Forebygging og tidlig intervensjon av spiseforstyrrelser: et forskningskart
Forskningskartlegging
|Publisert
I dette forskningskartet har vi kartlagt oppsummert forskning om effekten av universell, selektiv og indikativ forebygging samt tidlig intervensjon av spiseforstyrrelser.
Hovedbudskap
Før man iverksetter forebyggende tiltak på spiseforstyrrelser, er det nyttig å vite hvilken effekt de har. I dette forskningskartet har vi kartlagt oppsummert forskning om effekten av universell, selektiv og indikativ forebygging samt tidlig intervensjon av spiseforstyrrelser. Vi inkluderte systematiske oversikter og oversikter over oversikter på forebyggende tiltak som undersøkte effekten på forstyrret spiseatferd og kroppsmisnøye. I tillegg vurderte vi kvaliteten på metodene i de nyeste oversiktene ved bruk av sjekklisten AMSTAR-2.
Vi identifiserte oversiktene gjennom systematiske litteratursøk, vurderte dem opp mot inklusjonskriteriene, og kategoriserte de inkluderte oversiktene etter et forhåndsdefinert rammeverk. Vi fant:
- 75 oversikter om forebygging av spiseforstyrrelser
- 44 oversikter om tidlig intervensjon
- Ingen oversikter om tidlig oppdagelse av spiseforstyrrelser
73 % av studiene i oversiktene inkluderte kun kvinner, 60 % menn og kvinner, 10 % kun menn og 4 % inkluderte personer med ulike kjønnsidentiteter. Vi fant få oversikter om forebygging rettet mot minoriteter, som f.eks. innvandre eller personer med funksjonsvariasjon.
Ingen av de 17 nyeste systematiske oversiktene hadde høy metodisk kvalitet, sju var moderat, seks lav og fire var av kritisk lav metodisk kvalitet. Vi har verken syntetisert resultatene fra de enkelte oversiktene, eller vurdert effekten av tiltakene. Dataene fra forskningskartet er tilgjengeliggjort for alle interesserte på den digitale formidlingsplattformen EPPI-Vis: https://eppi.ioe.ac.uk/eppi-vis/Review/Index/872