Helsetjenestebruk blant flyktninger etter bosetting i Norge
Rapport
|Publisert
I denne rapporten ser vi på helsetjenestebruk blant flyktninger og undersøker om det er forskjeller i helsetjenestebruk mellom ulike grupper av flyktninger. Vi belyser også om helsetjenestebruken blant flyktningene varierer etter hvor i landet de er bosatt.
Hovedbudskap
I denne rapporten ser vi på registrert helsetjenestebruk etter bosetting blant flyktninger i årene 2022 og 2023. Totalt var det i overkant av 321 000 bosatte flyktninger i Norge i denne perioden. Nærmere 246 000 av disse ble bosatt før 2022, mens 75 500 flyktninger ble bosatt i norske kommuner i løpet av to-årsperioden, ca. 59 000 fra Ukraina og 14 500 fra andre land.
Resultatene for registrert forbruk viser at nylig bosatte flyktninger hadde nærmere 200 000 fastlegekontakter, inkludert 112 000 konsultasjoner med fastlege, og 28 000 legevaktkontakter i 2022-2023. Det ble benyttet tidstakst og/eller tolk i mer enn to av tre fastlegekonsultasjoner som indikerer lengre tid brukt per konsultasjon. Innen spesialisthelsetjenesten ble det registrert totalt 39 000 polikliniske konsultasjoner og over 12 000 dag- eller døgnopphold ved somatiske sykehus i samme periode. I psykisk helsevern hadde barn og voksne nylig bosatte flyktninger til sammen 8 600 polikliniske konsultasjoner, mens antallet dag- og døgnopphold var på litt under 500.
Gjennomsnittlig tid fra bosetting i kommunen til første kontakt var 3,6 måneder for flyktninger fra Ukraina og 3,3 måneder for flyktninger fra andre land, blant de som hadde kontakt med helsetjenesten i 2022–2023. Nylig bosatte flyktninger fra Ukraina og nylig bosatte flyktninger fra andre land hadde i snitt henholdsvis 1,5 og 2,1 årlige fastlegekonsultasjoner i to års-perioden, justert for oppfølgingstid. Gjennomsnittlig antall fastlegekonsultasjoner i den øvrige befolkningen i Norge var 2,9 i året, mens flyktninger bosatt før 2022, hadde 3,5 konsultasjoner i snitt per år. Når det i tillegg tas høyde for ulik alders- og kjønnssammensetning reduseres forskjellene mellom gruppene noe. Flyktninger som nylig er bosatt i Norge, brukte fortsatt fastlege sjeldnere enn både andre flyktninger og resten av befolkningen, med unntak av nylig bosatte unge kvinner fra andre land. Nylig bosatte flyktninger fra Ukraina hadde i snitt færrest antall fastlegekonsultasjoner, og ukrainske kvinner i fertil alder hadde særlig lavere bruk av fastlegen. Flyktninger som kom før 2022, gikk fremdeles oftere til fastlegen, sammenlignet med øvrige grupper. I legevakt hadde alle flyktninggrupper i snitt litt høyere antall konsultasjoner enn øvrig befolkning.
Når det gjelder somatisk spesialisthelsetjeneste hadde nylig bosatte flyktninger fra Ukraina i snitt 0,9 årlige kontakter med somatisk sykehus, mens nylig bosatte flyktninger fra andre land hadde høyere bruk, med 1,4 årlige kontakter, justert for oppfølgingstid. Gjennomsnittlig antall kontakter med somatisk sykehus blant flyktninger med lengre botid var i snitt 1,3 i året, mens øvrig befolking hadde i snitt 1,4 årlige kontakter. I alders- og kjønnsstandardiserte analyser, reduseres forskjellene mellom gruppene og antall årlige kontakter med somatisk sykehus var ganske likt. Nylig bosatte flyktninger fra andre land hadde imidlertid noe flere kontakter i året enn øvrig befolkning. Ukrainske kvinner brukte somatisk sykehus sjeldnere enn øvrige kvinner fram til 50 års alder. I psykisk helsevern hadde nylig bosatte flyktninger fra Ukraina (0,1) og andre land (0,2) betydelig færre gjennomsnittlig antall konsultasjoner, enn øvrig befolkning og bosatte før 2023 (0,5), justert for oppfølgingstid. Forskjellen i bruk forsterkes noe mellom nylig bosatte flyktninger og øvrig befolkning etter at det er tatt hensyn til ulik alders- og kjønnssammensetning.
Undersøkelsene våre kan ikke forklare årsaken til forskjeller i helsetjenestebruk mellom ulike flyktninggrupper og resten av befolkningen, eller hvorfor nylig bosatte flyktninger hadde lavere registrert bruk av fastlegetjenesten og psykisk helsevern enn både flyktninger med lengre botid og øvrig befolkning. For å finne årsakene, trengs det andre metoder og mer forskning. Det kan være mange og sammensatte grunner, for eksempel ulik botid, forskjeller i helse og barrierer i helsetjenesten, og noe kan være knyttet til ulik registrering av helsetjenester til flyktninger i kommunene.