Årsrapport Livmorhalsprogrammet 2025

Hovedbudskap

I 2025 deltok 72,7 prosent av kvinner i alderen 25–69 år i Livmorhalsprogrammet innen anbefalt screeningintervall. Deltakelsen økte svakt sammenlignet med året før, men nedgangen blant de yngste kvinnene fortsatte. 

Det ble registrert 353 435 livmorhalsprøver i 2025. Av disse var 65 prosent screeningprøver, mens resten var symptomprøver eller oppfølgingsprøver etter tidligere funn. 

Omtrent ni av ti screeningprøver hadde et resultat som ikke utløste behov for videre oppfølging eller utredning. 

Oppfølgingen av kvinner med unormale prøvesvar var høy. Omtrent 85 prosent av kvinner med uegnet prøve tok en ny prøve innen 18 måneder, og over 97 prosent av kvinner med høyrisikofunn fikk registrert videre oppfølging innen ett år. 

I 2025 ble det registrert 259 nye tilfeller av livmorhalskreft og 64 dødsfall. Forekomsten av livmorhalskreft var den laveste som er registrert siden oppstarten av Livmorhalsprogrammet. Samtidig hadde kvinner i de første HPV-vaksinerte fødselskohortene lav forekomst av alvorlige celleforandringer og lavt behov for videre utredning.

Sammendrag 

Innledning 

Livmorhalsprogrammet er det nasjonale screeningprogrammet mot livmorhalskreft for kvinner og personer med livmorhals i alderen 25–69 år. Programmet administreres av Folkehelseinstituttet og bygger på registrering av HPV-tester, cytologi, histologi og behandlingsdata. Formålet er å forebygge livmorhalskreft gjennom tidlig påvisning og behandling av forstadier, samt å overvåke kvalitet og effekt av screeningprogrammet over tid. De siste årene har programmet gjennomgått betydelige endringer med innføring av HPV-basert screening for alle kvinner i målgruppen, gradvis innføring av utvidet HPV-genotyping og etablering av tilbud om HPV-hjemmetest for utvalgte grupper. 

Resultat 

I 2025 var det nær 1,6 millioner kvinner i screeningalder i Norge. Deltakelsen i Livmorhalsprogrammet var 72,7 prosent, med variasjoner mellom aldersgrupper og geografiske områder. Kvinner i alderen 25–33 år hadde lavest deltakelse, og nedgangen som ble observert i 2024 fortsatte også i 2025. 

Det ble registrert 353 435 livmorhalsprøver i løpet av året. Overgangen til HPV-screening har ført til færre prøver per kvinne og lengre intervaller mellom screeningprøvene. Omtrent ni av ti screeningprøver hadde et resultat som ikke utløste behov for videre oppfølging eller utredning. 

Oppfølgingen av kvinner med unormale prøvesvar var høy. Omtrent 85 prosent av kvinner med uegnet prøve tok en ny prøve innen 18 måneder, og over 97 prosent av kvinner med høyrisikofunn fikk registrert videre oppfølging innen ett år. 

I 2025 ble det registrert 259 nye tilfeller av livmorhalskreft og 64 dødsfall. Den aldersstandardiserte insidensen av livmorhalskreft var 9,0 per 100 000 kvinner, sammenlignet med 17,2 per 100 000 kvinner i perioden før etableringen av det organiserte screeningprogrammet. Forekomsten av livmorhalskreft var den laveste som er registrert siden programmet startet i 1995. Kvinner i alderen 25–28 år, som tilhører de første fødselskohortene som fikk tilbud om HPV-vaksinasjon gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, hadde lav forekomst av alvorlige celleforandringer og behov for videre utredning sammenlignet med eldre aldersgrupper. 

Konklusjon 

Resultatene tyder på at Livmorhalsprogrammet, sammen med HPV-vaksinasjon, bidrar til å redusere sykdomsbyrden knyttet til livmorhalskreft i Norge. Antallet nye krefttilfeller og dødsfall fortsetter å gå ned, og 2025 hadde den laveste registrerte forekomsten av livmorhalskreft siden programmet ble etablert. Samtidig viser resultatene lav forekomst av alvorlige celleforandringer blant de første HPV-vaksinerte fødselskohortene. Deltakelsen i screeningprogrammet er fortsatt lavere enn målsettingen på 80 prosent, særlig blant de yngste kvinnene. Høy deltakelse og god oppfølging av kvinner med unormale prøvesvar vil være viktig for å opprettholde og videreføre den positive utviklingen i årene som kommer.