Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft: Årsrapport 2024
Rapport
|Publisert
Årsrapporten for 2024 fra Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft gir en samlet fremstilling av behandlingskvalitet og pasientforløp for ovarialkreft (kreft i eggstokker, eggledere og bukhinne hos kvinner), livmorhalskreft og – for første gang – livmorkreft.
Hovedbudskap
Forekomsten av ovarialkreft har vist en svak nedgang over de siste 50 årene, og det samme gjelder dødeligheten. Median alder ved diagnose i 2024 var 70 år. Utredning og behandling følger i stor grad nasjonale mål, men det finnes variasjoner mellom helseregionene – særlig når det gjelder operasjonsrate, bruk av tverrfaglige møter (MDT) og kjemoterapi. De fleste operasjoner utføres ved spesialiserte sykehus, og resultatene viser høy kirurgisk kvalitet, med stor andel pasienter uten resttumor etter inngrepet. Postoperativ dødelighet etter 30 dager er lav, og langtidsoverlevelsen har jevnt forbedret seg over tid. Det er imidlertid noe variasjon i overlevelse mellom regionene.
Forekomsten av livmorhalskreft har sunket betydelig de siste 50 år. Median alder ved diagnose i 2024 var 50 år. Flere indikatormål oppnås i 2024, blant annet for varighet av strålebehandling og bruk av MR ved utredning. Derimot ligger bruken av PET før strålebehandling fortsatt noe under målsettingen. Langtidsoverlevelsen har økt jevnt de siste 50 årene, og dødeligheten har gått ned i alle aldersgrupper i samme periode.
Livmorkreft ble i 2024 inkludert i kvalitetsregisteret. Selv om egne meldeskjemaer og kvalitetsindikatorer ennå ikke er etablert, gir eksisterende datakilder verdifull innsikt i behandlingen som gis. Utvikling av egne meldeskjemaer og indikatorer er i gang og forventes implementert i løpet av 2025. Rapporten viser at forekomsten av livmorkreft har økt de siste 50 årene, og at median alder ved diagnose var 70 år i 2024. De fleste pasientene får kirurgisk behandling, ofte med bruk av minimal invasiv kirurgi – med noe variasjon mellom helseregionene. Det sees også regionale forskjeller i tid fra operasjon til oppstart av kjemoterapi. Postoperativ dødelighet etter 30 dager er lav, og langtidsoverlevelsen viser en positiv utvikling.
En viktig nyhet i årets rapport er utvidelsen av pasientrapporterte data (PROM og PREM). 2024 markerer det første hele året med innsamling av slike data for alle gynekologiske kreftformer. Det
utvidede datagrunnlaget muliggjør nå presentasjon av resultater per kreftform, og gir innsikt i pasientenes helse, livskvalitet og erfaringer med helsetjenesten ett år etter diagnose. Dette tilfører en viktig dimensjon til kvalitetsvurderingen og gir grunnlag for forbedringsarbeid som tar hensyn til både kliniske og pasientopplevde utfall.
Oppsummert viser rapporten at behandlingskvaliteten ved gynekologisk kreft i Norge generelt er høy, med økende overlevelse for alle tre kreftformer. Samtidig peker rapporten på områder med uønsket variasjon og behov for videre harmonisering og kvalitetsutvikling. Inkluderingen av livmorkreft og utviklingen av pasientrapporterte data representerer viktige fremskritt for registeret.