Bruk av pasientrapporterte data i lokalt kvalitetsutviklingsarbeid i helse- og omsorgstjenesten: : en systematisk kartleggingsoversikt

Innledning

Pasientrapporterte data er opplysninger som pasienter eller brukere gir om egne opplevde forhold knyttet til helse, sykdom og erfaringer med helse- og omsorgstjenesten. Disse dataene deles ofte inn i pasient- og brukererfaringer med helsetjenesten (Patient Reported Experience, PRE) og pasientrapporterte utfallsmål (Patient Reported Outcome, PRO). Måleinstrumenter som måler PRE og PRO kalles PREMs (Patient Reported Experience Measures) og PROMs (Patient Reported Outcome Measures). Flere metoder kan benyttes til å samle inn slike data, der bruk av standardiserte spørreskjema er svært utbredt. PREMs og PROMs anerkjennes i økende grad som verdifulle verktøy i helsetjenesten for å fremme pasientsentrert behandling og styrke kvaliteten på helsetjenestene. Bruk og oppfølging av resultater fra PREMs og PROMs kan bidra til målrettet kvalitetsutvikling av helsetjenestene. Det kan derfor være nyttig å kartlegge hvilke tilnærminger og modeller som er beskrevet i litteraturen for hvordan resultater fra PREMs og PROMS brukes i lokalt kvalitetsutviklingsarbeid i helsetjenesten.

Hensikt

I statsbudsjettet for 2025-2026 fremgår det at Helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet skal utrede modeller for systematisk oppfølging av pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser, for å bidra til at resultater fra disse undersøkelsene blir benyttet til forbedring av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenesten. Som en del av dette arbeidet skal Folkehelseinstituttet utarbeide en systematisk kartleggingsoversikt. Formålet med kartleggingsoversikten er å identifisere og beskrive studier som har beskrevet hvordan kvantitative data fra PREMs og PROMs fra spørreskjemaer er brukt i lokalt kvalitetsutviklingsarbeid i helse- og omsorgstjenesten.

Metode

Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt som kartlegger og beskriver eksisterende litteratur eller forskning på et bestemt temaområde. Vi inkluderte fagfellevurderte publikasjoner uavhengig av studiedesign, så lenge de beskrev tilnærminger eller modeller for å følge opp resultater fra PREMs og PROMs brukt i lokalt kvalitetsutviklingsarbeid av helsetjenesten. Vi gjennomførte oversikten i flere steg. I steg 1 søkte vi etter oppsummert forskning (systematiske oversikter og kartleggingsoversikter) publisert de siste fem årene, men identifiserte ingen som dekket inklusjonskriteriene våre. For steg 2 planla vi å oppdatere søk i eventuelle inkluderte oversikter. Ettersom vi ikke inkluderte noen oversikter i steg 1, var ikke steg 2 lenger relevant og utgikk. I steg 3 søkte vi etter og gikk gjennom primærstudier publisert fra januar 2012 til mars 2026. En bibliotekar utførte litteratursøkene for steg 1 og 3 i fire databaser for hvert av søkene, og søkestrategiene ble fagfellevurdert av en annen bibliotekar. Fra de inkluderte studiene hentet vi ut deskriptive opplysninger om tilnærminger og modeller som studien rapporterte at den hadde brukt.

Resultater

Vi identifiserte ingen relevante systematiske oversikter eller kartleggingsoversikter som dekket problemstillingen. Vi inkluderte og hentet ut data fra 50 primærstudier. Av de 50 studiene beskrev 20 én eller flere navngitte modeller brukt i kvalitetsutviklingsarbeidet. Plan-Do-Study-Act (PDSA) var den modellen som ble identifisert flest ganger, rapportert brukt i 12 studier. De øvrige modellene og rammeverkene inkluderte Kano-modellen (2 studier), Learning Health System (2 studier), Six Sigma (2 studier, begge med bruk av Define-Measure-Analyze-Improve-Control (DMAIC)-rammeverket), Lean Six Sigma (1 studie), Lean thinking (med bruk av A3 Thinking) (1 studie), Plan-Do-Check-Act-syklusen (1 studie), Comprehensive Unit-based Safety Program (CUSP) (1 studie) og integrated Promoting Action on Research Implementation in Health Services (i-PARIHS) (1 studie). De 30 studiene som ikke hadde beskrevet en spesifikk modell, hadde ofte sparsomme beskrivelser om tilnærmingen som de hadde brukt. Av mer konkrete tilnærminger er det rapportert om blant annet jevnlige undersøkelser, samarbeid på tvers i og utenfor organisasjoner, teamarbeid og strukturert arbeid i sykluser.

Diskusjon

Vi identifiserte 50 primærstudier som beskrev tilnærminger eller modeller for hvordan resultater fra kvantitative PREMs og PROMs ble fulgt opp og brukt i lokalt kvalitetsutviklingsarbeid i helsetjenesten. Mange av de inkluderte studiene beskrev konkrete forbedringstiltak basert på pasientrapporterte data, men uten å redegjøre i særlig grad for hvordan dataene ble fulgt opp eller hvilken modell som ble brukt. Beskrivelser av selve oppfølgingsprosessen var derfor ofte sparsomme. For å kartlegge nærmere hvilke tilnærminger og modeller som brukes i praksis, er det behov for publikasjoner som tydeligere beskriver prosessen fra datainnsamling med PREMs og PROMs til iverksatte tiltak.

Konklusjon

Vi identifiserte 50 primærstudier som oppfylte inklusjonskriteriene våre. Den hyppigst omtalte modellen var PDSA-syklusen, etterfulgt av blant annet Kano-modellen, Six Sigma og Learning Health System. Andre tilnærminger utenom spesifikke modeller innebar blant annet jevnlige undersøkelser og teamarbeid for å følge opp disse. I mange av studiene var selve oppfølgingen av pasientrapporterte data brukt til lokalt kvalitetsutviklingsarbeid sparsomt beskrevet. Kartleggingsoversikten gir likevel en oversikt over hvilke tilnærminger og modeller som er brukt i praksis og beskrevet i publisert litteratur.