Helsemessige konsekvenser av slektskap mellom foreldre
Rapport
|Publisert
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet for å vurdere de helsemessige konsekvensene hos barn født av foreldre i nær slekt (barn av søskenbarn eller nærmere, og barn av tremenninger).
Hovedbudskap
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet for å vurdere de helsemessige konsekvensene hos barn født av foreldre i nær slekt (barn av søskenbarn eller nærmere, og barn av tremenninger). Vi har brukt data for alle norske fødsler i perioden 1967-2017, og har undersøkt hvordan slektskap mellom foreldre påvirker risikoen for dødfødsler, dødelighet, medfødte misdannelser og andre sykdommer hos barnet i de første leveårene.
Slektskap mellom foreldrene i Norge er sjeldent. Ved 0,6 prosent av fødslene i studieperioden 1967 til 2017 var foreldrene søskenbarn. I tidlige årskull hadde de fleste av disse norsk landbakgrunn, men i de senere årene har slektskap mellom foreldrene særlig forekommet blant par med annen landbakgrunn. Det var en dobling i antall fødte barn av søskenbarn fra 1990 og frem til 2005, og siden har det vært en moderat nedgang til omtrent 470 fødsler av barn av søskenbarn pr år.
Vi finner at det er en sikker økt risiko blant barn av søskenbarn for dødfødsel, for død de første leveårene, samt for medfødte misdannelser og en rekke sykdommer og tilstander diagnostisert i spesialisthelsetjenesten. Det totale antallet barn dette gjelder er lavt. I perioden 2010 til 2017 var det 26 tilfeller av spedbarnsdød hos barn av søskenbarn, og 1047 tilfeller av spedbarnsdød der foreldrene ikke var i slekt. For barn født fra 2008 til 2017 er det er registrert 400 (10,0 prosent) barn av søskenbarn med minst en medfødt misdannelse eller kromosomavvik første tre leveår. For barn av foreldre som ikke er i slekt, er det til sammenligning 44 050 barn (7,7 prosent). For barn av tremenninger finner vi en liten økt risiko for død de første leveårene, men ellers er det gjennomgående ingen økt sykdomsrisiko for denne gruppen. Det er viktig å merke seg at en økt risiko ikke trenger å være en høy risiko: For de aller fleste utfallene vi har studert er den absolutte risikoen lav, også for barn av foreldre som er søskenbarn. Resultatene må tolkes med forsiktighet, både fordi metoden ikke gjør det mulig å justere for alle underliggende faktorer, og fordi vi ikke har hatt data om enkeltdiagnoser.
I befolkningen som helhet kan de aller fleste tilfellene av dødfødsel, spedbarnsdød, med-fødte misdannelser og sykdommer hos barn tilskrives andre årsaker enn at foreldrene er i nær slekt.
