Ambulant psykisk helsehjelp for barn og unge i barnevernet: en kartleggingsoversikt
Forskningskartlegging
|Publisert
Formålet med denne systematiske kartleggingsoversikten var å undersøke hva som fins av forskning om ambulant psykisk helsehjelp for barn og unge i barnevernet.
Hovedbudskap
Formålet med denne systematiske kartleggingsoversikten var å undersøke hva som fins av forskning om ambulant psykisk helsehjelp for barn og unge i barnevernet. Ambulant psykisk helsehjelp forstås her som psykisk helsehjelp eller behandling som finner sted i barn og unges eget miljø.
Vi utførte en kartleggingsoversikt (scoping review). Det er en type kunnskapsoppsummering som kartlegger og narrativt beskriver eksisterende forskningsgrunnlag på et bestemt temaområde. Vi kartla studier hvor ambulant psykisk helsehjelp gis til barn og unge (0-18 år) med tiltak fra barnevernet. Vi kunne inkludere studier fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Nederland, publisert 2015-2023.
To studier møtte inklusjonskriteriene. Begge var fra Norge og publisert i løpet av de siste par årene. En studie omhandlet Stillasbyggerne og den andre undersøkte omfang av og erfaringer med ambulant psykisk helsehjelp i barnevernsinstitusjoner i Norge. Kun i den ene studien var fire ungdommers egne erfaringer omtalt. De viktigste funnene er:
- Det fins svært begrenset med forskning på ambulant psykisk helsehjelp gitt eksplisitt til barn og unge med tiltak i barnevernet.
- Barn og unge deltar i liten grad i forskningen som foreligger på ambulant psykisk helsehjelp.
Det er behov for en betydelig forskningsinnsats om ambulant psykisk helsehjelp for barn og unge i barnevernet. Ved igangssetting av fremtidige tiltak bør det legges til rette for grundige evaluering.
Sammendrag
Innledning
En betydelig andel av barn og unge med tiltak i barnevernet har stort behov for psykisk helsehjelp. En studie fra 2015 som undersøkte omfanget av psykiske lidelser blant unge i barnevernsinstitusjoner, fant at 76 prosent av ungdommene som deltok i undersøkelsen oppfylte kriteriene for minst én psykiatrisk diagnose. Statens helsetilsyn har også påpekt behovet både for psykisk helsehjelp til barn på institusjon og for mer tverrfaglig helsehjelp. Dette tilsier at det er et udekket behov for psykisk helsehjelp til denne gruppen barn og unge. I oppsummering og anbefalinger fra arbeidet med helsehjelp til barn i barnevernet, anbefaler Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Helsedirektoratet (Hdir) flere tiltak for å sikre nødvendig helsehjelp, blant dem ambulante tjenester.
Hensikt
Norske myndigheter arbeider strategisk med å videreutvikle og styrke tilbudet om psykisk helsehjelp til barn i barnevernet, herunder styrking av tilbudet om ambulant psykisk helsehjelp (se Prop. 73 L 2016-3027). For å kunne ta velinformerte beslutninger om det psykiske helsetilbudet for barn og unge med tiltak i barnevernet har myndighetene behov for økt kunnskap om hvilken og hvor mye empirisk forsking som fins om bruk og nytten av ambulant psykisk helsehjelp til barn og unge med tiltak i barnevernet, samt hvilke erfaringer de har med slike tilbud.
Metode
Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt. Oversikten er utarbeidet på en vitenskapelig, systematisk og transparent måte, og det skal være mulig for andre å etterprøve og kritisere metoder, resultater og konklusjoner. Oversikten har som hensikt å kartlegge og beskrive eksisterende forskning på feltet.
Vi søkte etter studier hvor populasjonen var barn og unge 0-18 år, med tiltak fra barnevernet. Tiltaket var ambulant psykisk helsehjelp, forstått som psykisk helsehjelp eller psykologisk behandling som finner sted i barn/unges eget miljø, f.eks. på barnevernsinstitusjon, i fosterhjemmet, i hjemmet hos foreldre. Vi søkte etter kvantitative og kvalitative empiriske studier fra perioden 2015-2023. Vi inkluderte studier fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Nederland.
Vi gjorde et omfattende søk etter relevant litteratur. Søket ble avsluttet i september 2023. Vi søkte både i elektroniske litteraturdatabaser og litteraturkilder for grå litteratur, slik som relevante organisasjoners hjemmesider og institusjonsarkiver i Norge, Sverige og Danmark. Etter at vi hadde gjennomgått søketreffene fra databasene og de andre kildene, supplerte vi med et søk i OpenAlex gjennom EPPI Reviewer. I tillegg kontaktet vi flere norske og internasjonale fagpersoner og ba om aktuell forskning på temaet.
To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom referansene som ble identifisert i søkene. Først leste de gjennom tittel og sammendrag, og deretter gjennomgikk de alle relevante fulltekster. Alle studier ble vurdert opp mot inklusjonskriteriene. Vi brukte maskinlæringsfunksjonen priority screening i EPPI-Reviewer. Én prosjektmedarbeider hentet ut data fra de inkluderte studiene og en annen kontrollerte disse.
Resultater
Vi fant og vurderte 3223 referanser på tittel- og abstraktnivå. Av disse vurderte vi 34 publikasjoner i fulltekst. Vi inkluderte til slutt to studier. Begge studiene var fra Norge. De er publisert i 2021 og 2023 og baserer seg på spørreundersøkelser, intervjuer og dokumentanalyser. Totalt var det 135 respondenter i de to studiene, hvorav kun fire av respondentene var ungdommer med erfaring med ambulant psykisk helsehjelp.
Den ene studien omhandler Stillasbyggerne. Det er en tjeneste ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) på Akershus universitetssykehus, som har som formål å fremme samarbeidet mellom barnevernet og psykisk helsevern. Tilbudet inkluderer en ambulant tjeneste. Studien beskriver kjerneelementer ved Stillasbyggernes arbeid, undersøker gjennom intervjuer og en spørreundersøkelse hvordan ungdom, saksbehandlere og samarbeidspartnere opplevde arbeidet, og identifiserer styrker og svakheter ved dette arbeidet. De fire ungdommene oppfattet Stillasbyggerne som tilgjengelige og tålmodige, og de ble opplevd som et støttesystem de kunne ha tillit til. I spørreundersøkelsen kom det fram at Stillasbyggerne fra de ansattes perspektiv bidro til et bedret samarbeidsklima på tvers av tjenestene. De bidro i tillegg med kompetanse, fleksibilitet og kapasitet barnevernet ikke hadde, og de var med på å sikre ungdommene et skreddersydd tilbud. En utfordring var at Stillasbyggerne manglet en tydelig rolleavklaring eller et klart mandat.
Den andre studien undersøker omfang av og erfaringer med ambulant psykisk helsehjelp i barnevernsinstitusjoner i Norge. Forskerne utførte en kvalitativ undersøkelse via intervjuer med 32 ledere og helseansvarlige over hele landet. Flere av de ansatte på barnevernsinstitusjonen mente det var behov for flere tiltak ettersom de oppfattet at det var flere som trengte behandling enn de som fikk tilbud om det. Av utfordringer som ble nevnt var at tilbudet var begrenset til spesifikke psykiske vansker eller at tilbudet var avgrenset geografisk. Flere ansatte opplevde en manglende gjensidig forståelse mellom barnevern og psykisk helsevern rundt behovsbildet, i tillegg til at det var en opplevelse av at BUP på grunn av begrensede ressurser nedprioriterte ambulant virksomhet. En fordel som ble nevnt med ambulante tiltak var at behandler kom til institusjonen og det skapte trygghet og relasjon til ungdommen.
Diskusjon og konklusjon
Vår kartlegging viser at det fins svært begrenset med empirisk forskning som undersøker bruk av ambulant psykisk helsehjelp for barn og unge med tiltak i barnevernet i Norden og Nederland. Det gjelder alle tiltakstypene i barnevernet. Funnene i de to studiene tilsier at erfaringene med ambulant psykisk helsehjelp i hovedsak er positive, men at tilbudet oppleves begrenset, blant annet på grunn av ressursmangel, utydelig mandat, eller at det hadde hovedfokus på spesifikke psykiske vansker.
Det er behov for en betydelig forskningsinnsats på feltet, og det er viktig at eventuelle tiltak som iverksettes blir gjort med et evalueringsformål som har til hensikt å bygge opp og styrke forskningen og kunnskapsgrunnlaget på dette området. Det er en rekke områder hvor det mangler forskning og følgelig områder med behov for mer forskning. Vi fant få studier som i studiene inkluderte ungdom som mottakere av ambulant psykisk helsehjelp. Vi fant ingen studier som undersøkte effekten av ambulant psykisk helsehjelp til barn og unge i barnevernet, ingen studier som undersøkte omfang av tilbud om ambulant psykisk helsehjelp til barn og unge i barnevernet, og ingen studier som inkluderte barn eller yngre ungdommer i sine undersøkelser.
