Livsstilstiltak kan endre helseatferd hos personer med kroniske sykdommer

Øygarden kommune ønsket forskningsbasert kunnskap om effekten av livsstilskurs for å endre helseatferd hos voksne personer med kroniske sykdommer. De tilbyr livsstilskurs rettet mot å fremme flere typer sunn helseatferd samtidig.

Hovedbudskap

En systematisk oversikt fra 2024 vurderte effekten av tiltak rettet mot å endre to eller flere helseatferder samtidig hos voksne med kroniske sykdommer. De fleste tiltakene var rettet mot å endre fysisk aktivitet og kosthold. Resultatene viste at slike tiltak:

• trolig gir en liten økning i fysisk aktivitet rett etter tiltaket
• muligens gir en liten økning i inntak av frukt og grønt og liten reduksjon i inntak av fett rett etter tiltaket
• trolig gir en liten økning i inntak av frukt og grønt, og muligens gir moderat reduksjon i inntak av fett ved senere oppfølging

Livsstiltiltak kan gi økning i fysisk aktivitet og sunnere kosthold både rett etter tiltak og ved senere oppfølging.

Bakgrunn

God helse handler ikke bare om fravær av sykdom, men også om evnen til å mestre hverdagen - selv når helseutfordringer oppstår. Helsefremmende og forebyggende tilbud, som frisklivssentraler, kan gi støtte til å endre levevaner og håndtere sykdom på en måte som fremmer livskvalitet og hindrer forverring. Slike tilbud kan inngå i behandling og rehabilitering av personer med kroniske sykdommer.

Livsstilssykdommer, som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes medfører store helseutfordringer. Selv om dødeligheten har gått ned, lever mange fortsatt med helseproblemer knyttet til disse sykdommene. Det å endre og opprettholde god helseatferd, som å spise sunt og drive fysisk aktivitet kan være avgjørende for å forebygge og håndtere konsekvensene av slike kroniske sykdommer.

Frisklivssentralene er en del av det kommunale helsetilbudet for å bidra til god fysisk og psykisk helse og støtte brukernes ressurser.  Målgruppen er voksne i alle aldre med økt sykdomsrisiko eller eksisterende helseutfordringer.

Hva er denne informasjonen basert på?

En systematisk oversikt fra 2024 vurderte effektene av livsstilstiltak for personer med kroniske tilstander på flere utfall som blant annet fysisk aktivitet, inntak av frukt og grønnsaker og inntak av fett. Oversikten inkluderte kun randomiserte kontrollerte studier, hvor det å få livsstilstiltak rettet mot flere helseatferder samtidig ble sammenlignet med det å få vanlige eller ingen tiltak.

Deltakerne hadde kroniske tilstander som hjerte-kar sykdommer, diabetes, høyt blodtrykk og kreft. Gjennomsnittsalderen på deltakerne var rundt 60 år og det var omtrent like mange menn som kvinner. Den systematiske oversikten inkluderte 61 studier fra 1994-2023 hvor flesteparten var utført i vestlige land, og resultater fra 43 av studiene ble oppsummert i meta-analyser. Varigheten på livsstilstiltakene varierte fra en dag til åtte år. Litt over halvparten av tiltakene varte opptil seks måneder, og gjennomsnittlig varighet var i underkant av ett år. De fleste livstilstiltakene fokuserte på endring av fysisk aktivitet og kosthold.

I denne forskningsomtalen rapporterer vi utfallene fysisk aktivitet, inntak av frukt og grønt, samt fettinntak basert på spørreskjema utfylt av deltakerne.

Tillitt til resultatene

Vi har benyttet GRADE for å bedømme tilliten til hvert av de rapporterte utfallene. Denne metoden innebærer å systematisk vurdere studiedesign, risiko for systematiske skjevheter, om resultatene er presise og konsistente på tvers av studiene, hvor relevante studiene er for forskningsspørsmålet, og om alle relevante studier er fanget opp. Tilliten til resultatene kan være høy, moderat, liten og svært liten. Jo høyere tillit, jo sikrere kan vi være på at dokumentasjonen er robust. Tilliten til resultatene i denne oversikten varierte fra moderat til svært lav på grunn av metodiske begrensninger i de inkluderte studiene og stor variasjon (heterogenitet) i pasientgrupper, livsstiltiltak og målemetoder som ble sammenlignet. Dette betyr at samtidige livsstilstiltak rettet mot å endre flere typer atferd kan ha noe bedre effekt enn vanlige eller ingen tiltak, men at dokumentasjonen er usikker. Det er mulig at nye studier kan gi andre resultater.

Om denne forskningsomtalen

Bibliotekar gjennomførte søk etter systematiske oversikter i februar 2025. Søket ble utført i databasene Epistemonikos og Cochrane, og forskere og oppdragsgiver planla søket sammen. Vi benyttet søkeord for ulike typer tiltak for å endre livsstil og helseatferd (for eksempel «diet», «physical activity» og «healthy lifestyle»), samt ord for hvor og hvordan tiltak var levert (for eksempel «primary care» og «patient education»). Søkene ble tilpasset den enkelte litteraturdatabase. To forskere gjennomgikk 3255 unike referanser. Vi vurderte 39 oversikter i fulltekst, vurderte metodisk kvalitet på to relevante systematiske oversikter og valgte i samarbeid med oppdragsgiver hvilken systematisk oversikt som skulle omtales.