Hopp til hovedinnhold
FHI logo
forside årsrapport for prostatakreft 2024

Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft: Årsrapport 2024

Rapport

|

Publisert

Årsrapporten publiserer analyser innenfor utredning og behandling av prostatakreft. Det har vært økning i levealder for pasientene, som videre har ført til økning i antall menn som har eller har hatt prostatakreft. Årsrapporten skal bidra med å kartlegge hvordan ressursene brukes og legge grunnlag til forbedringsarbeid.

Hovedbudskap

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i Norge, med 5215 nye tilfeller i 2024, hvorav 48 % var under 70 år. I 2024 levde mer enn 65 000 norske menn med en prostatakreftdiagnose. Prevalensen er raskt økende, noe som reflekterer at flere krefttilfeller detekteres tidlig, og pasientene lever lenger etter diagnose. For mange har sykdommen minimal eller ingen betydning for livslengden. For andre er den dødelig.

Behandlingsvalg følger i stor grad anbefalingene i Handlingsprogrammet for prostatakreft. Det er høy måloppnåelse for radikal behandling i høyrisikogruppen, og kun 5 % av lavrisikopasienter får radikal behandling – godt innenfor kvalitetsmålene. Samtidig ser man en forsiktig økning i kurativ behandling blant menn over 80 år. MR bidrar til mer presis vurdering av tumorutbredelse, som påvirker risikogruppering og behandlingsvalg. Det finnes regionale forskjeller i bruken av strålebehandling versus kirurgi. I 2024 ble 1601 menn operert og 759 fikk kurativ strålebehandling.

For menn som ble operert med prostatektomi er fordelingen mellom risikogrupper stabilt på samme nivå som tidligere, og fordelingen av risikogrupper er relativt lik i helseregionene. Det er heller ingen vesentlige regionale forskjeller når det gjelder fordeling av pT-stadium, samsvar mellom cT og pT, eller samsvar mellom pre- og postoperativ ISUP-grad. Nasjonalt er det fortsatt høy måloppnåelse for frie reseksjonsrender for både pT2- og pT3- svulstene.

Radikal strålebehandling brukes for en stor andel menn med prostatakreft med høy risikoprofil og nesten ikke for lavrisikokreft. Det noteres høy etterlevelse av anbefalingen for kombinert kastrasjon med abirateron (dobbel hormonbehandling) for menn med kreft med høyest risiko for tilbakefall av prostatakreft.

Etter operasjon mottar flere strålebehandling over tid, særlig ved lokalavansert sykdom eller ufri reseksjonskant.

Rapporten viser også at bivirkninger etter behandling varierer. Nedsatt seksualfunksjon og urinlekkasje rapporteres hyppigst etter kirurgi, mens enkelte pasienter rapporterer om tarmplager etter strålebehandling. De fleste pasienter oppgir at de er fornøyde med informasjonen de har fått om behandling og bivirkninger.

Variasjon i behandling mellom helseforetakene er små og kan i stor grad forklares av pasientsammensetning og lokale forhold. Det er ikke grunnlag for å si at bosted påvirker prostataspesifikk dødelighet. Det store flertallet av pasienter med prostatakreft kan forvente lang overlevelse, avhengig av alder og sykdomsutbredelse.

Publisert