Energidrikk og koffeininntak blant barn og unge i aldersgruppen 10-18 år
Rapport
|Publisert
Energidrikk og koffeininntak blant barn og unge i aldersgruppen 10-18 år Resultater fra landsrepresentative undersøkelser i perioden 2017–2025.
Hovedbudskap
- Bruken av energidrikk blant ungdom var høy i årene før innføringen av 16-års
aldersgrense i 2026. - Energidrikk var i 2025 den største kilden til koffein for elever i ungdomsskolealder og
eldre. - Koffeinholdig brus har blitt en del av hverdagen for mange unge, også i aldersgruppen
10-12 år, mens kaffe får økende betydning med alder. - Det har vært en tydelig økning i andelen ungdom som drikker energidrikk daglig eller
flere ganger daglig. - Andelen ungdom som drikker energidrikk totalt sett har vært relativt stabil de senere
årene, med en svak tendens til nedgang. - Ungdom fra familier med lavere sosioøkonomisk status drikker oftere energidrikk og
har høyere konsum enn andre grupper. - Kunnskapen om innhold og mulige helseeffekter av energidrikk er generelt lav.
- Kun én av tre som drikker energidrikk unngår å drikke det sent på dagen.
- En høy andel av barn og unge, også de under 16 år, støtter en aldersgrense for kjøp av
energidrikk. - Det blir viktig å følge med på forbruket fremover, særlig blant 16- og 17-åringer som
ikke omfattes av aldersgrensen, ettersom personer under 18 år har lavere toleranse
for koffein.
Sammendrag
Innledning
Denne rapporten gir en samlet fremstilling av data om bruk av energidrikk og inntak av koffein
fra koffeinholdige drikker blant barn og unge i alderen 10-18 år i Norge i perioden 2017–2025.
Formålet er å beskrive utvikling i konsum, identifisere sentrale kilder til koffein og belyse
kunnskap, holdninger og atferd knyttet til energidrikk.
Metode
Rapporten bygger på to datakilder. For det første benyttes data fra Ungdata-undersøkelsene,
som omfatter et stort og nasjonalt utvalg av elever i ungdomsskolen og videregående skole, og
gir grunnlag for analyser av trender over tid. For det andre inngår en landsrepresentativ
spørreundersøkelse gjennomført av FHI i 2025 blant barn og unge i alderen 10-18 år, som gir
mer detaljerte opplysninger om forbruk, debutalder, motivasjon, kunnskap og holdninger.
Inntak av koffein er estimert ved å kombinere selvrapportert konsum av ulike drikker med
antatte gjennomsnittsverdier for koffeininnhold. Beregningene gir grove estimater av
gjennomsnittlig koffeininntak og må derfor tolkes med forsiktighet. Begge datakildene baserer
seg på selvrapporterte opplysninger, noe som kan innebære usikkerhet og systematiske
skjevheter.
Resultater
Resultatene viser at energidrikk i 2025 var en viktig kilde til koffein blant ungdom, særlig i
aldersgruppen 13–18 år. Over halvparten av ungdomsskoleelevene oppga at de drakk
energidrikk, og andelen var enda høyere i videregående skole. Om lag en tredjedel drakk
energidrikk minst ukentlig, og åtte prosent rapporterte daglig inntak. Trenddata viser at mens
andelen som drikker energidrikk totalt sett har vært relativt stabil de senere årene, har det
vært en betydelig økning i andelen som rapporterer daglig konsum fra 2017-2025.
Det er tydelige sosiale forskjeller i energidrikkbruk. Ungdom fra familier med lavere
sosioøkonomisk status rapporterte gjennomgående hyppigere konsum. Dette kan være en
faktor som kan bidra til å forsterke eksisterende sosiale helseforskjeller.
Selv om energidrikk er en sentral koffeinkilde blant ungdom, bidrar også andre drikker
betydelig til det totale inntaket. Koffeinholdig brus er særlig utbredt i alle aldersgrupper og er
den viktigste koffeinkilden blant de yngste (10-12 år), mens kaffedrikker får økende betydning
med alder. Det totale inntaket av koffeinholdige drikker øker med alder.
Blant ungdom som drikker energidrikk regelmessig (en gang i uken eller oftere), viser estimater
at gjennomsnittlig koffeininntak kan overskride en grenseverdi forbundet med økt
sannsynlighet for uheldige helseeffekter. Videre rapporterte mange unge høye enkeltinntak,
som for eksempel flere bokser energidrikk i løpet av ett døgn, noe som øker sannsynligheten
for mer alvorlige og akutte helseeffekter.
Debutalderen for energidrikk var ofte i tidlig ungdomsalder, og en mindre andel rapporterer å
ha startet før fylte 10 år. Smak var den viktigste motivasjonen for å drikke energidrikk i alle
aldersgrupper, mens eldre ungdom i større grad oppga behov for mer energi og våkenhet.
Blant yngre barn var det vanligere å oppgi at det var fordi vennene drikker det.
Kunnskapen om energidrikk og deres helseeffekter blant barn og unge fremstår som
begrenset. Mange vet ikke hva produktene inneholder, og få har kjennskap til
Koffein og energidrikk i aldersgruppen 10-18 år i årene 2017–2025
advarselsmerking. Samtidig er det mange som oppgir eksponering for reklame, både i
nærmiljøet og i sosiale medier. Over halvparten av de unge støtter en aldersgrense for kjøp av
energidrikk.
Konklusjon
Rapporten viser at bruk av energidrikk var utbredt blant barn og unge i Norge i 2025, og at
særlig hyppig konsum har økt de senere årene. Energidrikk utgjorde en viktig kilde til koffein,
spesielt blant ungdom, men det totale koffeininntaket påvirkes også av andre drikker som
koffeinholdig brus og kaffe.
Resultatene peker på betydelige sosiale forskjeller i konsum og begrenset kunnskap om
helseeffekter. Samtidig rapporterer enkelte unge svært høye inntak over kort tid, noe som
innebærer økt sannsynlighet for uheldige helseeffekter.
Resultatene danner et kunnskapsgrunnlag for å evaluere effektene av den nye aldersgrensen
for kjøp av energidrikk, som trådte i kraft 1. januar 2026, og for å vurdere behovet for videre
folkehelsetiltak. Videre overvåkning vil være nødvendig for å undersøke om tiltakene bidrar til
redusert forbruk av energidrikk og lavere koffeininntak, samt om konsumet i større grad
forskyves til andre koffeinholdige produkter.