Følgeevaluering av ICDP veiledning for foreldre med ungdommer
Rapport
|Publisert
Rapporten evaluerer en ny versjon av et gruppebasert veiledningsprogram for foreldre med ungdommer, som bygger på International Child Development Programme (ICDP) og Tuning in to Teens (TinT). Den primære læringsmetoden er erfaringsutveksling og refleksjon mellom foreldre, på bakgrunn av korte undervisningssegmenter om hvordan foreldre kan styrke relasjonen med ungdommene sine.
Hovedbudskap
- Rapporten evaluerer en ny versjon av et gruppebasert veiledningsprogram for foreldre med ungdommer, som bygger på International Child Development Programme (ICDP) og Tuning in to Teens (TinT). Den primære læringsmetoden er erfaringsutveksling og refleksjon mellom foreldre, på bakgrunn av korte undervisningssegmenter om hvordan foreldre kan styrke relasjonen med ungdommene sine.
- ICDP Ungdom er tenkt som et universelt helsefremmende tiltak (primærtiltak), men foreldre som opplever større utfordringer med ungdommene sine er overrepresentert i veiledningsgruppene. Hvis det er et mål at tiltaket brukes forebyggende som tenkt, må det gjøres en endring i og økt satsning på brede rekrutteringsstrategier og markedsføring.
- Foreldrene som deltok i vår evaluering er svært fornøyde, både med opplevelsen som deltakere og med veilednings nytteverdi. De beskriver at de har blitt tryggere i foreldrerollen, at de nå er roligere i relasjonen med ungdommene, og at samspillet og kommunikasjonen med ungdommene er bedre. Endringene vedvarer et år etter avsluttet veiledning. Ungdommene er lite interesserte i veiledningen, men enes om at foreldrene blant annet har blitt roligere.
- Funnene tyder på at ICDP Ungdom kan passe tvers av kulturelle skillelinjer så lenge foreldrene har noe botid i Norge, men at det krever bedre tematisering av kultur og kulturelle forskjeller i oppdragelsesnormer.
- Vi ser variasjoner i om veilederne er fornøyde med veiledningsmateriellet. ICDP veiledere spiller en sentral rolle i implementeringen og gjennomføringen av tiltaket, ofte som initiativtagere for etablering av tilbudet på sin arbeidsplass. Å opprettholde deres motivasjon og ønske om å ta i bruk den nye versjonen av programmet er viktig for å sikre en langsiktig realisering av tiltaket.
- Vi anbefaler endringer av veiledningsmateriellet for å sikre bedre konsistens mellom programmet slik det ser ut på tegnebrettet, og slik det gjennomføres i felt. Vi anbefaler at opplegget gjøres mer fleksibelt, gjerne ved å endre manualen til en mal, med flere valgmuligheter for oppgaver, undervisningsinnhold, og pedagogiske tilnærminger. Malen bør øke tiltakets kultursensitivitet ved å inneholde tilpasset materiale for foreldre med mer kollektivistisk bakgrunn.
- Vår studie kan ikke gi svar på om ICDP Ungdom har en positiv effekt på ungdommer, deres foreldre og deres relasjon. Rapportering om høy tilfredshet er svært vanlig i evalueringsforskning, og har ingen sterk sammenheng med tiltakets faktiske effekt. For å undersøke om ICDP Ungdom har positive effekter må det gjøres en (kvasi-)eksperimentell evaluering av tiltaket.
Sammendrag
Innledning
Foreldreveiledning kan styrke relasjonen mellom foreldre og barn. En god relasjon med foreldre har sammenheng med bedre psykisk helse, og kan begrense behovet for kostbare tiltak senere i livet. Ungdomsårene anerkjennes i økende grad som en viktig tid å investere ressurser, ettersom hjernens modningsprosess i tenårene gjør ungdommer sårbare, og samtidig påvirkelige for læring og utvikling. Rapporten evaluerer piloteringen av et forebyggende veiledningsprogram for foreldre med ungdommer. Programmet heter ICDP Ungdom, og kombinerer elementer fra de gruppe- og refleksjonsbaserte veiledningsprogrammene International Child Development Programme og Tuning in to Teens. ICDP Ungdom holdes over 8 gruppesamlinger, hvor foreldrene får noe undervisning, men i hovedsak utveksler erfaringer, og reflekterer over samspillet med ungdommene sine. Rapporten beskriver rekrutteringsprosessen; foreldrene og veiledernes erfaringer fra gjennomføring av veiledningsopplegget; i hvilken grad programmet passer for målgruppa foreldre med ungdommer; og organisatoriske hemmere og fremmere for implementeringen. Vi beskriver foreldrenes opplevelse av tiltakets nytteverdi umiddelbart og over tid, og ungdommenes perspektiv på foreldreveiledningen.
Metode
Evalueringen baserer seg på fokusgruppeintervjuer med foreldre fra fire veiledningsgrupper (samlet 29 foreldre), og spørreundersøkelser besvart av 54 foreldre. Vi gjorde dybdeintervjuer med 8 av ungdommene til foreldre fra disse gruppene. Et mindre utvalg av foreldrene og ungdommer ble intervjuet igjen omtrent et år etter siste veiledningssamling. Ut over dette intervjuet vi 14 veiledere som var med i utprøvingen av ICDP Ungdom, og 28 veiledere har svart på spørreskjema.
Resultater og diskusjon
Rekruttering: Litt under halvparten av veilederne opplever vansker med å fylle opp veiledningsgrupper. Det vanligste stedet for rekruttering er skole/SFO/AKS, og gjennom veiledernes kontakt med foreldre i ulike tjenester. Frafallet er minst blant foreldre rekruttert gjennom veileders nettverk, og det er nesten ingen frafall etter gruppeoppstart. Flertallet av foreldrene deltar for å motvirke forverring av identifiserte problemer hos ungdommene. Nær 80% er bekymret for ungdommen. 61% av foreldrene svarer at de visste lite eller ingenting om hva veiledningen gikk ut på før oppstart. De færreste informerer ungdommene om veiledningen, men nesten alle ungdommene finner ut om veiledningen, ofte tilfeldig. Ungdommene er lite interessert i ICDP, og vet svært lite om programmet. Ingen i vårt utvalg uttrykker negative følelser rundt foreldrenes deltakelse.
Gjennomføring: Omtrent halvparten av veilederne opplever opplæringsmodulen som tilstrekkelig. De som er uenige framhever at elementer hentet fra foreldreveiledningsprogrammet Tuning in to Teens får for mye plass på bekostning av elementer fra Standard ICDP. Flesteparten av veilederne bruker manualen fleksibelt, og trakker veiledningen i retning av en tidligere variant av tiltaket (standard ICDP). Mindre erfarne veiledere er stort sett positive til den nye varianten, men erfarne veiledere foretrekker et mer rendyrket ICDP-format. Sistnevnte savner den meningsskapende dialogen hvor foreldre utvider ungdommenes forståelse av den ytre verden, samt utvidet bruk av erfaringsbasert læring som pedagogisk metode. Mindre erfarne veiledere er fornøyde med manualiseringen, mens erfarne veiledere vil beholde fleksibiliteten fra standard ICDP. Et tydelig flertall opplever manualen som lite kultursensitiv.
Veilederne beskriver at ICDP Ungdom bevarer aspekter ved Standard ICDP som underbygger gode gruppeprosesser. Foreldrene er svært positive til samspillet med andre foreldre, og beskriver et sterkt fellesskap. Cirka 95% er enig/helt enig i at de likte gruppeveiledning; 92% at det var trygt å dele erfaringer. Omtrent 85% er svært fornøyde med veiledernes ledelse av gruppa, og de beskriver veilederne som ikke-dømmende og kompetente ledsagere.
Foreldre og veiledere mener at programmet passer uavhengig av utfordringene hos ungdommene. De opplever også at ICDP Ungdom passer på tvers av kultur, dersom deltakerne har litt botid i Norge eller veileder tilpasser materiell underveis. Veiledere som jobber med tolkede minoritetsgrupper, opplever at innholdet i ikke alltid passer foreldre fra land med oppdragelsesnormer som skiller seg fra de norske. Opp mot 100% av foreldrene enig/helt enig i at filmene og undervisningen var nyttig, og opp mot 90% svarer dette også om egenrefleksjon og gruppeoppgaver. Foreldre og veiledere enes om at mindfulness var minst nyttig. Litt over 80% av foreldrene mot omtrent 45% av veilederne er enig/helt enig i at rollespill var nyttig/fungerte godt.
Nytteverdi: Foreldrene er gjennomgående fornøyd med veiledningsopplegget som helhet. Aller mest fornøyd er de med økt bevissthet på sin egen reaksjon i samspill med ungdommen (cirka 90% er enig/helt enig) og at de i større grad evner å se det positive ved ungdommen (cirka 90% er enig/helt enig). Foreldrene opplever rollen sin som mindre statisk og ensidig, og mer dynamisk etter veiledningen – fra sjef til konsulent og støtte. Omtrent 75% er også enig/helt enig i at de forstår ungdommen bedre, og oftere griper muligheten for kontakt. Omtrent 50% er enige/helt enige i at kommunikasjonen med ungdommen(e) har blitt bedre; at de nå har en nærere relasjon; og håndterer avvisning bedre.
Alle foreldre og veiledere i vårt utvalg beskriver gruppeprosessene som gode, trygge, og nyttige. Vi ser ingen tydelige variasjoner i opplevd nytteverdi eller gruppedynamikk på bakgrunn av kultur eller variasjon i type og nivå på ungdommenes utfordringer. Foreldrene trekker frem store deler av veiledningen som viktig og nyttig, men spesielt læring om sammenhengene mellom ulike temaer: Eksempelvis at egen erfaringsbakgrunn påvirker relasjonsmønster, at relasjonsmønster igjen har mye å si for om foreldre lykkes i å knytte en nær relasjon med ungdommen, og at en nær relasjon igjen er nødvendig for positiv grensesetting. Foreldrene opplever at de nå er mer oppmerksomme, og empatiske i relasjonen med ungdommene, samt mer forståelsesfulle for ungdommens perspektiver. De skildrer en forbedret oppmerksomhet på ungdommens følelser, slik at de kan benytte muligheten for kontakt eller ‘stå i avvisning’ ut ifra behovet ungdommen uttrykker. Flere mener også at de nå har en nærere relasjon med ungdommen, og at de kommuniserer bedre selv om det ikke nødvendigvis er mindre konflikt. Alle skildrer at de er roligere i relasjonen, noe ungdommene sier seg enige i. Ungdommene er imidlertid lite interesserte i, og har ikke tenkt nevneverdig over, at foreldrene går til veiledning.
I kvalitative data trekker foreldrene spesielt frem nytten av å ta en empatisk heller enn sympatisk tilnærming for å støtte ungdommene når de opplever noe vanskelig, og av å beholde roen i krevende samspill. Ungdommene har ikke tenkt nevneverdig over endringer i relasjonen. Ungdommene setter blant annet pris på at foreldrene er roligere og ikke blir like fort sinte eller sure, og noen nevner at foreldrene oppleves som mer tilgjengelige for kontakt. Foreldrene vi fulgte opp omtrent et år etter veiledningen husker og bruker fortsatt mye av ICDP-læringen. Når vi minner ungdommene om hvilke endringer i relasjonen med foreldrene de rapporterte om under første intervju, svarer de fleste at disse har vedvart. Ungdommene har glemt at endringene kan ha sammenheng med ICDP. Vi ser tegn til at endringer i foreldrepraksis ikke nødvendigvis ‘vedvarer’, men heller oppstår og justeres i takt med ungdommenes utvikling.
Organisatorisk implementering: Foreldrene opplever veilederne som svært godt egnet for rollen. Veilederne har gjennomgående minst høyere utdanning av lavere grad, innen helse, sosial og samfunnsfag. 96% er enige eller helt enige i at å veilede grupper med ungdomsforeldre passer deres kompetanse og/eller utdanning.
Et flertall av veilederne opplever at ICDP Ungdom mangler tilstrekkelig forankring i kommuner og organisasjon. Mange av dem er selv initiativtakere for igangsettelsen av tiltaket. En del arbeid ser ut til å gjøres ubetalt i tillegg til en 100% stilling. Gjennomgående etterlyser veilederne bedre rammebetingelser, særlig tid reservert til arbeid med ICDP. Nesten ingen rapporterer om insentiver til å jobbe med ICDP i form av høyere lønn eller mulighet for forfremmelse. Funnene viser også at indre motivasjon ikke er nok til å sikre en langsiktig realisering av tiltaket: 36% er usikre på om de fortsetter som veiledere for ICDP Ungdom i fremtiden, ofte grunnet manglende prioritering i organisasjonen. Veiledernes indre motivasjon er avgjørende for implementering av tiltaket. For en del veiledere ser misnøye med noen av revisjonene i ICDP ungdom ut til å gå på bekostning av motivasjon.
Konklusjon og anbefalinger
Mange av veilederne gjorde endringer for at programmet skulle ligge tettere opp til Standard ICDP. For videre evalueringer er det viktig at tiltaket slik det skisseres og slik det faktisk implementeres henger tettere sammen. Vi anbefaler i hovedsak at opplegget justeres for å passe overens med tiltaket slik det praktiseres i felt. Det vil gjøre programmet mer konsistent, og samtidig ivareta veiledernes motivasjon. Vår anbefaling er å endre manualen til en mal med flere valgmuligheter for ulike oppgaver, undervisningsinnhold, og pedagogiske tilnærminger veilederne kan velge mellom gjennom veiledningsløpet. Likt standard ICDP, foreslår vi å etablere et tidlig og kontinuerlig fokus på hvordan kulturell og erfaringsmessig bakgrunn påvirker omsorg, og hvilke erfaringer foreldre har rundt et gitt tema før det introduseres. Videre anbefaler vi at kursmaterialet og eksemplene som benyttes justeres slik at de blir noe mer relevante på tvers av kultur.
For å finne ut om tiltaket har positiv effekt på foreldre, ungdommer og deres relasjon, trengs forskning som randomiserer (tidspunkt for) veiledning, og sammenlikner foreldre og ungdommer som deltar med en kontrollgruppe som ikke har gjennomført programmet, eller som gjennomfører programmet senere.
Hvis det er et mål at tiltaket brukes universelt, må det gjøres en endring i og økt satsning på bredere rekrutteringsstrategier og markedsføring. Per i dag implementeres tiltaket i tråd med proporsjonal universalisme: Fra en bred rekruttering får en inn en overvekt av deltakere med større behov. Det kan godt tenkes at dette er en mer kostnadseffektiv implementering enn å være tettere på idealet om universell rekruttering.
