusen til. Kondombruk ved samleie med ikke-fast partner var lavere blant deltakere i EMIS-2024 som hadde brukt rusmidler ifm. sex ila. det siste året, som lever med hiv eller hadde brukt hiv-PrEP, og hadde hatt flere ikke-faste partnere ila. det siste året.

Bruk av rusmidler

Deltakerne oppga hyppig bruk av alkohol og tobakksprodukter. Bruk av poppers, potensmidler eller beroligende midler ila. det siste året var hhv. 24 %, 19 % og 8 %. Nesten halvparten av deltakerne hadde noen gang brukt annet festdop eller illegale stoffer. Bruk det siste året var høyere blant deltakere som bodde på større steder, hadde hatt flere ikke faste-mannlige partnere siste året, levde med hiv eller brukt hiv-PrEP, hadde tegn på alvorlig angst eller depresjon, eller hadde tegn på problematisk alkoholforbruk. Seks prosent hadde brukt stimulerende rusmidler ifm. sex det siste året.

Stigma, diskriminering, internalisert negativitet og minoritetsstress 

Deltakerne oppga at deres behov for sosial støtte, felleskap og gruppetilhørighet i stor grad var ivaretatt. I løpet av det siste året hadde en femtedel blitt utsatt for verbale overgrep fordi noen visste eller antok at de er tiltrukket av menn/er trans. Andelen var høyere blant deltakere som var yngre eller identifiserte seg som en del av et transmiljø. Generelt sett viste resultatene lav internalisert negativitet blant deltakerne, men høyere internalisert negativitet blant transpersoner.

Anbefalinger

• Motivere for økt kondombruk ved sex med ikke-fast partner. Dette gjelder spesielt for msm og transpersoner som bruker rusmidler ifm. sex, som lever med hiv, bruker hiv-PrEP, eller har blitt diagnostisert med en soi.
• Forbedre testtilbudet for hiv, soi og virale hepatitter til alle msm og transpersoner og motivere for regelmessig testing, særlig ved partnerskifte eller mistanke om smitte.
• Videreutvikle lavterskeltilbud for testing, både i og utenfor den offentlige helsetjenesten.
• Sikre tilbud om hiv-PrEP til de med indikasjon.
• Gi målrettet informasjon om vaksinasjon mot hepatitt A, hepatitt B og m-kopper, inkludert om hvor vaksinering kan utføres, og bedre sikre at helsepersonell tilbyr vaksinasjon ved indikasjon.
• Styrke kunnskap i helsetjenesten om bruk av rusmidler ifm. sex, inkludert risiko for smitte, og hvordan håndtere dette, i samarbeid med relevante brukerorganisasjoner. Samtidig arbeide for bedre mestring og psykisk helse i miljøer der rusmidler brukes ifm. sex.
• Fortsette arbeidet for at lhbt+-personer skal kunne oppleve samfunnet som trygt og inkluderende, særlig blant yngre aldersgrupper og transpersoner.
• Gjennomføre nasjonale folkehelseundersøkelser og forskning som kan gi mer representative norske data om msm og transpersoner sin fysiske helse, psykisk helse, risikoadferd, rusmiddelbruk, sosiale behov og bruk av helsetjenester.