Helse og livskvalitet blant innvandrere som har deltatt i Fylkeshelseundersøkelser 2020-2022
Rapport
|Publisert
Rapporten undersøker forskjeller i ulike helse- og livskvalitetsindikatorer mellom ulike innvandrergrupper og norskfødte med norskfødte foreldre. Vi ser også på hvordan helse og livskvalitet varierer etter kjønn, alder, utdanning og botid i Norge.
Sammendrag
Innledning
Innvandrere representerer en svært mangfoldig befolkningsgruppe i Norge. Dette gjør det utfordrende å få en god oversikt over helse og livskvaliteten blant innvandrere, og kunnskapen fremstår i dag som begrenset. En bedre oversikt over helse og livskvalitet blant ulike innvandrergrupper er derfor viktig for det fremtidige folkehelsearbeidet og for en bedre tilrettelegging av helsetjenestene for denne gruppen. Formålet med rapporten er å undersøke forskjeller i ulike helse- og livskvalitetsindikatorer mellom ulike innvandrergrupper og norskfødte med norskfødte foreldre. Vi ser også på hvordan helse og livskvalitet varierer etter kjønn, alder, utdanning og botid i Norge.
Metode
Denne rapporten baserer seg på data fra fem store fylkeshelseundersøkelser gjennomført i Rogaland (2020), Møre og Romsdal (2021), Viken (2021), Vestfold og Telemark (2021) og Vestland (2022). Undersøkelsene kartla helse og livskvalitet i befolkningen, og ble gjennomført digitalt på norsk. Mer enn 256 000 personer deltok totalt. Rapporten fokuserer på 21 666 personer (8,5 % av utvalget) født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre (innvandrere) og 220 101 norskfødte med to norskfødte foreldre (85,9 % av utvalget).
Innvandrere er delt inn i ni ulike grupper og er sammenlignet med norskfødte med norskfødte foreldre på sju helseindikatorer (blant annet «god helse» og «psykiske plager») og fire livskvalitetsindikatorer (blant annet «ensomhet» og «lav opplevelse av mening i livet»). På landsbasis sammenligner vi også deltakere fra seks europeiske land og deltakere fra fem land hvor mange i Norge har flyktningbakgrunn (land preget av flyktningutvandring).
Det er en liten overvekt av kvinner i utvalget, og innvandrerne er generelt yngre enn de norskfødte med norskfødte foreldre. Deltakerne, særlig innvandrere, har også et høyt utdanningsnivå, med en stor andel som har lang universitetsutdanning (29 % blant innvandrere og 19 % blant norskfødte). Innvandrere fra EU-Øst-Europa utgjør den største innvandrergruppen (21,2 %), etterfulgt av Vest-Europa utenom Norden (17,5 %) og Norden (16,7 %).
I rapporten presenteres resultatene visuelt som prosentandeler. Fordi innvandrergrupper og norskfødte har ulik sammensetning, justeres prosentandelene for alder, kjønn og utdanningsnivå. Disse faktorene henger sammen med helse og livskvalitet, og justeringen sikrer at eventuelle forskjeller eller mangel på forskjeller ikke skyldes variasjoner i sammensetningen av gruppene. Resultatene som omtales i denne delen er basert på justerte prosentandeler.
Resultat
Generelt er helseforskjellene mellom innvandrere samlet og norskfødte som har deltatt i undersøkelsene små, særlig når det gjelder fedme og søvnproblemer. Likevel oppgir kun 65 % av innvandrere at de har god tannhelse, sammenlignet med 75 % av norskfødte. Omtrent 28 % av innvandrere rapporterer et høyt nivå av psykiske plager, og 38 % rapporterer korsrygg- eller nakkesmerter som medfører aktivitetsbegrensning. Blant norskfødte er disse tallene henholdsvis 20 % og 30 %. En større andel innvandrere rapporterer også om ensomhet (18 %) og de skårer lavere på gjensidige positive sosiale relasjoner (26 %), enn norskfødte (henholdsvis 13 % og 20 %). Selv om andelen innvandrere som rapporterer «god helse» er omtrent den samme som andelen blant norskfødte (henholdsvis 71 % og 72 %), er nedgangen i andelen som rapporterer «god helse» med økende alder markant sterkere blant innvandrere enn blant norskfødte.
Helseforskjeller mellom ulike innvandrergrupper er betydelig større enn forskjellene mellom innvandrere samlet og norskfødte med norskfødte foreldre. Andelen med psykiske plager er høyere i alle innvandrergrupper, med unntak av de fra Afrika sør for Sahara. God tannhelse er mindre vanlig i de fleste grupper, bortsett fra blant innvandrere fra Norden. Helsetilstanden til innvandrere fra Norden og Vest-Europa ligner ellers på norskfødtes helse, med bare små forskjeller på noen indikatorer.
Blant innvandrere fra EU-Øst-Europa er det større variasjoner; menn rapporterer oftere «god helse», og kvinner opplever mindre funksjonsnedsettelse enn de norskfødte. Likevel er korsrygg- og nakkesmerter mer utbredt blant dem enn blant de norskfødte.
Deltakere fra Midtøsten og Nord-Afrika rapporterer generelt den dårligste helsen og laveste livskvalitet blant innvandrergruppene. Forekomsten av psykiske plager og korsrygg- eller nakkesmerter er spesielt høy i denne gruppen. En høy andel innvandrere fra Sør-Asia og Øst-Europa utenfor EU opplever også psykiske plager og korsrygg- eller nakkesmerter. Disse to gruppene, særlig kvinner, kommer også relativt dårlig ut på de fleste helse- og livskvalitetsindikatorer sammenlignet med både norskfødte og flere innvandrergrupper.
Med unntak av tannhelse, viser afrikanere fra land sør for Sahara som har deltatt i disse undersøkelsene generelt en tilsvarende eller bedre helse- og livskvalitetsprofil enn norskfødte. Innvandrere fra Øst-/Sørøst-Asia har også generelt bra helse, men kommer dårligere ut enn norskfødte på god tannhelse, ensomhet og, blant kvinner, korsrygg- eller nakkesmerter.
Helse varierer betydelig med alder. Blant de eldste er «god helse» mindre utbredt, og psykiske plager og funksjonsnedsettelser mer utbredt i flere av innvandrergruppene enn blant eldre norskfødte. Helseforskjellene mellom yngre innvandrere og yngre norskfødte er mindre markante.
Både blant innvandrere og norskfødte oppgir de med høyere utdanning en bedre helse- og livskvalitetsprofil enn de med lavere utdanning. Sammenhengen er imidlertid mindre tydelig innen noen innvandrergrupper på enkelte indikatorer.
I underanalysebegrenset til deltakere fra seks europeiske land (Polen, Sverige, Tyskland, Danmark, Litauen og Storbritannia) og norskfødte, fant vi noen variasjoner i helse og livskvalitet. Mens forskjellene i andelen som rapporterer «god helse» er små, er forskjellene betydelige når det gjelder psykiske plager og tannhelse, til fordel for de norskfødte. Videre rapporterer flere innvandrere enn norskfødte dårligere sosiale relasjoner. De fra Litauen skårer bedre enn norskfødte på flere helse- og livskvalitetsindikatorer. Korsrygg- eller nakkesmerter er langt mer utbredt blant polske innvandrere, og søvnproblemer er betydelig mer utbredt blant britiske innvandrere, enn blant de norskfødte.
For deltakere fra fem forskjellige land preget av flyktningutvandring – Irak, Syria, Eritrea, Afghanistan og Somalia – viser resultatene at de fra Somalia og Eritrea rapporterer bedre helse og livskvalitet enn de tre andre gruppene på nesten alle indikatorene. Forekomsten av korsrygg- eller nakkesmerter og psykiske plager er særlig høy blant innvandrere fra Irak, Syria og Afghanistan sammenlignet med de fra Somalia og Eritrea.
Når det gjelder botid i Norge, er sammenhengen med helse ikke konsekvent, og den varierer avhengig av helseindikatoren og kjønn. For flere indikatorer finner vi ingen tydelig sammenheng.
Diskusjon
Det er viktig å ta høyde for utvalgets sammensetning og representativitet ved tolkningen av funnene. Selv om vi har inkludert et bredt spekter av innvandrere fra forskjellige land, er innvandrere generelt underrepresentert i utvalget, og spørreskjemaene var kun tilgjengelige på norsk. Vi ser noe skjevhet i demografien, spesielt med hensyn til andelen som har universitetsutdanning. Utvalget vårt kan derfor representere en noe mer ressurssterk del av innvandrerbefolkningen, med noe bedre helse enn innvandrere i befolkningen generelt. Dette kan gjøre funnene mindre generaliserbare.
Til tross for denne begrensningen, gir rapporten en oversikt over de ulike helseutfordringene som forskjellige innvandrergrupper opplever. Bildet blir mer nyansert og verdifullt ved å undersøke hvordan helse og livskvalitet varierer med alder og utdanning på tvers av disse gruppene. Dessuten representerer analysen av innvandrere fra Polen, Sverige, Tyskland, Danmark, Litauen og Storbritannia et viktig bidrag, da vi har svært begrenset kunnskap om helseforskjeller mellom innvandrere til Norge fra ulike Europeiske land. Dette til tross for at de utgjør en betydelig andel av innvandrerbefolkningen.
Konklusjon
Det er stor variasjon i helse på tvers av ulike innvandrergrupper, særlig når det gjelder psykiske plager, korsrygg- eller nakkesmerter og tannhelse. Deltakere fra flere innvandrergrupper (Norden, Vest-Europa, Afrika sør for Sahara) opplever relativt små forskjeller i helse og livskvalitet sammenlignet med norskfødte, med unntak av noen områder (f.eks. tannhelse og psykiske plager). Enkelte grupper i dette utvalget (særlig innvandrere fra Midtøsten/Nord-Afrika, Øst-Europa utenom EU og Sør-Asia), spesielt de eldste, er langt mer utsatt for betydelige helseutfordringer og dårlig livskvalitet enn norskfødte deltakere. Dette understreker behovet for målrettede folkehelsetiltak som fokuserer på de spesifikke helseutfordringene hver innvandrergruppe står overfor.