Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Korsettbehandling ved pectus carinatum»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Korsettbehandling ved pectus carinatum

Metodevurdering

Korsettbehandling ved pectus carinatum: forenklet metodevurdering

Publisert

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en forenklet metodevurdering om korsettbehandling av pasienter med pectus carinatum, også kalt «fuglebryst».

Forside fuglebryst.jpg

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en forenklet metodevurdering om korsettbehandling av pasienter med pectus carinatum, også kalt «fuglebryst».


Kan lastes ned som pdf. På norsk. Engelsk hovedfunn.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2023
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Arentz-Hansen H, Giske L, Stoinska-Schneider A, Chaudhry F, Risstad H, Næss GE.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-363-8

Hovedbudskap

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en forenklet metodevurdering om korsettbehandling av pasienter med pectus carinatum, Tilstanden, som ofte kalles «fuglebryst», kjennetegnes ved at fremre del av brystkassen stikker unormalt mye frem og forekommer hos omtrent 1 per 1500 levende fødte. Mange pasienter med pectus carinatum opplever redusert livskvalitet og økt psykososial belastning.

Pectus carinatum behandles tradisjonelt med åpen kirurgi, men dette er kun aktuelt for et mindretall av pasientene med uttalte defekter. For de fleste med denne tilstanden er korsettbehandling eneste behandlingsalternativ, men dette tilbudet er i dag begrenset til pasienter i Helse Sør-Øst og et fåtall pasienter i Helse Vest. Fagmiljøet etterspør et landsdekkende tilbud om korsettbehandling til denne pasientgruppen.

Effekt og sikkerhet:

  • Vi inkluderte to systematiske oversikter og tre primærstudier. Dokumentasjonsgrunnlaget besto av observasjonsstudier uten Resultatene indikerte at korsettbehandling kan ha positive effekter på korreksjon av brystveggdefekt hos denne pasientgruppen. Studiene var imidlertid heterogene, særlig med tanke på bruk av type korsett og behandlingsprosedyre (inkludert utvelgelse av pasienter, behandlingsregimer, rapportering etc.) og hadde vesentlig metodologiske begrensninger. Det er derfor ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om effekt.
  • Det ble ikke rapportert om alvorlige uønskede hendelser som førte til sykehusinnleggelse i studiene. Andelen pasienter som rapporterte om komplikasjoner lå i de fleste studier mellom 10-17 %
  • I et oppdateringssøk (20.01.23) identifiserte vi én metodevurdering og tre nye studier, men dokumentasjonsgrunnlaget og pasientene var i stor grad overlappende med det vi allerede hadde inkluderte etter første søk. Resultatene fra oppdateringssøket endret ikke konklusjonen. 

Kostnader:

  • Kostandene forbundet med korsettbehandling ligger mellom 37 900 – 43 500 kroner per pasient, sammenlignet med omtrent 200 000 kroner knyttet til kirurgisk behandling. Behandlingen vil være kostnadsbesparende der den erstatter kirurgi. For pasienter som var uten behandlingstilbud kommer korsettbehandling som en merkostnad.

Klinisk erfaring:

  • Basert på klinisk erfaring vurderes behandlingseffekten til å være god.  Fagekspertene har ikke opplevd alvorlige uønskede hendelser og mener at behandlingsmetoden medfører mindre risiko for pasientene enn ved kirurgi. Det anbefales at kirurgi kun skal vurderes hos pasienter som ikke er aktuelle for korsettbehandling.
  • Seleksjon av motiverte og egnede pasienter er avgjørende for å lykkes med korsettbehandlingen, og den startes som oftest mellom 14-16 års alder.
  • Et landsdekkende tilbud om korsettbehandling vil sannsynligvis føre til at flere pasienter ønsker behandling.

Konklusjon:

Det er ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om effekt og sikkerhet ved korsettbehandling av pectus carinatum basert på foreliggende dokumentasjonsgrunnlag. Ifølge klinisk erfaring vurderes metoden til mest sannsynlig å være en nyttig behandling for utvalgte pasienter og kan gi en bedring av psykososiale plager hos en del av pasientene. I tillegg medfører metoden klart mindre risiko for pasienten enn kirurgi. Kostnadene knyttet til korsettbehandling er beregnet til å ligge mellom 37 900 – 43 500 kroner per pasient sammenlignet med omtrent 200 000 kroner knyttet til kirurgisk behandling. Siden pectus carinatum er en relativt sjeldent forekommende tilstand anser vi det som lite sannsynlig at det vil komme forskning på dette området de neste årene som vil styrke dokumentasjonsgrunnlaget vesentlig.