Matomgivelser
Metoder og indikatorer for kartlegging og overvåkning av matomgivelser i Norge
Rapport
|Publisert
Rapporten beskriver hva begrepet "matomgivelser" innebærer samt muligheter for og forslag til kartlegging og overvåkning av matomgivelser i Norge.
Hovedbudskap
Denne rapporten beskriver hva begrepet «matomgivelser» innebærer samt muligheter for og forslag til kartlegging og overvåkning av matomgivelser i Norge. Rapporten avgrenses til mat som tilbys i offentlig sektor, markedsføring av usunn mat og drikke, mat i handelen og matpriser. Arbeidet er basert på en gjennomgang av relevant forskning og andre kilder.
Rapporten definerer matomgivelser som de fysiske, økonomiske, politiske og sosiokulturelle sammenhengene hvor mennesker interagerer med matsystemet når de tar valg som omhandler å anskaffe, tilberede og konsumere mat, og omfatter både fysiske og digitale/virtuelle omgivelser. Matomgivelser handler blant annet om hva slags mat som er tilgjengelig for oss, hva den inneholder, hva den koster og hvordan den merkes og markedsføres. Dette er faktorer som kan påvirke befolkningens spisevaner, kosthold og helse.
I arbeidet med rapporten er det funnet flere mulige metoder og indikatorer for kartlegging av matomgivelser. Det er derfor valgt ut noen prioriterte forslag til metoder og indikatorer som egner seg for å kartlegge matomgivelser i Norge
- Matomsorg og -tilbud i offentlig sektor. Det kan gjøres ved å overvåke innkjøpsdata i offentlige anskaffelser av mat, for å undersøke den ernæringsmessige kvaliteten på maten som selges og tilbys i for eksempel skoler og ved ulike institusjoner. Andre indikatorer er kjennskap til og etterlevelse av retningslinjer for mat og måltider.
- Markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år. Det er særlig viktig å overvåke markedsføring i digitale/sosiale medier. I tillegg er det relevant å overvåke markedsføring i matbutikker og i fysiske miljøer hvor barn og unge ferdes (rundt skoler og på fritids-/idrettsarenaer).
- Matomgivelser i handelen. Det gjelder både matomgivelser inne i dagligvarebutikker, hvor man kan undersøke aspekter som plassering, promotering, hylleplass og tilgjengelighet av sunne og mindre sunne matvarer. Det er også aktuelt å undersøke tilgjengeligheten av sunne og mindre sunne utsalgssteder for mat i lokalsamfunn.
- Hvor mye det koster å ha et sunt kosthold i tråd med Helsedirektoratets kostråd, med særlig fokus på sosial ulikhet i kosthold. Det kan gjøres ved å kartlegge og overvåke matvareprisene og undersøke hvor stor andel av median husholdningsinntekt som går med til å kjøpe en sunn handlekurv.
Kostnader av en eventuell kartlegging av matomgivelser i Norge har vært utenfor oppdragets beskrivelse. Det bør gjøres en grundigere planlegging og vurdering av kostnader dersom det skal iverksettes en systematisk overvåking av matomgivelser.
Sammendrag
Innledning
Omgivelsene rundt oss påvirker hvilke matvalg vi tar, som i sin tur har betydning for kostholdet og helsen. Arbeidet for å forebygge sykdommer som påvirkes av maten vi spiser, som fedme og andre ikke-smittsomme sykdommer, kan ikke kun gjøres på individnivå. Man må også se på hvordan samfunnet rundt oss påvirker de valgene vi tar. Et viktig spørsmål er i hvilken grad myndigheter og næringsliv legger til rette for at det skal være enkelt å spise sunt.
De siste 10-15 årene har matomgivelser (food environments) fått oppmerksomhet som en viktig påvirkningsfaktor for kosthold. Matomgivelser er de fysiske, økonomiske, politiske og sosiokulturelle sammenhengene hvor mennesker interagerer med matsystemet når de tar valg som omhandler å anskaffe, tilberede og konsumere mat, og omfatter både fysiske og digitale/virtuelle omgivelser. Matomgivelser handler blant annet om hva slags mat som er tilgjengelig for oss, hva den inneholder, hva den koster og hvordan den merkes og markedsføres. Dette er faktorer som kan påvirke befolkningens spisevaner, kosthold og helse.
Formålet med denne rapporten er å definere og planlegge for kartlegging av matomgivelser i Norge, gjennom å beskrive mulige metoder og indikatorer for dette. Arbeidet er avgrenset til mat i offentlig sektor, markedsføring av usunn mat og drikke, mat i handelen og matpriser.
Metode
Rapporten er basert på en litteraturgjennomgang av metoder for kartlegging og overvåkning av matomgivelser. Det har blitt gjennomført møter med relevante aktører og diskusjonsmøter internt ved FHI. Rapporten tar utgangspunkt i et etablert rammeverk fra det internasjonale nettverket INFORMAS (International Network for Food and Obesity/Non-communicable Diseases (NCDs) Research, Monitoring and Action Support) (https://www.informas.org/).
Resultater
INFORMAS har publisert artikler og protokoller for hvordan matomgivelser kan kartlegges og overvåkes, for alle de fire modulene som er inkludert i rapporten (mat i offentlig sektor, markedsføring av usunn mat og drikke, mat i handelen, matpriser). I tillegg finnes det flere andre metoder som kan benyttes, som ikke ligger under INFORMAS. Det er også funnet eksempler på eksisterende prosjekter og forskning som er egnet til å si noe om matomgivelser i Norge. I rapporten beskrives protokollene som kan brukes, og de mulige tilnærmingsmetodene som kan brukes for hvert område drøftes.
Mat i offentlig sektor
Rapporten har identifisert følgende relevante indikatorer for å kartlegge og overvåke matomgivelser i offentlig sektor:
- Offentlige anskaffelser: Andelen skoler (eller andre institusjoner) som oppfyller ernæringsmessige krav eller anbefalinger ved å vurdere ernæringsmessig kvalitet på innkjøp av mat basert på kostrådene fra Helsedirektoratet og kriteriene for Nøkkelhullsmerket.
- Kjennskap til og etterlevelse av offentlige retningslinjer: Andelen skoler (eller andre institusjoner) som har a) implementert og b) følger retningslinjer/anbefalinger
Markedsføring av usunn mat og drikke
Rapporten foreslår indikatorer for å kartlegge og overvåke hvor mye og hva slags markedsføring rettet mot barn og unge, og som barn og unge eksponeres for, i:
- Digitale/sosiale medier
- Matbutikker
- Fysiske miljøer rundt skoler og/eller idrettsarenaer
Det kan også være aktuelt å kartlegge tilbudsaviser og kundeklubber i matbutikker, markedsføring på arenaer som for eksempel kinoer, influensermarkedsføring, reklame i områder hvor barn ofte oppholder seg, samt apper og nettsider for bestilling av ferdiglaget mat (takeaway og hjemlevering).
Mat i handelen
Rapporten foreslår følgende indikatorer for å overvåke matomgivelser i matbutikker:
- Tilgjengelighet og promotering av sunn og mindre sunn mat i dagligvarebutikker: hylleplass, plassering og promotering (inkludert prisvirkemidler) av sunne og mindre sunne matvarer
- Tilgjengelighet av sunne og mindre sunne utsalgssteder for mat i lokalsamfunn: Antall sunne og mindre sunne utsalgssteder for mat og drikke innenfor et geografisk område
Det kan også være aktuelt å kartlegge apper og nettsider for bestilling av ferdiglaget mat (takeaway og hjemlevering).
Matpriser
Rapporten foreslår følgende indikatorer for å kartlegge og overvåke matvarepriser i Norge med særlig fokus på om et sunt kosthold er oppnåelig for ulike grupper i befolkningen:
- Kostnaden av et sunt kosthold: prisen av en sunn handlekurv, ideelt sett sammenlignet med en mindre sunn handlekurv
- Hvor stor andel av disponibel inntekt må en husholdning bruke for å spise i tråd med kostrådene fra Helsedirektoratet: andel av median husholdningsinntekt som går med til å kjøpe en sunn handlekurv
- Prisen for et utvalg sunne og mindre sunne indikatormatvarer
Det kan også være aktuelt å sammenligne prisen på noen populære takeaway-måltider med tilsvarende hjemmelagde måltider, sammenligne prisen på et utvalg vanlige matvarer og deres sunnere alternativer, og undersøke om en person/familie i en sårbar situasjon har råd til en sunn handlekurv.
Konklusjon
Matomgivelser har stor betydning for befolkningens kosthold, og det er derfor viktig å kartlegge og overvåke hvordan matomgivelser varierer over tid, mellom befolkningsgrupper og mellom geografiske områder.
Rapporten beskriver hvordan følgende områder kan kartlegges og overvåkes: matomsorg og -tilbud i offentlig sektor, markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år, matomgivelser inne i dagligvarebutikker, og hvor mye det koster å ha et sunt kosthold.
Ved å benytte standardiserte metoder og protokoller for å overvåke matomgivelsene på ulike arenaer, er det mulig å sammenligne både nasjonalt og internasjonalt. Det er imidlertid avgjørende at det gjøres en kostnadsanalyse og bevilges økonomiske ressurser dersom matomgivelser skal kartlegges og overvåkes systematisk. Rapporten viser at det allerede har blitt gjort og gjennomføres flere prosjekter som kan si noe om matomgivelser i Norge. Det ville vært hensiktsmessig å samle dette i en nasjonal oversikt.