Usage of Antivirals and the Occurrence of Antiviral Resistance in Norway 2024
Rapport
|Publisert
Den årlige rapporten for Resistensovervåking av virus i Norge (RAVN) presenterer norske data om antiviral resistens og belyser temaer knyttet til behandling av virusinfeksjoner.
Sammendrag
Bruk av antivirale midler
Det totale forbruket av antivirale legemidler fortsatte å øke i 2024. Legemidler mot hiv utgjør den største andelen målt i definerte døgndoser, mens det er flest personer som bruker antivirale midler mot herpesvirus.
Oseltamivir er for tiden det eneste antivirale middelet mot influensa på markedet. Av legemidler mot SARS-CoV-2, er det kun nirmatrelvir (peroral behandling) og remdesivir (intravenøs) som er i bruk, monoklonale antistoffer ble i praksis ikke benyttet i 2024. For hiv fortsetter økningen i bruken av kombinasjonspreparater. Økningen i kombinasjoner som inneholder integrasehemmere gjenspeiler norske retningslinjer og anbefalinger for innkjøp. Salg og bruk av antivirale midler mot hepatitt B har også økt, med entecavir og formuleringer av tenofovir som førstelinjebehandlinger. Samtidig har behandlinger for hepatitt C gått ned, noe som kan tolkes som et skritt i retning mot nasjonale helsemål for å bekjempe hepatitt. Antallet pasienter som får valaciklovir mot herpes simplex- og varicella zosterinfeksjoner er fortsatt høyt.
Influensavirus
Influensautbruddet i 2024–25 startet senere enn i fjor (uke 52) og nådde toppen i uke 8/2025. Influensautbruddet var relativt kraftig sammenlignet med tidligere sesonger, med influensa A(H1N1) som den hyppigst påviste typen denne sesongen. Både influensa A(H3N2) og influensa B/Victoria ble imidlertid detektert gjennom hele sesongen, noe som vil si at alle tre virusene sirkulerte samtidig. Blant de 604 influensavirusene som ble analysert for antiviral resistens i løpet av 2024/25-sesongen, ble bare en prøve med H1N1 funnet å være resistent mot behandling med oseltamivir. Ytterligere en prøve med H1N1 viste seg å ha lavere følsomhet for behandling med baloxovir marboxil.
SARS-CoV 2
I 2024 nådde SARS-CoV-2 en smittetopp i uke 35, i denne perioden var SARS-CoV2-varianten KP.3 den mest påviste varianten i Norge. I den første delen av året var BA.2.86 den vanligste varianten blant prøver med påvist SARS-CoV-2, deretter var det KP.3 som var mest vanlig, mens de rekombinante XEC-variantene dominerte på slutten av året. Totalt sett ble 1064 overvåkingsprøver for SARS-CoV-2 analysert i 2024 for resistens mot de antivirale legemidlene nirmatrelvir (Paxlovid) og remdesivir. Ingen sekvenser viste mutasjoner som gir signifikant resistens mot nirmatrelvir eller remdesivir.
Humant immunsviktvirus-1 (Hiv)
I 2024 ble det analysert 110 prøver fra nydiagnostiserte tilfeller av hiv-1 infeksjon i Norge. Dette utgjør 42 % av alle meldte tilfeller. Blant de som smittes i Norge, er fortsatt subtype B hyppigst forekommende, mens en større variasjon sees blant de som smittes i utlandet. Dataene viste i likhet med foregående år lav forekomst (4,5 %) av overvåkingsmutasjoner (SDRMs), hovedsakelig mutasjoner assosiert med nedsatt følsomhet for non-nukleosid revers transkriptasehemmere (NNRTIs) funnet hos pasienter smittet i utlandet. Mutasjonene var særlig assosiert med eldre NNRTIs som historisk er brukt i settinger med begrenset tilgang til ressurser. For 2024 har man for første gang også systematisk overvåking av resistens mot integrasehemmere. Det ble ikke funnet noen relevante resistensmutasjoner mot disse midlene.
Overvåkningen tyder på at midlene som brukes til pre-eksponeringsprofylakse (PrEP) fortsatt er effektive, og det ble ikke funnet mutasjoner som påvirker følsomheten for emtricitabin eller tenofovir. Den generelle forekomsten av primærresistens i Norge er fortsatt lav, og den kliniske betydningen begrenset.
Hepatitt B-virus (HBV)
I 2024 ble til sammen 202 prøver undersøkt for resistans og genotyping. De fleste prøvene var kun sendt inn med tanke på HBV-genotyping. Blant disse prøvene ble det ikke funnet noen resistensmutasjoner. Det var 33 prøver som var innsendt spesielt for resistensundersøkelse, noe som er litt flere enn i fjor. I fire av disse ble det funnet resistensmutasjoner assosiert med nedsatt følsomhet for entekavir.
Hepatitt C-virus (HCV)
I 2024 ble 130 HCV-prøver undersøkt med tanke på forekomst av resistensassosierte substitusjoner (RAS). Resistensdata ble koblet med epidemiologiske data fra MSIS for sammenligning av ulike undergrupper. RAS ble funnet i 45 % av prøvene, men svært få prøver inneholder RAS som kan påvirke alle virkestoffene i kombinasjonsbehandlinger. Resistens utgjør dermed sjelden noe klinisk problem for behandling av HCV-infeksjon. Gjennom overvåkingen følges forekomst av resistensmutasjoner blant nye tilfeller, men tolkningen kan være utfordrende blant annet på grunn av usikkerheter i epidemiologiske og kliniske data.
Cytomegalovirus
I 2024 ble 23 prøver fra 18 pasienter analysert for resistens mot antivirale midler mot cytomegalovirus (CMV). Resistensmutasjoner som gir nedsatt følsomhet mot ganciklovir ble funnet i tre prøver. Til tross for økt bruk av for CMV-behandling og -profylakse, forekommer resistens sjelden. Siden 2019 og 2022 har henholdsvis letermovir og maribavir vært tilgjengelig i Norge, og resistensanalyser inkluderer påvisning av mutasjoner assosiert med resistens mot disse legemidlene.
Herpes simplex virus
Totalt 12 prøver fra 9 pasienter ble sendt inn for undersøkelse av resistens hos herpes simplex-virus (HSV) i 2024. Redusert følsomhet for aciklovir ble funnet i 6 av prøvene. Det var en liten økning i antall prøver som sendes til resistensundersøkelse sammenliknet med i fjor, men det totale antallet forblir lavt- noe som kan utgjøre en risiko for at det er tilfeller av resistens som kanskje ikke fanges opp.