Hjemmeforhold og familiekonflikt – Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling

Sammendrag

Både destruktiv og konstruktiv konfliktatferd omhandler hvordan personer forholder seg ved uenigheter. Destruktive foreldrekonflikter kan utgjøre en risikofaktor for psykisk uhelse blant barn og unge. Eksempler på destruktive konflikter er fiendtlige, fastlåste, eller verbalt aggressive konflikter (Cummings & Davies, 2010). Konstruktive foreldrekonflikter kjennetegnes derimot av at foreldre samarbeider og håndterer uenigheter på en god måte, noe som kan ha en positiv innvirkning på barn og unge (Lee et al., 2021). Foreldrestress har også vist seg å henge sammen med barn og unges trivsel og psykiske helse (Hattangadi et al., 2020; Kochanova et al., 2021). Foreldrestress beskriver det stresset foreldre opplever når de føler at kravene ved å oppdra barn overstiger deres ressurser eller mestringsevne (Abidin, 1992).

Med dette notatet ønsket vi å undersøke følgende problemstillinger:

1. Hvordan utviklet destruktive og konstruktive foreldrekonflikter seg fra før til under og etter pandemien?
2. I hvilken grad var det en forskjell i konfliktutvikling mellom mødre og fedre?
3. Hvordan påvirket foreldrestress tidlig i pandemien konfliktutviklingen under og etter pandemien?
4. Hva kjennetegner familiene (hva angår bakgrunnsopplysninger som arbeidssituasjon, utdanning og økonomi, om foreldrene bor sammen eller ikke, antall barn og alder på barna) som opplevde, eller ikke opplevde, en økning i foreldrekonflikter i pandemiens ulike faser?
5. I hvor stor grad var det forskjeller i konfliktutvikling mellom familier som opplevde ulik grad av smitteverntiltak?

Vi baserte oss på data om 2520 foreldre som deltok i FamilieForSK-studien ved én eller flere datainnsamlinger, før, under og etter pandemien. Foreldrene ble rekruttert fra 37 ulike familievernkontor i Norge. Basert på tidspunktet for når foreldrene svarte, delte vi svarene inn i seks perioder:

• Pre-pandemi (desember 2019–11. mars 2020)
• Første nedstenging (12. mars–30. april 2020)
• Første gjenåpning (1. mai–30. november 2020)
• Andre nedstenging (desember 2020, da Delta-varianten kom til Norge)
• Andre gjenåpning (juni 2021, da vaksineringen hadde kommet godt i gang)
• Post-pandemi (oktober 2022–april 2023, full gjenåpning av samfunnet)

Vi benyttet mikset effektmodeller («mixed effects» modeller) for å undersøke utviklingen av foreldrekonflikter fra før, til under og etter pandemien.

Det var en signifikant økning i konstruktive foreldrekonflikter både i den første og i den andre nedstengingsperioden, sammenlignet med perioden før pandemien startet. Når det gjaldt destruktive foreldrekonflikter, var det en reduksjon i denne konfliktatferden i den første og andre nedstengingsperioden, i tillegg til i den andre gjenåpningsperioden og post-pandemiperioden. Vi fant ingen forskjeller i konfliktutvikling mellom mødre og fedre, eller mellom familier som bodde i områder med ulik grad av smittetrykk. Videre fant vi at foreldre med høyt foreldrestress tidlig i pandemien, rapporterte mer destruktiv og mindre konstruktiv konfliktatferd på tvers av alle perioder enn foreldre med lavere nivåer av foreldrestress. Samtidig viste disse foreldrene en større reduksjon i destruktiv konfliktatferd fra tidlig i pandemien til post-pandemiperioden, sammenlignet med de som hadde lavere foreldrestress. Vi fant videre at foreldre som bodde sammen, hadde større risiko for økte nivåer av destruktive konflikter under den første nedstengningen, sammenlignet med foreldre som bodde hver for seg. Ingen av de andre variablene vi undersøkte hadde sammenheng med økning i destruktive foreldrekonflikter gjennom pandemien.

Funnene i dette notatet viser at foreldrene hadde høyere nivåer av konstruktive konflikter og lavere nivåer av destruktive konflikter under nedstengningsperiodene. Dette kan tyde på at foreldrene, til tross for krevende perioder, har mobilisert positive krefter. Kanskje kan foreldrene også ha opplevd sider ved nedstengingen som positive, som videre kan ha redusert destruktive konflikter og promotert samarbeid. Samtidig hadde foreldrene som rapporterte om mer tidlig foreldrestress gjennomgående mer verbal aggresjon og mindre samarbeid på tvers av alle pandemiperiodene. Dette støtter opp om at det er viktig å ha tilgjengelige tjenester som støtter familier i krisesituasjoner.