Influenza Virological and Epidemiological season report prepared for the WHO Consultation on the Composition of Influenza Virus Vaccines for the Southern Hemisphere 2024
Rapport
|Publisert
Influensasesongen 2022-2023 startet tidlig. Terskelen for utbrudd (10 % av de testede influensapositive) ble nådd i uke 48 basert på fyrtårnprøver og uke 49 basert på alle testede i landets laboratorier. Det økte deretter raskt mot en skarp topp i uke 51/52, med et påfølgende raskt fall over nyttår. Påvisningene gikk ned etter nyttår, men stabiliserte seg og ga deretter to mindre influensatopper i uke 6 og uke 12. Deretter var det et jevnt fall, og andelen influensapositive falt under 10% blant alle testede i uke 15 og blant fyrtårnprøver i uke 18. Svært lav andel (under 1 %) har fått påvist influensa i sommerukene, men det har forekommet funn hver uke.
Hovedbudskap
- Influensautbruddet i den foregående 2021-2022-sesongen kom uvanlig sent. Utbruddet begynte å vokse seg stort først i mars, etter at smitteverntiltakene mot covid-19 ble hevet i midten av februar. Det store covid omikronutbruddet var også i sterk nedgang på denne tiden. Influensatoppen ble nådd rundt uke 15 og var av lavt til middels omfang. Influensavirus A(H3N2) i gruppen 2a1b.2a.2 dominerte.
- Seroprevalensen mot influensa A/Victoria/2570/2019(H1N1)-virus var moderat i et panel av serumprøver innsamlet i august 2022. Det var imidlertid signifikant færre som hadde beskyttende antistoff mot den nyere undervarianten A/Norway/25089/2022(H1N1), som har utgjort en stor andel av vinterens influensautbrudd. Andelen med beskyttende antistoff mot A/Darwin/9/2021(H3N2) var lav i befolkningen generelt (22%). Det var noe høyere grad av beskyttelse i aldersgruppene 5-14 og 15-24 år, hvilket kan skyldes H3N2 epidemien på våren 2022. Beskyttende antistoffer mot nyere influensa B/Victoria-virus var lav, særlig blant de yngste, noe som kan indikere lav befolkningsimmunitet.
- Influensasesongen 2022-2023 startet tidlig. Terskelen for utbrudd (10 % av de testede influensapositive) ble nådd i uke 48 basert på fyrtårnprøver og uke 49 basert på alle testede i landets laboratorier. Det økte deretter raskt mot en skarp topp i uke 51/52, med et påfølgende raskt fall over nyttår. Påvisningene gikk ned etter nyttår, men stabiliserte seg og ga deretter to mindre influensatopper i uke 6 og uke 12. Deretter var det et jevnt fall, og andelen influensapositive falt under 10% blant alle testede i uke 15 og blant fyrtårnprøver i uke 18. Svært lav andel (under 1 %) har fått påvist influensa i sommerukene, men det har forekommet funn hver uke.
- Under hovedutbruddstoppen ved nyttår var det klar dominans av influensavirus A(H1N1). Deretter avtok andelen med influensa A gradvis, samtidig som andelen av influensa A med subtype H1N1 og H3N2 jevnet seg ut. Influensavirus B begynte å øke rundt nyttår, kom i flertall i uke 8, og dominerte under den siste toppen i uke 12 og fram til sent i juni. Deretter har det vært klart mest influensavirus A blant de få påvisningene i sommerukene, med H1N1 i flertall blant disse. Alle de influensavirus B som har blitt testet for genotype har tilhørt B/Victoria/2/1987 slektslinjen.
- Gjennom hele sesongen har aldersgruppen med høyest andel influensapositive av de testede vært barn i skolealder (5-14 år). Denne gruppen hadde også tidligere økning enn de øvrige aldersgruppene.
- Andelen legekonsultasjoner i primærhelsetjenesten for influensalignende sykdom (ILS) økte gradvis fra uke 40/2022, med en rask økning fra uke 48 slik at utbruddsterskelen ble krysset uken deretter. Toppen ble nådd i uke 52/2022, flere uker tidligere enn normalt. Etter en kraftig nedgang frem til uke 3/2023, var nedgangen mer gradvis og inkluderte to mindre topper, tilsvarende mønsteret i den virologiske overvåkningen. ILS krysset under utbruddsterskelen igjen i uke 14/2023 slik at vinterens influensautbrudd fikk en varighet på 14 uker, to uker mer enn gjennomsnittet. Andelen ILS sank deretter videre og holdt seg på et stabilt svært lavt nivå frem mot og gjennom sommeren.
- Antallet sykehusinnleggelser og intensivinnleggelser med influensa begynte å øke rundt uke 46-2022, og nådde en topp i uke 52-2022. Frem t.o.m. uke 34-2023 har det foreløpig blitt rapportert om 5462 innleggelser i sykehus og 193 innleggelser i intensivavdeling. Disse tallene er betydelig høyere enn antallet rapporterte innleggelser under sesongen 2021-2022. Ukentlige antall influensa-assosierte dødsfall toppet seg i perioden uke 52-2022 til 2-2023, og sammenfalt med den høyeste raten av dødsfall uavhengig av årsak i Norge siden 2017.
- 30 % av influensaovervåkingsprøvene innkommet til FHI har blitt helgenomsekvensert. Blant A(H1N1) virus har både A/Sydney/5/2021 (subclade 6B.1A.5a.2) og A/Norway25089/2022 (subclade 6B.1A.5a.2.1 med HA-substitusjonen P137S) sirkulert, men fra midten av sesongen har det vært mest av A/Sydney-gruppen, fordelt på flere ulike undergrupper. Influensa A(H3N2)-virusene har alle blitt kategorisert som 3C.2a.1b.2a.2 tilhørende A/Slovenia/8720/2022 gruppen som har HA-substitusjonen R299K. Alle sekvenserte influensavirus B tilhører B/Victoria slektslinjen og den nyere genetiske gruppen representert av B/Austria/1359417/2021. Blant de sekvenserte virusene er det imidlertid flere undergrupper med ytterligere mutasjoner som har vært vanligst mot slutten av utbruddet.
- Vaksinasjonsdekningen i risikogrupper og blant helsepersonell gikk ned sammenlignet med fjorårssesongen, selv om dekningen blant personer over 65 år holdt seg på omtrent samme nivå (64 %) som i fjor. Vaksinasjonsdekningen blant personer over 65 år var 64 prosent på landsbasis. Antallet distribuerte doser gikk ned med 9 prosent fra sesongen 2021/22. Forbruket i programmet var omtrent 1,2 millioner doser.
- Høypatogene fugleinfluensavirus (H5N1 og H5N5) tilhørende undergruppen 2.3.4.4b fortsatte å bli påvist hos ville fugler i Norge. Høsten 2022 var det to utbrudd av H5N1 i kommersielle fjørfebesetninger. Sommeren 2023 forårsaket slike virus massedød blant krykkjer i Troms og Finnmark, med funn av virus i mindre skala også mange andre steder i Norge. Tilsvarende virus ble også påvist i en revevalp funnet død i fylket. Det har ikke blitt ikke påvist smitte til mennesker, og risiko for smitte til mennesker er vurdert som svært lav.
