Effekt av enklere, tilpassede psyko- terapimodeller sammenliknet med spesialiserte modeller for behandling av personlighetsforstyrrelser
Systematisk oversikt
|Publisert
Vi fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å utføre en paraplyoversikt om effekten av enklere, tilpassede psykoterapimodeller sammenliknet med spesialiserte psykoterapimodeller for behandling av personer med personlighetsforstyrrelse.
Hovedbudskap
Personlighetsforstyrrelser behandles først og fremst med psykoterapi (samtaleterapi). Det finnes flere behandlingsmodeller, som skiller seg i grad av opplæring, struktur og ressursbehov, og som deles inn i enklere, tilrettelagte – og i mer spesialiserte psykoterapimodeller.
På oppdrag fra Helsedirektoratet utførte vi en paraplyoversikt (en oversikt over systematiske oversikter) om effekter av enklere, tilpassede psykoterapimodeller sammenliknet med spesialiserte psykoterapimodeller for behandling av personlighetsforstyrrelser.
Vi gjorde systematiske litteratursøk i seks databaser etter systematiske oversikter publisert 2015 til 2025. To prosjektmedarbeidere vurderte uavhengig av hverandre, tittel og sammendrag, og deretter utvalgte fulltekster opp mot våre forhåndsdefinerte inklusjonskriterier. Vi vurderte den metodiske kvaliteten på de nyeste relevante oversiktene med AMSTAR-2-sjekklisten.
Vi inkluderte 71 systematiske oversikter. Vi baserte oss på resultatene i oversikten som inkluderte flest relevante primærstudier som dekket vår problemstilling – og som er av høy metodisk kvalitet etter AMSTAR-2:
- Resultatene omfatter kun fire primærstudier.
- Utfallene var alvorlighetsgrad av tilstanden,
symptombelastning, selvskading, selvmordsatferd, personlighetsfungering, livskvalitet, funksjonsnivå.
- Kunnskapsgrunnlaget er beheftet med metodiske svakheter som gjør at vi har lav eller svært lav tillit til resultatene.
Resultatene viser at det er uklart om de enklere, tilpassede psykoterapimodellene som er beskrevet i systematiske oversikter har en annen effekt enn spesialiserte behandlingsmodeller for behandling av personlighetsforstyrrelser.
Sammendrag
Innledning
Helsedirektoratet utarbeider nasjonal faglig retningslinje for oppdagelse, utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser. Til dette arbeidet er det viktig å vite effekten av enklere, tilpassede psykoterapimodeller sammenliknet med spesialiserte psykoterapimodeller for behandling av personer med personlighetsforstyrrelse. Psykoterapimodellene representerer ulike tilnærminger med forskjellig grad av opplæring, struktur og ressursbehov. Enklere, tilpassede psykoterapimodeller er f.eks. Structured Clinical Management. Spesialiserte psykoterapimodeller er f.eks. Dialectical Behavior Therapy, Schema-Focused Therapy eller Mentalisation-Based Therapy.
Hensikt
Hensikten var å bidra med et oppdatert kunnskapsgrunnlag som skal inngå i den nasjonale retningslinjen for behandling av personlighetsforstyrrelser. På oppdrag fra Helsedirektoratet, gjennomførte vi en paraplyoversikt over systematiske oversikter publisert mellom 2015 og 2025 som har undersøkt effekt av enklere, tilpassede psykoterapimodeller sammenliknet med spesialiserte psykoterapimodeller for behandling av personer med personlighetsforstyrrelser.
Metode
Vi baserte oss på etablerte metoder for paraplyoversikter og har med noen unntak fulgt vår prosjektplan med forhåndsspesifiserte inklusjonskriterier. Relevante publikasjoner var systematiske oversikter publisert mellom 2015 og 2025 som evaluerte effekter av enklere og tilpassede psykoterapimodeller sammenliknet med spesialiserte psykoterapimodeller for behandling av personlighetsforstyrrelse. Relevante utfall var alvorlighetsgrad av tilstanden, symptomer/symptombelastning, selvskading, selvmordstanker- og atferd, personlighetsfungering og funksjonsnivå.
Vi utførte systematiske søk i august 2025 i MEDLINE (OVID), EMBASE (OVID) APA PsycINFO (OVID), Cochrane Library (Wiley), Epistemonikos og Web of Science (Claritvate). To prosjektmedarbeidere vurderte, uavhengig av hverandre, først tittel og sammendrag, og deretter fulltekst av publikasjoner inkludert på tittel- og sammendragsnivå. Vi leste også referanselister i relevante paraplyoversikter fra de siste fem årene som vi identifiserte i søket.
Oversiktene ble sortert etter hvor mange relevante inkluderte primærstudier de hadde, deretter ble de tre oversiktene med flest relevante studier vurdert for metodisk kvalitet ved AMSTAR-2 sjekklisten. En av oversiktene ble vurdert til høy, en til moderat og en til kritisk lav metodisk kvalitet. Vi rapporterte resultatene fra oversikten med høy metodisk kvalitet. Det var også den med flest inkluderte studier som passet våre inklusjonskriterier.
For deler av datauthentingen benyttet vi KI-baserte verktøy. Alle data ble deretter manuelt kontrollert av en prosjektmedarbeider. Vi hentet ut informasjon slik dette fremkom i de systematiske oversiktene og presenterte dette deskriptivt i vår kunnskapsoppsummering. Vi hentet resultater fra den nyeste oversikten av høy metodisk kvalitet som dekket problemstillingen vår. Vi brukte de tilgjengelige GRADE vurderingene (tillit til resultatene) fra den ene oversikten for å angi tilliten til effektestimatene for to av sammenligningene. For den tredje sammenligningen brukte vi risk-of-bias vurderingene i oversikten da vi vurderte vår tillit til effektestimatet. Vi undersøkte overlapp av relevante primærstudier på tvers av alle de inkluderte oversiktene. Utover dette, foretok vi ingen egne analyser.
Resultater
Søketreffet ga 1575 unike referanser, og av disse inkluderte vi 71 systematiske oversikter i denne paraplyoversikten. Vi fant tre behandlingssammenligninger som passer vår PICO (populasjon, tiltak, sammenligningsbehandling, og utfall) og som var vurdert og oppsummert i en oversikt av høy metodisk kvalitet, publisert i 2024: Good Psychiatric Management (GPM) sammenlignet med Dialektisk atferdsterapi (DBT), STEPPS-programmet (Systems training for emotional predictability and problem solving) sammenlignet med Dialektisk atferdsterapi (DBT) og Structured Clinical Management (SCM) sammenlignet med Mentaliseringsbasert terapi (MBT).
Oppsummert om Good Psychiatric Management (GPM) sammenlignet med Dialektisk atferdsterapi (DBT):
- GPM, sammenlignet med DBT, gir muligens større symptomreduksjon for depresjon hos personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF).
- GPM gir muligens liten eller ingen forskjell sammenlignet med DBT i alvorlighetsgrad av personlighetsforstyrrelsen, interpersonlig fungering, selvskading, selvmordsforsøk og symptombelastning.
- Det mangler dokumentasjon om effekt av GPM sammenlignet med DBT på livskvalitet, samt på forekomst av uønskede hendelser, alvorlige uønskede hendelser og frafall fra behandling grunnet uønskede hendelser.
Oppsummert om STEPPS-programmet (Systems training for emotional predictability and problem solving) sammenlignet med Dialektisk atferdsterapi (DBT):
- Det er usikkert om det er forskjell i effekt mellom STEPPS og DBT på alvorlighetsgraden av personlighetsforstyrrelsen, symptomer målt som depresjon og angst, dissosiasjon, selvmordsrisiko eller livskvalitet hos personer med EUPF.
- Det mangler dokumentasjon om effekt av STEPPS sammenlignet med DBT på selvskading, forekomst av uønskede hendelser, alvorlige uønskede hendelser og frafall fra behandling grunnet uønskede hendelser.
Oppsummert om Structured Clinical Management (SCM) sammenlignet med Mentaliseringsbasert terapi (MBT):
- Det er usikkert om det er forskjell i effekt mellom SCM og MBT på generell symptombelastning, symptomer målt som depresjon, alvorlig selvskading, selvmordsforsøk, personlighetsfungering, seks måneders periode uten selvmordsforsøk, eller alvorlig selvskading eller sykehusinnleggelse hos personer med EUPF.
- Det mangler dokumentasjon om effekt av SCM sammenlignet med MBT på alvorlighetsgrad av personlighetsforstyrrelsen, symptomer målt som angst, livskvalitet, forekomst av uønskede hendelser, alvorlige uønskede hendelser og frafall fra behandling grunnet uønskede hendelser.
Diskusjon
Kunnskapsgrunnlaget er for svakt, med få og små primærstudier, og en betydelig heterogenitet i resultatene, til å konkludere om effekten av enklere, tilpassede psykoterapimodeller som inngår i vår PICO er forskjellig fra de spesialiserte modellene for behandling av personlighetsforstyrrelser.
Vår hovedkonklusjon er derfor at det mangler god dokumentasjon på grunn av få større godt utførte randomiserte kontrollerte studier. For hvert tiltak som vurderes for behandling er det behov for flere gode studier for å kunne konkludere med høy eller moderat tillit til resultatene.
Kunnskapsgrunnlaget fra oppsummert forskning av høy metodisk kvalitet var sist oppdatert i 2022, basert på da litteratursøket var utført.
Konklusjon
Dokumentasjonsgrunnlaget er basert på små og få studier beheftet med metodiske svakheter som gjør at vi har lav eller svært lav tillit til resultatene. Det betyr at vi ikke vet hvilke effekter enklere, tilpassede psykoterapimodeller har sammenlignet med spesialiserte modeller som vi har vurdert for behandling av personlighetsforstyrrelser.