Behandling for spiseforstyrrelser: en paraplyoversikt
Systematisk oversikt
|Publisert
Hensikten var å utarbeide en paraplyoversikt om effekten av behandling for spiseforstyrrelser til Helsedirektoratet som skal levere en kunnskapsoppsummering til Helse- og omsorgsdepartementet.
Last ned
Hovedbudskap
Det har vært en økende forekomst av spiseforstyrrelser de senere årene. Mange utvikler spiseforstyrrelser allerede i barne- og ungdomstiden. De vanligste spiseforstyrrelsene er anoreksi, bulimi, overspisningslidelser og annen spesifisert/uspesifisert spiseforstyrrelse (OSFED/USFED).
Vi har utarbeidet en paraplyoversikt (oversikt over systematiske oversikter) om effekten av behandling for spiseforstyrrelser. Vi har søkt i sju databaser og inkluderer systematiske oversikter med et litteratursøk utført i 2020 eller senere og som omhandler effekten av behandling for spiseforstyrrelser. To forskere leste uavhengig av hverandre tittel og sammendrag, og deretter relevante systematiske oversikter i fulltekst.
Vi fant 165 systematiske oversikter som omhandler behandling for spiseforstyrrelser
Vi vurderte den metodiske kvaliteten på de inkluderte oversiktene med AMSTAR-2 og baserte oss på de nyeste oversiktene av høy/moderat metodisk kvalitet. Vi vurderte tillit til resultatene ved hjelp av GRADE tilnærmingen (Grading of Recommendations, Assessment, Development and Evaluation).
Kun fire behandlingsutfall ble vurdert til å ha moderat tillit til resultatene, alle var om behandling for overspisningslidelse. To av utfallene var om kognitiv atferdsterapi og to utfall om lisdexamfetamin.
Vår hovedkonklusjon er at det er mangel på god dokumentasjon på grunn av mangel på større godt utførte randomiserte kontrollerte studier. For hvert tiltak som vurderes for behandling er det behov for flere gode studier (om den samme behandlingen og med samme sammenligning) for å kunne konkludere med god tillit til resultatene.
Sammendrag
Innledning
Det har vært en økende forekomst av spiseforstyrrelser de senere årene. Mange utvikler spiseforstyrrelser allerede i barne- og ungdomstiden. De vanligste spiseforstyrrelsene er annen spesifisert/uspesifisert spiseforstyrrelse (OSFED/USFED), overspisningslidelser, bulimi og anoreksi.
Hensikt
Hensikten var å utarbeide en paraplyoversikt om effekten av behandling for spiseforstyrrelser til Helsedirektoratet som skal levere en kunnskapsoppsummering til Helse- og omsorgsdepartementet som delleveranse på deres oppdrag: Forebygging og behandling spiseforstyrrelser’ TB2023-36, gitt i Prop 1 S (2022-23). Dette oppdraget er også forankret i Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033).
Metode
Vi søkte i sju databaser og inkluderer systematiske oversikter med et litteratursøk utført i 2020 eller senere. Vi inkluderte oversikter som omhandler effekten av behandling for spiseforstyrrelser. To forskere leste uavhengig av hverandre tittel og sammendrag, og deretter relevante systematiske oversikter i fulltekst. Vi identifiserte så mange systematiske oversikter at det ikke var mulig for oss å vurdere og gradere og videreformidle fra alle sammen i løpet av tilgjengelig tid. Helsedirektoratet har prioritert hvilke behandlingsformer vi gikk videre med. Vi vurderte den metodiske kvaliteten på de prioriterte oversiktene med AMSTAR-2 og har for hver behandlingsform baserte oss på de nyeste oversiktene av høy/moderat metodisk kvalitet. Én medarbeider hentet ut resultater og en annen medarbeider kontrollerte uthentingen. Vi vurderte tillit til resultatene ved hjelp av GRADE tilnærmingen (Grading of Recommendations, Assessment, Development and Evaluation) for alle unntatt to av de systematiske oversiktene der det allerede var utført gradering.
Resultater
Vi inkluderte 165 systematiske oversikter i denne paraplyoversikten. De 22 behandlingsformene som ble prioritert omfatter 53 behandlingssammenligninger, de aller fleste behandlingene ble sammenlignet med placebo. Flertallet av behandlingssammenligningene (39 av 53) var kun undersøkt i én studie. Av disse primærstudiene var det 25 som hadde færre enn 50 deltakere og kun tre av studiene hadde flere enn 100 deltakere (105, 108 og 154 deltakere). Når noe kun er undersøkt på få personer er muligheten for at resultatene kan være tilfeldige så stor at resultater bør tolkes forsiktig.
Kun for to behandlingsformer var det direkte sammenligning med flere bra utførte studier (med lav risiko for systematisk skjevhet) som inkluderer mange nok personer, og som har samsvarende resultater (lav eller ingen heterogenitet) uten for brede konfidensintervaller, der vi har moderat tillit til resultatene.
Vi har moderat tillit til fire utfall for personer med overspisningslidelser:
- det er sannsynlig at kognitiv atferdsterapi gir bedring i spiseforstyrrelsessymptomer målt som depresjon og sannsynlig liten eller ingen endring i KMI sammenlignet med venteliste eller annen ‘standard behandling’ for voksne personer med overspisningslidelse
- det er sannsynlig at lisdexamfetamin i 11-12 uker reduserer antall dager med overspisning og reduserer tvangssymptomer hos voksne personer med overspisningslidelse sammenlignet med placebo. Vi nevner at amfetamin og relaterte substanser er kjent for å ha problematiske langtidseffekter, og gitt den korte oppfølgingstiden bør resultatene tolkes med forsiktighet
Vi har lav tillit til flere resultater for personer med overspisningslidelser:
- det er mulig at kognitiv atferdsterapi reduserer antall overspisningsepisoder, bekymring for utseende, vekt og spising sammenlignet med venteliste eller annen ‘standard behandling’ for voksne personer med overspisningslidelse
- det er mulig at kognitiv atferdsterapi har liten eller ingen påvirkning på, restriktiv spiseatferd, livskvalitet og selvtillit sammenlignet med venteliste, vanlig behandling eller annen behandling for voksne personer med overspisningslidelse
- det er mulig at lisdexamfetamine i 11 til 12 uker reduserer frekvensen av overspisningsepisoder, reduserer spiseforstyrrelsessymptomer, øker vekttap og reduserer depresjonssymptomer sammenlignet med placebo. Vi nevner at amfetamin og relaterte substanser er kjent for å ha problematiske langtidseffekter, og gitt den korte oppfølgingstiden bør resultatene tolkes med forsiktighet
- det er mulig at 14 til 16 uker med topiramate fører til redusert frekvens av overspisningsepisoder, økt andel personer i remisjon, vektreduksjon og forbedring i spiseforstyrrelsessymptomer sammenlignet med placebo for personer med overspisningslidelse
Vi har lav tillit til flere resultater for personer med spiseforstyrrelser (der pasienter med forskjellige spiseforstyrrelsesdiagnoser var i samme behandlingsgrupper):
- det er mulig trening og kropp-sinn-øvelser reduserer skadelige treningsvaner og frekvens og alvorlighet av forstyrret spiseatferd sammenlignet med venteliste, «vanlig behandling» eller «annen behandling» for personer med spiseforstyrrelser.
Vi har lav tillit til flere resultater for personer med bulimi:
- det er mulig at kognitiv atferdsterapi reduserer antall overspisningsepisoder, kompenserende atferd, og oppkast sammenlignet med venteliste, eller annen ‘standard behandling’ for bulimi hos voksne.
- det er mulig at fluoxitine reduserer frekvensen av overspisningsepisoder og det er muligens liten eller ingen endring i vekt sammenlignet med placebo hos voksne kvinner med bulimi
Vi har lav tillit til flere resultater for personer med anoreksi:
- det er mulig at kognitiv adferdsterapi sammen med familieterapi reduserer spiseforstyrrelsessymptomer og øker vekt hos barn og unge med anoreksi sammenlignet med venteliste eller annen standard behandling
- det er mulig at 7 til 52 uker med fluoxitine reduserer alvorlighetsgrad av depresjon og grad av tvangssymptomer sammenlignet med placebo hos voksne kvinner med anoreksi
- det er mulig at olanzapine øker vekten og det er muligens liten eller ingen endring i tvangssymptomer hos voksne personer med anoreksi
Det var 13 av de forhåndsutvalgte behandlingene for spiseforstyrrelser som ikke er oppsummert og vurdert i en oppdatert systematisk oversikt, det betyr at vi ikke vet om de er effektive for behandling av spiseforstyrrelser. Vi vet ikke om det finnes studier som har vurdert de behandlingene. Det vi kan si er at det er behov for systematiske oversikter om disse behandlingene.
For seks av de 22 prioriterte behandlingene, fant vi at de tilgjengelige systematiske oversiktene var av lav eller kritisk lav metodisk kvalitet som vurdert med AMSTAR-2. Det er behov for systematiske oversikter av bedre (høy eller moderat) metodisk kvalitet som omhandler disse behandlingene.
Diskusjon
Vi har systematisk oppsummert systematiske oversikter som undersøker effekten av behandling for spiseforstyrrelser. Vi inkluderte 165 systematiske oversikter, og vurderte 22 behandlingsformer i detalj. Vi baserte oss på de nyeste systematiske oversiktene av høy/moderat metodisk kvalitet. Vi minner om at selv den beste systematiske oversikten ikke kan gi sikrere konklusjoner enn hva de tilgjengelige inkluderte studiene gir dokumentasjon om. En systematisk oversikt av høy metodisk kvalitet kan inneholde primærstudier med lav kvalitet (høy risiko for systematiske skjevheter), og omvendt så en oversikt av lav/kritisk lav kvalitet kan inneholde primærstudier av god kvalitet (lav risiko for systematiske skjevheter).
Konklusjon
Vår hovedkonklusjon er at det er generell mangel på god dokumentasjon på grunn av mangel på større godt utførte kontrollerte studier (gjerne randomiserte). Kognitiv atferdsterapi var den mest undersøkte behandlingen.