Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter: Årsrapport 2024

Hovedbudskap

Lymfoide maligniteter hos voksne utgjør i overkant av 6 prosent av alle nye krefttilfeller i 2024, og de er inndelt i en rekke undergrupper. Resultatene i rapporten deles inn i de største undergruppene: Hodgkin lymfom, non-Hodgkin lymfom, modne lymfoide leukemier, myelomatose og lymfoblastisk lymfom/leukemi. Med unntak av figurer og tabeller som omhandler insidens har fagrådet besluttet å ekskludere barn (personer under 18 år) ettersom det finnes et eget register for barnekreft.

Hodgkin lymfom

Insidensen av Hodgkin lymfom har vært stabil de siste 15 årene og prognosen er god, men eldre pasienter har vesentlig dårligere overlevelse enn de yngre. Strålebehandling som en del av førstelinjebehandling av Hodgkin lymfom benyttes sjeldnere sammenlignet med tidligere årganger. Vi ser for første gang på medikamentell behandling av Hodgkin lymfom.

Non-Hodgkin lymfom

For de fleste undergrupper av non-Hodgkin lymfom har insidensen vært stabil de siste 15 årene. Bedret diagnostikk, bedre kjemoterapiregimer og bruk av antistoff (spesielt anti-CD20 antistoffet rituksimab) har ført til økt overlevelse for alle undergrupper av B-cellelymfom. For pasienter over 70 år observerer vi en del spredning i de relative overlevelsesestimatene. Nytt av året er analysen som viser andel Hodgkin- og non-Hodgkin lymfompasienter som dør innen 180 dager etter diagnosedato. Også denne viser noe variasjon.

Modne lymfoide leukemier

Modne lymfoide leukemier, som i hovedsak består av kronisk lymfatisk leukemi (KLL), har en stabil insidens og en økende 10 års relativ overlevelse. Også ved denne undergruppen tilskrives økt overlevelse økt bruk av kjemoimmunterapi. Stadieinndeling etter Binet benyttes som hjelpemiddel i vurderingen av om pasienten har behov for behandling og årets rapport viser at rapportering av stadium nå har kommet opp på et akseptabelt nivå. Mutasjonsstatus og foretrukket IGHV-gen er av betydning og fagrådet mener at dette bør defineres, i alle fall før oppstart av behandling. De aller fleste pasienter som diagnostiseres med en moden lymfoid leukemi har god allmenntilstand på diagnosetidspunktet og trenger ikke behandling. Vi har inkludert data fra NPR (Norsk pasientregister) og informasjon om medikamentell behandling fra sykehusenes fagsystemer for å se på eventuelle forskjeller i valg av behandling av kronisk lymfatisk leukemi ved diagnose. Analysen viser fremdeles variasjoner på tvers av helseforetakene.

Myelomatose

Insidensen av myelomatose har gradvis økt siden 2002. 5 års relativ overlevelse har økt fra 37 prosent til 70,5 prosent i samme periode. Yngre pasienter har markant bedre prognose enn de eldre. I år har vi for første gang sett på andelen myelomatosepasienter som mottar kjemoterapi mindre enn 28 dager før død. Det er ingen konsensus om hva som er en ønskelig andel som mottar myelomatosebehandling i livets siste fase. Vi har også sett på andelen myelomatosepasienter som er inkludert i studier. Analysen viser noe variasjon basert på bosted. Bruk av FISH (Fluoriserende in situ hybridisering)-analyser nærmer seg høy måloppnåelse, mens rapporteringsgrad av ISS (Internasjonalt prognostisk stadium) er for lav.

Lymfoblastisk lymfom/leukemi

Insidensen av lymfoblastiske lymfom/leukemier har vært stabil siden 2002. Overlevelsen har økt betraktelig, og det faller i tid sammen med endring av behandlingsprotokoll for akutt lymfoblastisk leukemi hos pasienter under 45 år fra 2009-2010. Men for pasienter diagnostisert med T-lymfoblastisk leukemi/lymfom synker den relative overlevelsen raskt, særlig i den eldste aldersgruppen.