Hva foreldre sier om sin egen involvering i barnas digitale aktiviteter i hverdagen: en flermetodisk systematisk oversikt

Innledning

«Digitalt foreldreskap» handler om hvordan foreldre forholder seg til barnas bruk av digitale verktøy og medier. En hverdag som inkluderer digitale verktøy og medier gir barna muligheter for utvikling, læring og sosial samhandling, men det gir også noen utfordringer og bekymringer. Foreldre, det vil si personer i alle typer roller som foresatte, har et avgjørende ansvar i det å sørge for at barn og unges behov og interesser blir ivaretatt. På lik linje med alt barna foretar seg i hverdagen, fordrer også barnas digitale aktiviteter foreldreinvolvering.

Hensikt

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ønsket kunnskapsstøtte til utarbeidelse av målrettet informasjon, veiledning og råd til foreldre om digitalt foreldreskap. Hensikten vår var å utarbeide en flermetodisk systematisk oversikt over norske, svenske og danske studier som undersøker hva foreldre sier om deres tilnærming til barns (0-18 år) digitale aktiviteter i hverdagen, utenom skole- og barnehagetiden. Målet var å belyse følgende problemstilling: Hva sier foreldre om deres involvering i, og bekymringer knyttet til, barns digitale aktiviteter i hverdagen?

Metode

Vi utførte systematiske søk etter skandinaviske primærstudier publisert mellom 2015 og november 2024. Studier som undersøkte hva foreldre selv rapporterer om deres tilnærming til barns digitale aktiviteter i hverdagen utenom skole-/barnehagetiden, ble inkludert. Alle typer utfall om foreldres involvering i-, bekymringer knyttet til-, eller måter å regulere barns digitale aktiviteter i hverdagen (utenom helseutfall, slik som relatert til foreldres psykiske helse) ble inkludert. Vi har hatt til hensikt å favne alle typer involvering. Det innebærer at vi inkluderte foreldres positive og negative holdninger, erfaringer/opplevelser, foreldres samspill med barna, engasjement, og liknende aspekter som kan forstås som foreldreinvolvering.

To prosjektmedarbeidere vurderte («screenet») referanser, valgte ut fulltekstpublikasjoner og vurderte disse uavhengig av hverandre. Vi vurderte intern validitet av de inkluderte studiene med sjekkliste iht. studiedesign. Vi hentet ut data, analyserte og presenterte kvalitative og kvantitative data separat, og deretter diskuterte vi funnene samlet. For kvalitative data utførte vi tematiske analyser i flere steg. For kvantitative data gjorde vi ingen egne analyser, men hentet ut resultater slik de var fremstilt i publikasjonene, og presenterte informasjonen deskriptivt. Vi utførte ingen meta-analyser.

Resultater

Søket resulterte i 2801 unike referanser. Etter screening av referanser, leste vi 139 publikasjoner i fulltekst og inkluderte 29 studier (presentert i 35 publikasjoner), hvorav majoriteten var kvalitative studier. Nitten studier var norske, seks var svenske, og fire var danske. De 12 nyeste studiene gjorde datainnsamling mellom 2019 og 2023. De kvalitative studiene (N=27 + kvalitative data fra én flermetodisk studie) inkluderte 769 foreldre til barn 0 -18 år. De fleste var foreldre til barn i barneskole- og ungdoms-skolealder. De kvantitative studiene (N=1 + kvantitative data fra én flermetodisk studie) omfattet en spørreundersøkelse, besvart av 1001 foreldre og en studie med 94 foreldre til ungdommer med kognitiv funksjonsnedsettelse. Majoriteten av barna i de kvantitative studiene var tenåringer, med gjennomsnitt på hhv. 13,2 og 16,5 år.

Gjennom tematisk analyse av kvalitative data på tvers av studiene, utarbeidet vi fem hovedtemaer med 32 undertemaer om foreldres tilnærming til barns digitale aktiviteter. De fem hovedtemaene var: involvering, regulering, bekymringer, positive aspekter og kompetanse. De kvantitative dataene ble hentet rett fra publikasjonene uten videre analyser. Her inkluderte vi prosentandeler av foreldre som oppga involvering, bekymringer, regulering og ønsker med tanke på egen kompetanse om barns digitale aktiviteter. Vi inkluderte også informasjon om muligheter og risiko ved internettbruk slik foreldre til ungdommer med (alle grader av) kognitiv funksjonsnedsettelse så det.

Funnene fra 29 studier viste at foreldrene var opptatt av muligheter og utfordringer ved barns (0 -18 år) digitale aktiviteter – og de ga mange ulike perspektiver på hvordan familiehverdagen preges:

Involvering: Foreldrene interesserte seg og involverte seg i barnas digitale aktiviteter på ulike måter og i ulike grad. Mange foreldre beskrev hvordan de interagerer med barna gjennom samtaler om det digitale, at de spiller digitale spill sammen med dem, eller at de ser på digitale medier i fellesskap. En del foreldre hadde ønsker om å involvere seg mer i barnas digitale aktiviteter.

Regulering: Foreldrene var opptatt av å praktisere regler for barnas skjermbruk, og for eksempel svarte 67 % i en spørreundersøkelse at de hadde regler om hvor lenge eller når barnet får lov til å være på nettet. Konflikter med barna rundt reguleringen kunne være krevende. Foreldrene sa imidlertid lite om hvorvidt de lager reglene for skjermbruk sammen med barna. Mange foreldre benyttet seg av digital foreldrekontroll og overvåking.

Bekymringer: Foreldrene bekymret seg for barnas tidsbruk med skjerm og innholdet barna ble eksponert for, og de løftet frem usikkerhet rundt egne avgjørelser om regulering i lys av barnets alder og modenhet. Negative konsekvenser av skjermbruk, som dårligere språkutvikling, konsentrasjon og skoleresultater, samt sosialt press, utenforskap og mobbing, var blant de tingene som foreldrene bekymret seg for.

Positive aspekter: Et funn i vårt datamateriale var at foreldre så mange positive muligheter med barnas bruk av digitale medier, slik som at det kan være en plattform for sosial interaksjon og læringsarena for barna. Mange foreldre anerkjente digitale aktiviteter som en fritidsinteresse barna hadde.

Kompetanse: Foreldres kunnskap og kompetanse ble berørt i studiene, og det kom frem at mange foreldre var usikre på hvordan de skulle regulere barnas digitale aktiviteter. Særlig trakk de frem gaming og bruk av sosiale medier, og hvordan de kunne beskytte barn og unge. Foreldre erfarte en forskjell mellom generasjonene og en rask digital utvikling, og en del mente at de hadde dårlige forutsetninger for å veilede og følge opp barna og ungdommene med hensyn til både gaming og bruk av sosiale medier.

Foreldrene hadde ulike perspektiver og det varierte hvordan de opplevde forståelse og samarbeid seg imellom rundt temaer knyttet til barns digitale aktiviteter. Mange sa også at det å være god rollemodell mht. tidsbruk ikke alltid var så lett i praksis. I studiene fant vi lite fokus på ved hvilken alder (på barnet) foreldrene ga barna tilgang til ulike digitale verktøy (TV, data, nettbrett og mobil). Mange snakket med barna sine om ulike aspekter ved sosiale medier i oppstartsfasen når barna fikk tilgang, og med økende alder ville foreldrene at ungdommen skulle ta mer ansvar i å regulere egen bruk av sosiale medier.

Diskusjon og konklusjon

Denne flermetodiske systematiske oversikten omfatter 29 studier publisert de siste 10 årene der skandinaviske foreldre selv svarer på spørsmål angående sin tilnærming til barns digitale aktiviteter i hjemme-hverdagen. De fleste foreldrene var opptatte av muligheter og utfordringer ved barnas digitale aktiviteter. De involverte seg og regulerte barnas digitale aktiviteter på mange måter.

Det er viktig for oss å påpeke at vi ikke har inkludert barn og ungdommers perspektiver og at disse bør hensyntas når man fatter beslutninger som vil påvirke foreldre-barn-forholdet. Vi mangler også innsyn i aspekter knyttet til barnas bruk av digitale enheter i barnehage og skole, som også er arenaer som bidrar inn i den helthetlige digitale aktiviteten til et barn.

Selv om det er visse begrensninger ved denne oversikten, slik som manglende vurdering av tillit til resultatene og fokus på andre arenaer i barnas liv, viser funnene våre at foreldre har behov for støtte i håndteringen av barns digitale aktiviteter og at det trengs en balansert tilnærming som tar hensyn til både positive og negative sider ved barns digitale liv.

Vi avdekket viktige forskningshull, blant annet relatert til foreldre til små barn (før skolealder), eldre tenåringer (17-18 år) og barn med funksjonsnedsettelser, lavinntektsfamilier, kjønnsforskjeller (foreldre og barn), informasjon om hvor mye (grader/omfang) foreldre regulerer og bekymrer seg, om foreldre tar perspektivet om barns rettigheter i betraktning, og om effekt av tiltak (for eksempel foreldreopplæring/veiledning).