Effekten av tilsyn, helse- og miljø-tiltak på helsen til innsatte i fengselsisolasjon: systematisk oversikt

Innledning 

Internasjonalt finnes det ulike definisjoner av isolasjon. Felles for alle er utgangspunktet i isolasjon som et alvorlig, inngripende og helseskadelig tiltak. FN har etablert særskilte tidsgrenser for å begrense de mest skadelige formene for isolasjon. De definerer isolasjon som innesperring av en innsatt i 22 timer eller mer per døgn uten meningsfull menneskelig kontakt, og forlenget isolasjon som isolasjon som varer i mer enn 15 døgn sammenhengende. Norsk lovgivning har en rekke bestemmelser som gir adgang til å isolere eller begrense fellesskapet til innsatte. Med bakgrunn i straffegjennomføringsloven § 37 beslutter Kriminalomsorgen at en innsatt helt eller delvis skal utelukkes fra fellesskapet med andre innsatte dersom det er nødvendig for å hindre innsatte fra å påvirke miljøet i fengslet på en særlig negativ måte. Dette kan være å hindre innsatte i å skade seg selv eller andre eller fremsette trusler mot andre, hindre betydelig materiell skade, hindre straffbare handlinger eller opprettholde ro, orden og sikkerhet.

Det er kommunen som har ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til innsatte, og skal føre tilsyn med innsatte i isolasjon, mens spesialisthelsetjenesten skal sørge for å tilby nødvendige spesialisthelsetjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder domfelte og varetektinnsatte med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Våren 2026 vedtok Stortinget et lovforslag som gjorde tilsyn med isolerte innsatte til en lovpålagt oppgave for helse- og omsorgstjenesten i kommunen.

Det benyttes isolasjon i skandinaviske fengsler, og tidligere forskning på isolasjon i fengsel har vist til at isolasjon kan medføre helseskader for de innsatte. I Sivilombudets særskilte melding til Stortinget om isolasjon og manglende menneskelig kontakt i norske fengsler anbefales det å revidere Helsedirektoratets veileder «Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel», slik at den sikrer identifisering av isolasjonsskader og ivaretakelse av isolerte innsatte. Det er derfor viktig å se på hvilke helse- og miljøtiltak som kan være med på å forebygge slike skader eller redusere risikoen for helseskader hos innsatte.

Hensikt 

Formålet med kunnskapsoppsummeringen var å undersøke effekter av tilsyn, miljø- og helsetiltak som har til hensikt å forebygge eller redusere risikoen for helseskader eller lette isolasjonen for innsatte. Dette ville kunne gi et mer solid kunnskapsgrunnlag for opplæring av helsepersonell, og ansatte i fengsler. Oversikten skulle besvare spørsmålet: Hvilken effekt har tilsyn, helse- og miljøtiltak på den fysiske og psykiske helsen til innsatte i isolasjon?

Metode 

Vi utarbeidet en systematisk oversikt. Vi inkluderte studier som undersøkte effekten av tiltak som på ulike måter skulle forebygge isolasjonsskader eller lette byrden av fengselsisolasjon for innsatte, og gjaldt både innsatte i pålagt og selvvalgt isolasjon. Studier som undersøkte hyppighet og type tilsyn, samt helse- og miljøtiltak gitt til innsatte i isolasjon var aktuelle. Helsetiltak var tiltak direkte knyttet til helse eller helsetilstand, som kartlegging eller observasjon av helsetilstand, måling av blodtrykk, ernæring- og væskeinntak og lignende. Miljøtiltak var tiltak som sikrer meningsfull menneskelig kontakt og/eller redusere sosial og sensorisk deprivasjon. Dette arbeidet var basert på en prosjektplan som var utarbeidet og publisert i forkant. Vi søkte i følgende sju databaser: Epostemonikos, MEDLINE, PsycINFO, EMBASE, Sociological Abstracts, Scopus og Web of Science. I tillegg utførte vi søk i andre kilder. Vi inkluderte studier fra 2015 til 2026, fra land i Europa, Australia, Canada og USA, skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Vi vurderte risiko for systematiske skjevheter i studiene ved bruk av sjekklister tilpasset de ulike studiedesignene. På grunn av studienes heterogenitet utførte vi ikke meta-analyser, men presenterte resultatene narrativt.

Resultater 

Databasesøkene ga 4529 treff før fjerning av dubletter. Etter fjerning av dubletter var det 2501 referanser. Vi vurderte i tillegg ca. 450 studier fra søk i andre kilder. Vi vurderte 24 publikasjoner i fulltekst. Vi inkluderte til slutt 6 studier fordelt på 6 publikasjoner, alle fra USA. Studiene var publisert mellom 2016 og 2025. Vi inkluderte én randomisert studie (RCT), to kvasieksperimentelle studier og tre før-og-etter-studier. Vi identifiserte kun studier på miljøtiltak. Studiene hadde til sammen 950 deltakere, hovedsakelig voksne menn. Det var stor variasjon i type tiltak og utfall som ble målt. En inkludert RCT ble vurdert til å ha noen bekymringer for risiko for systematiske skjevheter. De to kvasieksperimentelle studiene ble vurdert til henholdsvis noen bekymringer og høy risiko for systematiske skjevhet. Av de tre før-og-etter-studiene ble to studier vurdert til å ha noen bekymringer for risiko for systematiske skjevheter og en til høy risiko for systematiske skjevheter.

I analysene fokuserte vi på tre av studiene som hadde kontrollgruppe, og dermed kan si noe om effekt. Samlet sett fant vi at det ikke er tydelige eller konsistente effekter av miljøtiltak for innsatte i isolasjon. Tiltak rettet mot innsatte i isolasjon har begrensede og varierende effekter, med små utslag på kortsiktige og situasjonsnære forhold. For regelbrudd viste studiene relativt små effekter og sprikende resultater, og det fins ingen entydig effekt av tiltakene. For psykologisk fungering, arbeidsallianse og kriminell tenkning fant vi heller ikke klare effekter. Selv om enkelte studier peker på mulige forbedringer, på mer stabile forhold, som kriminelle tankemønstre og alvorlige psykiske vansker, var effektene gjennomgående små og heftet med store usikkerheter.

Diskusjon 

Kunnskapsgrunnlaget svarer i begrenset grad på forskningsspørsmålene. Vi fant kun studier som undersøkte effekten av miljøtiltak overfor innsatte i isolasjon. Vi identifiserte ingen studier om effekter av tilsyn og helsetiltak for innsatte i isolasjon for å forebygge eller redusere risikoen for helseskader eller for å lette isolasjonen for innsatte. Videre identifiserte vi ingen studier fra Norge eller Norden for øvrig, eller studier som undersøkte effekter av tiltak rettet mot kvinner eller ungdom. Vi kan også i svært liten grad si noe om hvordan tiltak virker når det kommer til ulike typer isolasjon, med tanke på årsak, lengde og alvorlighet.

Anvendeligheten av kunnskapsgrunnlaget har klare begrensninger. Studiene er gjennomført i reelle fengselskontekster, noe som gir praktisk relevans. Studiene er imidlertid gjennomført i amerikanske fengsler, som skiller seg fra norsk kriminalomsorg blant annet med tanke på rammebetingelser, soningsforhold og bruk av isolasjon. Dette begrenser direkte overførbarhet. I tillegg gjør svakt metodisk grunnlag og usikre effektestimater at funnene ikke bør ligge til grunn for konkrete tiltak eller beslutninger.

Samlet sett gir kunnskapsgrunnlaget i denne oversikten indikasjoner snarere enn sikre svar. Enkelte miljøtiltak kan ha positiv effekt, men det gir ikke et tilstrekkelig solid grunnlag for å konkludere tydelig om effekt på verken psykisk eller fysisk helse i isolasjon.

Det er behov for forskning med sterkere design, særlig studier med kontrollgrupper, lengre oppfølgingstid og større vekt på fysiske og psykiske helseutfall og kontekstuelle faktorer. Inntil dette foreligger, bør praksis utvikles med utgangspunkt i tilgjengelig kunnskap, kombinert med lokal tilpasning og systematisk evaluering. 

Konklusjon 

Det finnes svært lite forskning på effekter av tilsyn, helse- og miljøtiltak under isolasjon som har til hensikt å forebygge eller redusere risikoen for helseskader eller lette isolasjonen for innsatte. Denne gjennomgangen viser at kunnskapsgrunnlaget er svært begrenset og mangelfullt, med få studier, metodiske svakheter, og små utvalg fra kontekster som kun delvis kan sammenlignes med den norske. Funn fra oversikten viser at miljøtiltak rettet mot innsatte i isolasjon har begrensede og varierende effekter, med noen små positive utslag på kortsiktige og situasjonsnære utfall. Det samlede kunnskapsgrunnlaget viser at det ikke er tydelige eller konsistente effekter av miljøtiltak for innsatte i isolasjon på de undersøkte utfallsmålene. Det er behov for mer forskning, særlig studier med sterkere design, lengre oppfølgingstid og større vekt på fysiske og psykiske helseutfall og kontekstuelle faktorer.