Utredning av hvordan mørketall ved selvmord kan reduseres
Rapport
|Publisert
Ekspertgruppen har evaluert dagens praksis for hvordan informasjon om dødsårsak og dødsmåte blir formidlet til Dødsårsaksregisteret (DÅR) etter en persons død. Målet for ekspertgruppen har vært å identifisere og vurdere tiltak som kan bedre forekomsttallene for selvmord.
Hovedbudskap
Ekspertgruppen har evaluert dagens praksis for hvordan informasjon om dødsårsak og dødsmåte blir formidlet til Dødsårsaksregisteret (DÅR) etter en persons død. Dette inkluderer opplysninger fra dødsmeldingen, dialog med lege, og fra obduksjonsrapport når det er aktuelt. Målet for ekspertgruppen har vært å identifisere og vurdere tiltak som kan bedre forekomsttallene for selvmord. Gruppens mandat har vært å foreslå endringer i dagens system slik at kvaliteten på informasjon om selvmord bedres, og at graden av mørketallene når det gjelder antall selvmord i Norge, kan reduseres. Dette er en del av arbeidet med å forebygge selvmord og er i tråd med regjeringens handlingsplan for 2020-2025.
Overgangen fra dødsmelding på papir til digital dødsmelding startet i 2018, og fra 01.01.2022 ble det obligatorisk for leger å melde inn dødsfall elektronisk. I løpet av 2022 kom 98 % av dødsmeldingene digitalt inn til DÅR. Dette ga raskere tilgang til opplysninger om dødsårsak, bedre lesbarhet og tryggere lagring av data. Det virker som om dette systemet fungerer godt, og det rapporteres ikke om tekniske vanskeligheter fra leger som benytter systemene. Dødsmeldingen sendes automatisk til relevante myndigheter. Det er likevel en utfordring at det for de fleste leger går lang tid mellom hver gang de fyller ut en dødsmelding, og at de svært sjeldent er i befatning med selvmord. Ved dødsfall utenfor institusjon har legen ofte lite informasjon tilgjengelig i vurderingen av dødsårsak og dødsmåte. Det er derfor en risiko for at dødsfallet kodes feil.
Hvert år publiseres statistikk over dødsårsaker, inkludert selvmord, fra året før. Det er flere feilkilder ved innmelding av et dødsfall som kan påvirke forekomsttallene av selvmord. Dødsmeldinger kan være dårlig eller mangelfullt utfylt, slik at det ikke kommer frem at det er et selvmord. Legen kan oppgi en feil, men plausibel dødsårsak på dødsmeldingen, eller det kan være oppgitt korrekt skadediagnose, men feil dødsmåte. Noen ganger benyttes koder for dødsårsak og dødsmåte som gir lite informasjon om den underliggende dødsårsaken. I Norge er omtrent 29 % av dødsfallene kodet med en slik lite informativ kode (såkalt skrotkode), og det er sannsynlig at en del av mørketallene for selvmord befinner seg blant disse skrotkodene. Ekspertgruppen har derfor foreslått tiltak som gruppen mener vil bedre kvaliteten på kodene for dødsårsak og dødsmåte i Norge, og dermed bidra til å ta ned mørketallene ved selvmord.
Ekspertgruppens ti foreslåtte tiltak for å ta ned mørketallene ved selvmord er:
- Automatisk involvering av fastlege når en dødsmelding er sendt inn til DÅR
- Elektronisk kommunikasjon mellom DÅR og fastlegen når DÅR skal innhente tilleggsopplysninger
- Inkludering av unaturlige dødsfall og rusrelaterte dødsfall i en lignende prosess som for dødsfall i veitrafikken (2020)
- Betydelig økning i kapasitet og kompetanse i de rettspatologiske fagmiljøene
- Gjennomføring av et forsknings- og utviklingsprosjekt for å undersøke andelen selvmord blant eldre
- Forbedring av det digitale skjemaet for dødsmeldingen
- Honorering for arbeid med dødsmelding, innhenting av tilleggsopplysninger, og rekvirering av obduksjon (HELFO sats)
- Arrangering av årlige møter mellom rettsmedisinere, andre leger og kodere i DÅR
- Påminnelse til rettspatologiavdelingene om å sette rettsmedisinsk kommisjon og DÅR som kopimottakere når de oppretter sak
- Revurdering av finansieringsordningen for obduksjoner
Ekspertgruppen har også anbefalt ytterligere syv tiltak, og har vurdert ni tiltak som er omtalt, men som gruppen ikke anbefaler. Ekspertgruppen anbefaler ikke at det igangsettes en utredning av coroner eller medical examiner ordning etter modell fra England i denne omgang.
Ekspertgruppen oppfordrer til at tiltakene iverksettes noenlunde samlet dersom det er mulig. Det vil lette evalueringen av om tiltakene samlet sett har virket.
