Utbruddsrapport – Erfaringer fra utbruddet med mpox (apekopper) i perioden mai 2022 – juni 2023
Rapport
|Publisert
Denne rapporten beskriver utbruddet av mpox (apekopper) internasjonalt og nasjonalt, samt håndteringen av utbruddet. Hensikten med rapporten er å evaluere FHIs arbeid i samspill med en rekke andre aktører.
Hovedbudskap
Mpox-utbruddet våren 2022 var uvanlig da det var en sykdom som spredte seg på en ny måte, og der sykdomsbildet artet seg annerledes enn tidligere beskrevet. Fram til mai 2022 hadde smittespredning i hovedsak skjedd i områder der mpox forekommer naturlig (endemiske områder) i enkelte land i Afrika, og kun svært sjeldent rapportert som enkelttilfeller utenfor endemiske områder.
På bakgrunn av de internasjonale varslene etablerte FHI en utbruddsgruppe i mai 2022, varslet helsemyndighetene på vanlig måte og anbefalte at det ble innført varslings- og meldingsplikt. Utbruddsarbeidet krevde store ressurser internt ved FHI. Det var viktig å få på plass mulighet for testing, veiledning til smittede, smittesporing og vaksinasjon. Især var arbeidet med vaksinasjonstilbudet krevende i mangel på etablerte systemer for vaksinasjon av mindre grupper i forbindelse med et utbrudd som dette.
Totalt ble det rapportert 96 tilfeller i Norge fram til juni 2023. Alle var menn, og flest tilfeller ble meldt i aldersgruppene 30-49 år. Sykdommen smittet i all hovedsak menn som har sex med menn (MSM), og hovedsakelig via seksuell kontakt. Utbruddet i Norge og Vesten gikk over i løpet av tidlig høst 2022. Det var sannsynligvis atferdsendring som førte til at epidemien gikk over, men også immunitet, både som følge av gjennomgått infeksjon og vaksinasjon, kan ha bidratt. Det kan komme nye tilfeller og små utbrudd i Norge framover.
Den samlede håndteringen av alle involverte i Norge bidro til at utbruddet ble kortvarig og det var få tilfeller totalt. Det er imidlertid flere erfaringer fra utbruddet som er nyttige å summere opp med tanke på beredskapen rundt fremtidige utbrudd.
Rapporten oppsummerer FHIs erfaringer etter tematiske bolker, inkludert overvåking, rådgivning, diagnostikk og testing, smittesporing, risikovurdering, vaksinasjon, navngivning og kommunikasjon. Disse erfaringene vil være viktige med tanke på å forbedre beredskap og håndtering av andre hendelser som kan oppstå framover.
Erfaringer knyttet til noen av de mest komplekse temaene er fremhevet under:
Diagnostikk: Det fantes ikke diagnostikk for mpox i Norge ved starten av utbruddet. I samarbeid med helseforetakene tok FHI initiativ til at PCR-analyse ble etablert relativt raskt ved medisinske mikrobiologiske laboratorier. Det tok noe tid å få på plass tilstrekkelig laboratoriekapasitet, og derfor måtte testing prioriteres ganske strengt i starten. Ved framtidige utbrudd med nye smittestoffer der det ikke finnes et referanselaboratorium, bør FHI, Helsedirektoratet og det mikrobiologiske fagmiljøet sammen tidlig sørge for at tilstrekkelig kapasiteten etableres.
Vaksine: Det finnes ingen vaksine utviklet spesifikt mot mpox, og arbeidet rundt vurdering av om koppevaksinen kunne brukes var omfattende. Mangel på vaksiner globalt preget responsen, og det var utfordrende å få på plass et godt vaksinasjonstilbud til de som trengte det mest, hovedsakelig på grunn av følgende faktorer: i) gruppen som ble identifisert til å ha høy risiko for smitte var liten og ujevnt geografisk fordelt, ii) det finnes ikke etablerte finansieringsløsninger for forebyggende vaksinasjon under et utbrudd, iii) det tok svært lang tid å få nødvendige formaliteter på plass før vaksinering kunne iverksettes og iv) utrulling av vaksinasjonstilbudet i spesialisthelsetjenesten tok lang tid.
Risikokommunikasjon: I dette utbruddet ble spesielt menn som har sex med menn (MSM) rammet. MSM, transpersoner og sexarbeidere var allerede utsatt for stigmatisering og hatefulle ytringer. Det var viktig, men krevende, å kommunisere klart og tydelig til de utsatte gruppene uten å bidra til ytterligere stigmatisering. For å målrette informasjon og tilpasse tiltak tok FHI og Helsedirektoratet initiativ til et nært samarbeid med interesseorganisasjoner for personer med høy risiko for smitte. Dialogen med interesseorganisasjonene har vært viktig i denne sammenheng, og FHI vil bygge videre på erfaringene og tilbakemeldingene om kommunikasjonen rundt dette utbruddet.
